Skam, skam

Selvfølgelig skal flypassasjerene betale for økt oljepris. Hvem andre er det som etterspør superbillige (ofte unødvendige) flyturer?

Billettprisene på fly i dag er en skam. Og det er et rent hån mot miljøet.

Noen venninner av meg har laget en liten side du kan titte på: http://www.sluttafly.no/

Gamle ytterdører

For et par uker siden var jeg med å rev et gammelt hus. Dette er noe som byr meg midt i mot grunnet stor elsk for gamle hus. Men jeg måtte bite i det sure eplet - jeg hadde sagt meg villig til å hjelpe.

Det var slitsomt, for følelsen av å ville ta vare på alt som var der, overskygget arbeidskapasiteten min. Jeg ville redde det som kunne reddes. Alt fra dører, trapp, tapet, gulv, innebygde skap m. m.

Etter mange følelser, greide jeg heldigvis å redde disse. Det er doble ytterdører (tofløyet dør) fra ca 1900. Eller som det heter på fagspråket, det er dørblader. En dør har du ikke før du også har med rammen rundt. Uansett synes jeg de er fantastiske - og selv om de er slitne og trengs å lappes sammen her og der, og selv om jeg ikke umiddelbart har et sted å ha disse - så vil jeg ikke sitte om 20 år og angre på at jeg ikke tok vare på dørene når jeg først kunne. Jeg er dog usikker på stilen på disse selv om de antageligvis er fra 1900. Dersom noen vet noe mer om hva slags stilepoke de kan komme fra, så er jeg evig takknemlig!

Foto: privat

Nedenfor ser dere noen gamle dører som er hentet fra nettsiden http://www.gamletrehus.no/. De er fra Glomdalsmuseet og er fra begynnelsen av sveitserperioden (1860-1920). Dørene fra denne tiden hadde ofte mye av empirens stramme linjer. På nettsiden står det mye nyttig om gamle trehus og stilepokene rundt disse, og siden er et bra bruktmarked for de som kjøpe/selge tilbehør til gamle hus.

Foto: gamletrehus.no

Partyblokka

Det er ikke ofte jeg sitter hjemme en lørdagskveld i leiligheten min. Jeg skjønner nå at det er noe jeg ikke bør gjøre for ofte. For det er på lørdager alle mine naboer har fest. Det er på lørdager hele borettslaget forvandles fra Tertitten til Rio. Alle andre dagene i uka er fritatt for musikk og moro, men på lørdager er det full pupp.

Hylende jentefest rett over meg. Trønderfest med Åge Aleksandersen i kåken ved siden av. Bråkete gutter på plassen utenfor, og generelt mye spetakkel og leven. Bassen durer gjennom flere etasjer noe den gjerne gjør til 5-6 om morgenen.
Og jeg sitter igjen med kun èn følelse. Følelsen av å ha gått glipp av noe.

Jeg vil ikke sitte hjemme på lørdager noe mer.
Det får jeg heller gjøre når jeg blir voksen.

Radiogull

Jeg er ikke i mot NRK, dersom noen trodde det fra posten tidligere denne måneden. Langt derifra - jeg liker NRK veldig godt.

Noe av det som gjør jobbdagen fra kjedelig til mindre kjedelig, er nettradio. NRK har uttallige nettradiokanaler - alt fra NRK Klassisk, NRK folkemusikk, NRK Urørt og NRK Sami Radio, NRK nyheter, NRK feel og NRK flow. Men i dag oppdaget jeg en ny radiokanal, en kanal som jeg tror er min favoritt nå - nemlig NRK GULL .

Denne anbefales for de nostalgiske, og for de som mener alt var bedre før, både når det gjelder musikk og kultur, og dekningen av denne.

"Gull er en retrospektiv kanal som gir deg radiohistorien på nytt gjennom et variert sendeskjema der de fleste sjangre fra radiohistorien er representert. (NRK)"

I dag har jeg hørt på hva som skjedde denne uka i 1958, samt hørt på jazzprogram fra 1994. Hummer og kanari - artig for oss 50+:)

Selvangivelse og perlemor

Noe av det første jeg gjør etter et årsskifte, er å samle inn årsoppgaver, renteoppgaver, statustall, lønnslipper for året som har vært. Jeg graver meg ned i tall, regnestykker og rentekalkulatorer før jeg omsider finner ut hvor mye jeg får tilbake på skatten for året. Dette tallet har jeg stort sett klart før andre normale mennesker får sagt "godt nyttår".

Før var jeg litt flau over dette, for jeg vet jo at de fleste synes dette er et skikkelig ork og ikke minst uutholdelig kjedelig, men nå er jeg ikke lengre flau - for meg er dette artig, konstruktivt og jeg føler jeg får en slags kontroll på livet. Altså dette er en typisk 50+ aktivitet som passer flott inn i mitt liv og hverdag. Dessverre opplever jeg noen ganger at jeg gjør et slett arbeid som gjør at jeg ikke burde stole på meg selv. I fjor hadde jeg f.eks. regnet meg frem til at jeg skulle få igjen 2 000,- på skatten, men så da juni kom, viste det seg at dette beløpet var restskatt i stedet. Litt lang i maska ble jeg selvfølgelig, men det er vanskelig med pluss og minus og sånn.

Tallet var i allefall likt.

Bildet er fra marka ved Tonsenhagen fra Lilloseter. På søndag. Det var visst perlemorskyer på himmelen, men mobilkameraet var ikke helt i perlemorhumør.

Kryssord

Her om dagen kjøpte jeg meg et kryssordblad. Det er første gang i mitt liv at jeg har gjort dette, tross min høye mentale alder. For meg har kryssordene i avisene vært mer en nok til å fylle ordinteressen min. Men da jeg sto i handlekøen på Kiwi denne skjebnedagen, lyste det ene kryssordbladet etter det andre opp min ellers beskjedne synsvinkel. Og ikke minst premiene man kunne vinne var særs lokkende. Tenk å vinne 50 flax-lodd? Eller en stavmikser? Dette var helt klart min dag.

Jeg kommer spent og ivrig hjem for så skuffende finne ut at det hele går jo ikke ut på å løse et kryssord i sinhelhet. Det går ut på å gjette/finne hva løsningsordet i kryssordet skal bli. Du vet de feltene som har fått en farge på seg og skal gi en dypere mening med kryssordet. Dette fant jeg fort ut var urovekkende lett.

Første kryssordet i bladet. Det var bilde av en nyttårsrakett og champange, løsningsordet var på 12 bokstaver. Jeg hadde allerede den siste bokstaven som var N. Jeg tippet "Nyttårsaften" - og sannelig, det var visst rett! Resten av kryssordet ble selvfølgelig ikke noe interessant lenger siden jeg hadde svaret. Jeg går til neste kryssord. Det er bilde av vår King to Be, han som kan mette Marit. Løsningssordet er todelt. 9 + 6 bokstaver. Jeg tar en råsjanse på "Kronprins Haakon". Det er ganske nervepirrende. Kan det være riktig? Jeg sjekker mot noen andre løsningord - og ja! Det er riktig! Jeg er et skritt nærmere et sett med kjøkkenhåndklær og 3 flax-lodd...

Mental alder

Hva skal jeg gjøre når jeg blir 50?

Jeg og kjæresten min, eller kjæresten min og jeg som det korrekt skal være, har en tendens til å gjøre typisk "50+ ting". Hvis du lurer på hva 50+ står for, så betyr det 50 år og oppover, og hvis du lurer på hva "50+-ting" er, så er jeg ikke helt sikker. Men det er vel ting man gjør når en føler seg som om man var 50+. Vi snakker om helgeaktiviteter som kryssord, 20 spørsmål og quiz ved frokosten, skiskyting på tv, Folkemuseet eller en søndagstur på ettermiddagen, så en god middag med påfølgende middagshvil, P2 eller P1 på radioen, vi har konversasjoner om de gode, trygge verdiene, fjellturer, natur, samfunn, lokalhistorie, venner,familie og landbrukspolitikk. Vi har med termos og nistepakke og camper ned på en passende plass.

Det er ingen hemmelighet at jeg har høy mental alder, må du tro. Den kom til syne under et besøk på en nettside som reklamerte: "Test din mentale alder! I dag!". Denne ble dagens populære på skolen. Alle vennene mine ble 21-22 år (som vi var på den tiden), mens jeg slo knock-out på hele testen, med toppscore på 50+. Den gang var det en smule pinlig, i dag er jeg mer reflektert og tar det hele med ro.

Men tilbake til spørsmålet mitt - hva skal jeg da gjøre når jeg passerer 50? Skal jeg for en gang skyld leve riktig i forhold til min passende mentale alder? Eller bør jeg i en alder av 50 gjøre det som 28-åringer gjør og som jeg kanskje ikke fikk gjort som 28-åring? Være seg det å få barn? Eller det å bli utbrent etter noen år i tidsklemma? Eller få billån og å streve med å skaffe barnehageplass?

Nuvel - jeg tror jeg bare fortsetter stille i min lille verden, dog med høy mental alder.

Blues på mandag

Jeg hater mandager.

Har sagt det før, men får ikke uttrykt meg nok om den saken. (ref her)

Men jeg burde bare være fornøyd - fordi jeg er frisk og bor i Norge.

Når man først er syk, er det å bli frisk det eneste som er viktig. Og når en er frisk, er tanken på at en ikke er syk totalt fraværende. Akkurat det siste vil jeg forandre på.

Ok - etter en ørliten refleksjonstanke ble dagen straks bedre, muligens også fordi jeg nå endelig kan dra hjem fra dette stusselige kontoret - etter mange stillesittende, musearmplagende timer.

Kameramann

Noen ekstra observente personer har kanskje lagt merke til linken min over "Været på Stenfjellhytta". Det er ikke det at jeg er så fordømt intreressert i akkurat den turisthytta, men mer angående det været som er der. Linken er et webkamera som viser vær og snøforhold oppe på Hedmarksvidda - altså ikke så langt unna setra vår.

Men her om dagen da jeg skulle sjekke forholdene, fikk jeg kontorkaffen i vrangstrupen. En vinterkledd mann dekket nesten hele kamerabildet - og jeg fryktet sporenstreks at her var det noen som skulle på frekt vis sabotere min daglige "flukt" på fjellet.

Gleden var stor da webkameraet var oppe igjen etter noen dager. Jeg avfeier derfor all forsøk på sabotasje i fjellheimen. Er dog litt nysgjerrig på hvordan dette mennesket klarte å komme seg opp i den høyden. Småfrekt.

Backupkultur

Digitale bilder - elsk eller hat?

Akkurat nå hater jeg det. I allefall siden jeg har vært elendig på backup, og pc'en er nå død og snart begravet. Herregud, man sier det er så enkelt og greit med disse digitale duppedittene, men jeg føler meg ekstra 50 + når jeg føler arbeidet etter den digitale hverdagen tynger mer enn da jeg jobbet døgnet rundt i mørkerom, eller da jeg ventet gladelig i 2 uker på å få bildene mine tilbake i posten. Det siste relateres til de bildene jeg tok da jeg var 12 år, og som kun var for spesielt interesserte. Fire filmer av gangen med kun hester. Ikke et menneske å se. Som regel var bildene av den samme hesten hver gang også.

Jeg har heldigvis fått utvidet min fotohorisont. Gått på skole og greier. Og synes nå at det å ta bilder er noe av det morsomste og interessante jeg gjør. Derfor har jeg prøvd å ikke tenke for mye på det fatale som skjedde for et par uker siden, nemlig at alle bildene jeg har tatt i år ble borte vekk. Borte vekk grunnet en død pc og en elendig backupkultur.

Det verste er at det er min egen feil. Kan jo ikke skylde på noen andre.

(nå skal jeg gjøre et forsøk på å fikse pc'n, men jeg betaler f.. meg ikke 1200,- kr for at noen bare skal SE på den.... Jeg klarer selv!)