Je,je....

Deilig med helg. Slappe av og slappe av. Skal på Gand Prix-fest i kveld. Ikke at Grand Prix interesserer meg, men fester gjør det.

Nå er det kultur og kafè i byen. I regnet.

Støtt mobilslakt

Kom over en sak jeg gjerne vil dele med dere som dukker opp her (og det gjelder ikke slakt av den siste Nokia-telefonen):

"Firmaet Mobilslakt AS slakter dyrene der de er. Dette er dyrevern og økologi i praksis - og som gir de beste råvarene. For å fortsette trenger Mobilslakt 150 000 kroner til ei kjølevogn. Oikos tar med dette initiativ til en kronerullingsaksjon for å finansiere denne kjølevogna."

Dette støtter jeg! Er du med?

Ja til flere slakterier, kortere reisevei for dyrene - og ikke minst - ja, til mobile slakterier!

Støtt Norges eneste økologiske mobile slakteri! Sett inn et beløp - stort eller lite - på kontonummer 5081 07 73909. Merk overføringa med kronerulling kjølevogn.

Frikke16 continues...

Her er blant annet beviset på at Frikke16 også hadde skidag i 1. klasse på videregående, altså jeg må korrigere noe av det jeg nevnte i forrige post vedrørende skidag. Av en merkelig grunn var det ikke snakk om gutter denne dagen i mitt liv for 12 år siden, men karakterer som er bedre en 4+ blir fortsatt omhyggelig notert. Ungdomsteateret som Frikke16 er medlem av, har nettopp funnet et teaterstykke de skal sette opp.

Tirsdag 5. mars 1996
Var på kino og så "Waterworld" med Cecilie og Inga.

Onsdag 6. mars 1996
Jeg skulle egentlig ha skrevet mer i går, men jeg sovnet. "Waterworld" var en typisk amerikansk, usannsynlig, dårlig og tvilsom film. I dag i midttimen gikk jeg og Cecilie til byen. Jeg møtte Eline. Nå må jeg begynne å puggge replikker til i morgen. I morgen skal vi ha skidag og jeg skal på fottur i åsa. Yeah! I går fikk jeg igjen tysk-verb-prøva mi og jeg fikk 6. Yeah! Den beste i klassa, tror jeg. I går natt døde bikkja til Anne Kjersti. Stakkars Anne Kjersti. Tror ikke hun har vært på skolen på to dager. Hun har det sikkert fælt. Herregud, det er akkurat som om Ruggen skulle dø. Da ville livet mitt rast sammen. Gud vet hva jeg skulle gjort da. Eline var ganske overlegen da jeg så henne i dag.

Førstemann i vasken!

Nabokatten Panzer har stor forkjærlighet for vasker og rennende vann.

Bleikliruggen 1987-2007

Ruggen og meg i Nybusjøen, fra rideleiren i 1993

I dag fikk jeg vite at gamlehesten min ikke lever lenger. Jeg har følgelig vært klar over at det er en tid for alle, men det kom mer følelser enn jeg hadde ventet da jeg først fikk vite det. For de som har lest dagboknotatene til Frikke 16 år, så kan jeg jo si at Ruggen var det eneste levende vesenet som fikk den samme informasjonen som dagboka mi fikk; om ikke mere. Altså var han en viktig støttespiller for en usikker sjel gjennom ungdommens herjinger. Vi fikk ham som føll i 1987 og han var hos oss til 2000. I 1994 fikk vi en bestekamerat til Ruggen, og han het Corniche og var varmblodshest i motsetning til Ruggen som var kaldblods. Ulikhetene til tross, så var disse to uatskillige fra første møte og veldig avhengige av hverandre. Det var derfor spesielt artig for meg og min søster, etter å ha fått papirene på sistehest, å finne ut at begge hestene våre var født på samme dag, 18. juni 1987.

I 2000 ble begge to, grunnet studier, solgt til en familie på en gård i nabobygda. Vi var veldig glad hestene fortsatt fikk være sammen. I dag er begge to borte, noe som er trist, men ganske naturlig. Vi vet de hadde det veldig bra der de var på slutten av livet sitt. Og når tiden var inne, slapp de slakteri, og ble i stedet avlivet i rolige omgivelser der de trivdes best, -på beite med hodet ivrig nede i en gresstust.

Jeg har savnet han mye, gamleruggen er fortsatt ironisk nok stadig en superhelt og livredder i drømmene mine. Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke besøkte ham mer de senere årene. Det er flere år siden sist nå, og akkurat det gnager meg langt inne i hjerterota. Men nå er det for seint. Så nå er jeg bare veldig, veldig trist.

Her er Corniche fremst, mens hodet til Ruggen skimtes helt til høyre.

Trist

Jeg skulle egentlig poste et morsomt, friskt innlegg nå før helgen - rett og slett fordi jobbuka er ferdig, og nå setter de fleste festhatten på hodet.

Men så kom jeg til å sjekke en blogg jeg pleier å følge med på (her) Bloggen er en bildeblogg om en katt og dens liv. Katten heter Balder og bor i Oslo, og han er en av de skjønneste kattene jeg har sett på bilder og som jeg ikke har møtt i virkeligheten. Men i dag ble dette bloggbesøket heller trist. Balder er ikke mer. Han ble 12 år gammel.

Så her sitter jeg på slutten av jobbdagen og hulker over en katt som jeg aldri har møtt. Det skal sies at jeg pleier å være overfølsom dagen derpå, men dette hadde slått meg rett i hjertet uansett dagsform.

Bildet er fra qw88nb88.wordpress.com

Petter

Dette er en hyllest til en liten sjel som ikke lot konstant motgang stå i veien for å leve et fullverdig liv. Dette er Petter. Den tillitsfulle edderkoppen som tilbragte sitt liv på vår veranda fra ca 15.mai til 15.oktober.

Mang en gang ble hans verk revet ned av uforsiktige beboere. Gang på gang troppet Petter opp for å bygge det opp igjen.

Tenk om alle var som Petter.

Naboens katt

Naboens katt er en liten luring.

Sniker seg inn når vi later som om vi ikke ser han.

Men det er jo vi som er teite. Vi vil jo egentlig ha katt.