Hmfr

Nå hadde jeg tenkt å legge inn et av de kule bildene jeg tok da vi gikk i fjellheimen for et par uker siden. Jeg skulle legge ut bildene av ferske jervespor som fulgte noen like ferske villreinspor. Men så er bildene borte. På en eller annen måte har jeg klart å slette den mappen uten å vite om det. Et rotehode med andre ord. Ikke rakk jeg backup heller.

Sånne ting irriterer meg grenseløst - og litt ekstra nå siden jeg sitter og venter på at bunadsskjorta mi skal bli ferdig med et slags vanish-bad. Dette fordi jeg fant ut at denne ikke var vasket siden i fjor, og at rødvinsflekker ikke blir borte ved et årsskifte. Og jeg vet at også denne kvelden blir sen. I går ble den sen fordi vi hadde lønningspils og vi dro på impuls ut på seiltur fordi en kollega ville ut med båten sin.

Til 17. mai-frokosten har jeg fått oppgaven å lage eggerøre.
Jeg skal knuse egg - masse egg. Slikt er jo litt gøy.

Flatbrødmodell

Ok - tenkte å slenge ut dette bildet her på bloggen.
De som kjenner meg, vet jo dette fra før. Men jeg kan jo informere andre lesere om det samme.

Ja, det er meg.

Jeg er 5 1/2 år.

Året er 1985 - pasjeklippen er på plass.

Dette er toppen av min modellkarriere.

Mens jeg lå på gresset

Foto: privat

Glimt

Glimt fra min dag.
En dag skal jeg lage mms-dagbok fra hver time i løpet av en hel dag. Problemet er at jeg alltid glemmer mitt påtenkte prosjekt i stresset om morgenen, og når jeg kommer på det, har det blitt ettermiddag. Prosjekter er ikke lett.

Nattevandrer

Jeg liker å gå og titte på hus. Fine hus og gamle hus. Spesielt kommer denne lysten over meg når jeg skal gå hjem fra byen etter fest. Da jeg bodde i Trondheim for et par år siden, tok jeg laaaange omveier rundt Bakklandet og Singsaker for å se på hus, før jeg så ved morgenkvisten vendte nesen hjem til senga. Det er intet unntak i Oslo. Masse fine trehus rundt omkring, og Rodeløkka må være byens mest hemmelige og undervurderte sted sånn sett.

Når jeg går der i natten, blind as a bat, småsvevende og entusiastisk på en liten rus, pleier jeg også å ta bilder. Maaaange bilder. Når jeg så våkner opp til skallebank dagen derpå, har jeg i allefall noe morsomt og teit å se på. Rodeløkka kolonihage ble mitt offer i helga. Det var først da jeg fikk bildet inn på datamskinen at jeg så hvor rotete det var rundt i denne hagen. Det hadde jeg glatt oversett i min natterus. Men lyset var fint.

Akerselva var spesielt romantisk vakker denne vinternatten. Sto lenge på Hausmanns bro og bare nøt stillheten - før jeg fant ut at det var på tide å løpe hjem og spise opp pizzaen til søsteren min.

Alderdom, gjenbruk og ørken

Min mormor er straks 80 år og har nettopp kjøpt seg ny leilighet. På lørdag hjalp vi henne med å flytte fra det store, gamle huset til det lille nye bostedet. Problemet oppstår selvfølgelig når ting på 260 kvm skal inn på 60 kvm. Noe må avvike. Det fine med det hele er at jeg har fått mange nyttige og kule ting. To kjoler, sjal, en treamet stålampe fra 50-tallet pluss en del gammelt, koselig kjøkkenservise som jeg forøvrig aldri har kjøpt selv. Er en stor fanatiker av gjenbruk, og fikk derfor en solid gjenbruksdose denne helga. Verre var det da min mormor også lurte på om jeg ville ha noen matvarer hun hadde til overs - ikke ille i seg selv, men med en utløpsdato fra tidlig 90-tall, var dette plutselig veldig uaktuelt.

I dag har det vært en sløvesøndag, men lang forkost med avislesing. Etterpå dro vi på Stenersenmuseet. To utstillinger, moderne norsk kunstfotografi og Equatorial rythms. Foto- og installasjonskunst. Avbildet er et rom dekket med sand med høytalere spredd rundt. Det heter "Deserto" og laget av Paulo Vivacqua. Skyggen er bare meg.

Backupkultur

Digitale bilder - elsk eller hat?

Akkurat nå hater jeg det. I allefall siden jeg har vært elendig på backup, og pc'en er nå død og snart begravet. Herregud, man sier det er så enkelt og greit med disse digitale duppedittene, men jeg føler meg ekstra 50 + når jeg føler arbeidet etter den digitale hverdagen tynger mer enn da jeg jobbet døgnet rundt i mørkerom, eller da jeg ventet gladelig i 2 uker på å få bildene mine tilbake i posten. Det siste relateres til de bildene jeg tok da jeg var 12 år, og som kun var for spesielt interesserte. Fire filmer av gangen med kun hester. Ikke et menneske å se. Som regel var bildene av den samme hesten hver gang også.

Jeg har heldigvis fått utvidet min fotohorisont. Gått på skole og greier. Og synes nå at det å ta bilder er noe av det morsomste og interessante jeg gjør. Derfor har jeg prøvd å ikke tenke for mye på det fatale som skjedde for et par uker siden, nemlig at alle bildene jeg har tatt i år ble borte vekk. Borte vekk grunnet en død pc og en elendig backupkultur.

Det verste er at det er min egen feil. Kan jo ikke skylde på noen andre.

(nå skal jeg gjøre et forsøk på å fikse pc'n, men jeg betaler f.. meg ikke 1200,- kr for at noen bare skal SE på den.... Jeg klarer selv!)