Butikkvindu

Hver dag, når jeg venter på bussen hjem fra jobb, blir jeg stående å nyte butikkvinduene til "Norway Designs".

Og sånn går no dagan.

Smekk over fingrene...

.... til Christian Grønli i Ving Norge. Han mener pakketurer med tog "handler mer om en miljøgimmick enn noe som virkelig ganger miljøet".

Hvordan kan det å reise med tog være en miljøgimmick sammenlignet med å ta fly samme veien. Dette er for meg helt uforståelig. Jeg, som mange andre, har etterspurt et utvidet og alternativt reisetilbud med tog i mange år. Nå, når noen endelig har begynt å tenke i de baner, blir det slått opp som negativt. Jeg gir meg over.

Denne mannen må ha falt oppi en gryte inneholdende 2 kg dumhet, 2 ss. arroganse og 5 dl taktløshet.

gimmick
gimmick el. gimmik m1 (utt gimmik; eng., fra am. slang) i medier og reklame: påfunn, knep for å vekke oppmerksomhet

Prosit

Jeg sitter på bussen hjem fra jobb og klokken er vel rundt 17. De som kjenner til 31-bussen mot Grorud på disse tider, vet at den er smekk full - full av mennesker, men mest smekk full av Lidl-poser og gigantiske barnevogner. Uansett så har jeg et vindussete og er fornøyd med det. Jeg må nyse - og jeg nyser. Tenker ikke mer over det. Sitter der i min egen, lille verden. Tenker tanker som ingen ser. Men var det ikke noen som sa noe? Hørte jeg ikke et eller annet etter jeg nøs? Jo, det var da virkelig "prosit" jeg hørte? Mannen som sitter ved siden av meg er den skyldige. Men så vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg kunne sagt "takk" dersom jeg hørte han si prosit med en gang -men nå har det gått såpass lang tid, at det å plutselig si "takk" virker merkelig. Det ender med at jeg sitter helt stille, skammer meg, og later som om jeg ikke hørte det.

Jeg tenker over det med prosit. Det er jo ingen nordmenn som sier dette. Det er vanlig i andre kulturer. Man er høfligere med hverandre. I USA har det gått sport i dette. Da jeg var der, ropte de fra andre siden av lokalet, "Bless you!", da jeg tok meg sel vi å nyse i en butikk. Jeg tenker også på min amerikanske foreleser på universitetet her i Norge. Han avbrøt forelesningen sin med et høyt og tydelig "Bless you" hver gang en av studentene i salen nøs. Du kan jo tenke deg selv hvordan forelesningene var i den verste høysnuesesongen. Jeg husker jeg satt og holdt igjen nysen min så lenge jeg kunne i de forelesningene. Det tok vekk all konsentrasjon fra tavla.

Men så til dette ordet som omtrent ingen bruker i dag:

prosit
prosit interj (lat., eg 'må det være til nytte') utrop til en som nyser

Legg merke til ordet "utrop". Så man skal faktisk rope det ut til tilfeldige som nyser? Jeg lar meg stadig forbause.

utrop
utrop det å rope ut, kortvarig rop komme med et forbauset u-

Ekstremt nærsynthet

Jeg sitter på t-banen, i en av disse nye vognene med seter langs sidene. Jeg oppdager en tikkende lyd som kommer nærmere - og plutselig står en kvinne med blindestokk rett foran meg. Så stikker hun mer eller mindre denne stokken rett inn i magen min.

-Au!

-Oj - beklager. Sitter noen der?

- Ja

- Er det ledig ved siden av deg?

- Ja, det er det. Jeg kan ta ned setet for deg.

- Tusen takk!

Jeg hjelper kvinnen på plass og jeg tenker ikke noe mer over henne eller situasjonen inntil mitt skråblikk oppdager at hun har en mobiltelefon i hendene. Jeg tenker hun kanskje har en blindetelefon, og nysgjerrig som jeg er går skråblikket mitt over til et vanlig blikk og jeg tar meg selv i å se ned på dette elektroniske verktøyet hennes. Stor blir overraskelsen da det viser seg at mobilen er en helt vanlig en. og hun sitter og ser på bilder, altså mms, samt leser og skriver vanlige tekstmeldinger. Jeg undrer meg. Men før jeg får undret ferdig, skal hun av - tar frem blindestokken - og tikker videre med denne av sted.

Om hun ikke er svaksynt, så ser jeg klart fordelene med å late som - og dermed være garantert en sitteplass. Men jeg tror selvfølgelig ikke det. Hun må bare ha vært ekstremt nærsynt. Beyond colabunn-briller lizm.

Paranoid

Etter en lang dag med flytting av min mormor, tar Erik og jeg trikken hjem sent lørdag kveld. Det er relativt fullt og livat på trikken, mange som skal ut eller hjem for å ha det gøy. Midt blant disse sitter en mann. En mann som tydeligvis ikke vil synes. Mannen er høy og tynn med masse grått krusehår samt en lang grønn cordfløyelsfrakk. Sikkert 50+. Han sitter og holder febrilsk busstabellen sin tett foran ansiktet. Denne mannen tror han ikke synes, men han synes som bare det.

Han er rastløs, han begynner å gå og småløpe frem og tilbake i trikken med denne busstabellen foran ansiktet og øynene. Han ser redd ut. Han ser ikke helt beregnelig ut - kall det lunefull. Alle på trikken har lagt merke til ham. Jeg får en følelse av et vilt dyr som er stengt inne. En ganske ekkel følelse. Da vi går av trikken merker jeg at jeg blir lettet av at han ikke går av på samme sted som oss.