Flatbrødmodell

Ok - tenkte å slenge ut dette bildet her på bloggen.
De som kjenner meg, vet jo dette fra før. Men jeg kan jo informere andre lesere om det samme.

Ja, det er meg.

Jeg er 5 1/2 år.

Året er 1985 - pasjeklippen er på plass.

Dette er toppen av min modellkarriere.

Ukedagenes farger

Helt siden jeg var liten har jeg sett for meg de forskjellige dagene i uka med forskjellige farger. For meg var mine fargesettinger av dagene helt innlysende riktige, mens jeg ikke kunne forstå hvorfor andre kunne se på en dag med en helt annen farge. Min søster og jeg kunne f.eks. krangle lenge og vel om hvorvidt tirsdag var rød eller grønn.

Men over til mine farger på dagene:

Mandag: hvit/lysgrå
Tirsdag: rød/vinrød
Onsdag: grønn
Torsdag: gråblå
Fredag: grønn, men mørkere enn onsdag. Av og til er denne også vinrød.
Lørdag: rosa
Søndag: grå/lysgrå

Jeg antar at lørdagen ble fargelagt rundt 5-6 års alder da lørdager var ukens høydepunkt med risengrynsgrøt og godteri, samt at favorittfargen min på den tiden kan avsløres greit. Det var faktisk etter å ha hørt på radioen i dag at jeg kom på denne posten. Reporteren snakket nemlig om dagen i dag,tirsdag, og at den var rød. Hun sa den ikke kunne være grønn, for det var onsdag. Og da tenkte jo jeg at dette var jo litt av et sammentreff, for hun tenker jo akkurat som meg :)

Ferdiland

Min niese, Live, på 4 1/2 år synes det er stor stas å lage egne historier for så å se at disse blir ord på datamaskinen. I julen lot lillejenta fantasien løpe løpsk, mens jeg tastet og dikterte. Her har vi noe av resultatet.

Ferdiland

Det var en gang en liten pike som het Ferdiland. Hun var så vakker og snill som ingen sak. En dag var det en konge med stygg hatt som er rar og dødde i koppen. Egentlig var han en frosk. Da ble Ferdiland redd. Hun så seg ikke helt for og satte seg på en bie. Da ble bien sur og sa ”Ferdiland, du er ikke noe snill!”. Da sa Ferdiland ”du er heller ikke noe snill”. Ferdiland fikk et nytt kjæledyr, padda Lille-padde. Og så levde de lykkelig alle sine dager.

Tann
Det var en gang en Ferdiland-tann som ikke likte å bli sukkersyk. Ferdiland var en prinsesse som likte å bli sukkersyk i tennene. Hver gang Ferdiland spiste sukker, mistet hun en tann og så måtte hun gå til tannlege Perde. Tannlege Perde ga Ferdiland en pose som hun kunne putte tanna i og som hun deretter kunne putte inn i albumet sitt.

Bleikliruggen 1987-2007

Ruggen og meg i Nybusjøen, fra rideleiren i 1993

I dag fikk jeg vite at gamlehesten min ikke lever lenger. Jeg har følgelig vært klar over at det er en tid for alle, men det kom mer følelser enn jeg hadde ventet da jeg først fikk vite det. For de som har lest dagboknotatene til Frikke 16 år, så kan jeg jo si at Ruggen var det eneste levende vesenet som fikk den samme informasjonen som dagboka mi fikk; om ikke mere. Altså var han en viktig støttespiller for en usikker sjel gjennom ungdommens herjinger. Vi fikk ham som føll i 1987 og han var hos oss til 2000. I 1994 fikk vi en bestekamerat til Ruggen, og han het Corniche og var varmblodshest i motsetning til Ruggen som var kaldblods. Ulikhetene til tross, så var disse to uatskillige fra første møte og veldig avhengige av hverandre. Det var derfor spesielt artig for meg og min søster, etter å ha fått papirene på sistehest, å finne ut at begge hestene våre var født på samme dag, 18. juni 1987.

I 2000 ble begge to, grunnet studier, solgt til en familie på en gård i nabobygda. Vi var veldig glad hestene fortsatt fikk være sammen. I dag er begge to borte, noe som er trist, men ganske naturlig. Vi vet de hadde det veldig bra der de var på slutten av livet sitt. Og når tiden var inne, slapp de slakteri, og ble i stedet avlivet i rolige omgivelser der de trivdes best, -på beite med hodet ivrig nede i en gresstust.

Jeg har savnet han mye, gamleruggen er fortsatt ironisk nok stadig en superhelt og livredder i drømmene mine. Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke besøkte ham mer de senere årene. Det er flere år siden sist nå, og akkurat det gnager meg langt inne i hjerterota. Men nå er det for seint. Så nå er jeg bare veldig, veldig trist.

Her er Corniche fremst, mens hodet til Ruggen skimtes helt til høyre.

Men inni er vi like

Ser du skogen for bare trær?

Eller ønsker du et juletre, men synes hele juletrebransjen lukter sprøytemidler og danske pølser?

Jeg falt for for ideen om å la alle trær få muligheten til å bli juletre, tross i former og greiner som avviker fra juletrestandarden.

Juletre fra skogen er et non-profit internetprosjekt hvor helt vanlige trær med særpreg og egenart er fotografert rotfast i skogen, lagt til et kreativt navn, samt lagt ut for salg på hjemmesiden. Av kreative navn kan nevnes Bedre Halvdel, Sissel Gran, Splitter Pine, Tett i Toppen, Gran Prix og Toppløs.

I familien min har vi alltid vært så heldige at vi kunne hente tre fra egen skog, og disse var ofte med både dobbelttopp og ujevn greinvekst. Men da pynten var på, strålte treet like mye som alle de importerte julebuskene, og vi barna syntes det var det fineste juletreet i verden.

Opprinnelig vil jeg tro at man aldri tok de fineste trærne i skogen for juletreøyemed. For disse skulle jo bli bra tømmer en dag, må vite. Så det jeg egentlig håper på, er en renessanse for skakkjørte juletrær :)

Kirkeklubben

Jeg kommer fra bygda, og da jeg var liten var det ikke så mange barn å leke med rundt der vi bodde. Det ble stort sett med lillesøsteren min som var bare ett år yngre. Greit nok det. Men en dag på barneskolen fikk vi besøk i klassen av et ungt par. De het Solvår og Egil og hadde startet kirkeklubb i bygda. De fortalte at alle som ville kunne være med i Kirkeklubben, og at der kunne vi tegne, male og lese bøker. Dette slo jo selvfølgelig jeg og min søster til på. Rene himmelen for oss som ønsket andre å leke med.

Hver onsdag møtte vi opp i kirkestua for å tegne og for å få høre eventyr (les: bibelhistorier). Noen andre barn fra klassen var med de første gangene, men etter tredje uken var min søster og jeg de eneste som møtte opp til kirkeklubben. Vi tenkte ikke noe videre over det, og møtte trofast opp hver onsdag i et par måneder etterpå. At våre lekekamerater nå var et voksent, kristent par, tenkte vi ikke videre på.

Våre foreldre er langt fra spesielt religiøse, og syntes nok det var litt spesielt at småjentene deres så ut til å like denne kristne rammen for lek såpass godt, spesielt når de andre barna i bygda fant det artigere å drive med slalåm, fotball og korps. Det gikk nok også et og annet ertende ord på bygda over de pertentlige frøknene de hadde oppdratt.

Etter et par måneder skiftet møtene i Kirkeklubben fra å være i kirkestua til å være hjemme i huset til dette unge, kristne paret. Det var fortsatt kun min søster og jeg som møtte opp til disse, totalt uvitende om den indirekte, kristne påvirkningen vi fikk gjennom leken vi lekte og eventyrene vi ble fortalt. Og det tok vel ikke så lang tid etter dette at foreldrene våre skjønte "hintet" og sa pent til oss at Solvår og Egil skulle bli en familie, og at vi nå dessverre måtte slutte i Kirkeklubben.

Jeg husker senere at våre foreldre fortalte at Solvår og Egil hadde flyttet til Nord-Norge. Det eneste vi har igjen fra tiden i Kirkeklubben, er et hjemmelaget veggteppe, som vi laget av strie og filt, og som forestiller både palmesøndag, julaften og 17. mai på vår egne sjarmerende måte.

Frikkes frekke ungdom #5

Denne gangen går vi litt lengre tilbake i tid. Frikke er 12 1/2 år og opplever datidens kurtisering som problematisk. Og selvfølgelig har hun sine tanker om dette.

24. oktober 1991

I dag ble jeg spurt av Fredrik. Jeg sa nei.

25. oktober 1991

I dag ringte Kai og lurte på om jeg ville bli sammen med Petter. Jeg sa nei. Det var bare tull fikk jeg vite etterpå.

Søndag 26. januar 1992

I dag ringte Petter og spurte om jeg ville være sammen med Atle. Helt innerst inne ville vel jeg kanskje litt, men jeg takket nei. Jeg sa at jeg trodde det ikke var sant, men Petter sa at det var sant. Jeg visste at det var sant, fordi Atle er på jakt etter ei dame, men jeg synes det er så dumt at når en gutt har spurt den dama han vil være sammen med, så vil ikke dama det, så spør han en annen (som han kanskje ikke liker så godt) Og alltid må jeg være reserve fordi alle gutta vil helst ha Silje som dame, men hun sier nei, og da spør de meg. Det er så jævla dårlig gjort ovefor den siste som blir spurt. Stig hadde ringt til Silje og spurt om Silje ville være sammen med Atlem men hun sa nei. Og da etterpå ringte de til meg. Jeg spurte hvem Tommy var sammen med, og han sa at jeg skulle gjette, men kom ikke på det. Han sa at det var Berit. Nå er det så mange som er sammen med noen så jeg skal lage et skjema over hvem som er sammen.