Livet blir ikke helt slik en tror

Helga ble ikke på Nordmøre. Det ble heller ingen kulturfestival.

Et brått og uventet dødsfall nært i familien har snudd alt opp ned.
Ting blir ikke lenger helt det samme.

Jeg har vært hjemme fra jobb. Hele familien har vært samlet. Vi har grått til det ikke fantes tårer igjen. Vi har ledd over alle de artige historiene vi har felles. Det er i slike tilfeller man prisgir den familien en har.

Skam, skam

Selvfølgelig skal flypassasjerene betale for økt oljepris. Hvem andre er det som etterspør superbillige (ofte unødvendige) flyturer?

Billettprisene på fly i dag er en skam. Og det er et rent hån mot miljøet.

Noen venninner av meg har laget en liten side du kan titte på: http://www.sluttafly.no/

Trivelig og sjarmerende....

... skrev megler om dette salgsobjektet i Hamar. Jeg skal aldri stole på en boligmegler.

... og hva er greia med å matche gardinene på badet med fargen på stueveggen?

...og svaret

Hei.
Takk for din henvendelse.
Du er nå reservert i vårt reservasjonsystem. Det vil ta ca. 3 uker før det trår i kraft. Gjør også oppmerksom på at andre firmaerleverer ut reklame.

Aftenposten ønsker deg en fin dag!
T. C.
Aftenpostens Kundesenter


Noen som vet hvilke "andre" firmaer dette kan være?
Synes vel 3 uker var vel lang tid for å la være å gi meg reklame, men sånn er det vel med effektivitet, kalkulerte inntekter og slikt.

Anbefaler forresten alle til å gå inn på www.neitakk.no for å skrive under en kampanje mot uadressert reklame. Målet er å heller få til en ordning der man aktivt må si "ja, takk!" dersom man vil ha denne papirmengden i hus.

Kjære Aftenposten

Jeg har sett meg nå kraftig lei på reklame som blir lagt på døra mi nesten hver ettermiddag. Om morgenen kan jeg til nød godkjenne det så lenge det er innstikk i avisa mi, men å få lassevis med uønsket og unødvendig reklame slengt på døra i løpet av dagen, ser jeg på som mildt sagt provoserende.

Jeg har navnelapp på døra og jeg har reservert meg mot uønsket reklame. Jeg ser derfor ingen grunn til at jeg skal måtte ta i mot alt dette, og regner med dette vil opphøre umiddelbart.

Med vennlig hilsen
Frekke Frikke

Er det håp?

Fant dette tilsynelatende koselige trehuset på Finn.no. Men et nærmere øyekast viser at dette huset er vandalisert på det groveste. Det første som bør gjøres er vinduene. Få inn tidsriktige sådan. Det andre er det innvendige. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Men jeg blir bare trist inni meg.

Innvendig. Noen som sikker synes dette er fint, men i forhold til husets opprinnelse får jeg bare vondt.

Partyblokka

Det er ikke ofte jeg sitter hjemme en lørdagskveld i leiligheten min. Jeg skjønner nå at det er noe jeg ikke bør gjøre for ofte. For det er på lørdager alle mine naboer har fest. Det er på lørdager hele borettslaget forvandles fra Tertitten til Rio. Alle andre dagene i uka er fritatt for musikk og moro, men på lørdager er det full pupp.

Hylende jentefest rett over meg. Trønderfest med Åge Aleksandersen i kåken ved siden av. Bråkete gutter på plassen utenfor, og generelt mye spetakkel og leven. Bassen durer gjennom flere etasjer noe den gjerne gjør til 5-6 om morgenen.
Og jeg sitter igjen med kun èn følelse. Følelsen av å ha gått glipp av noe.

Jeg vil ikke sitte hjemme på lørdager noe mer.
Det får jeg heller gjøre når jeg blir voksen.

Spa meg her - og spa meg der

Leser i lørdagens Aftenposten om noen damer som skal starte spahotell langt inne i de dype skoger i Rømskog.

Spahotellet ligger ved en sjø.

Sjøen heter Vortungen.

Fisefine damer liker ikke navnet på sjøen.

Fisefine damer liker ikke å si navnet på sjøen.

Det passer lizzm ikke helt inn.

Vi kaller sjøen for Zen-sjøen i stedet...... Jaaaaa........

Moralen er: Putt fingern i jorda.

Mitt frekke liv for 12 år siden

Jeg blir flau på egne vegne. Kynisme og hovmod regjerte på disse tider. De innerste destruktive tanker blir som regel avslørt i dagbøker.

Onsdag 31. januar 1996
Fy, faen jeg er så dum. I går klarte jeg atter en gang å sovne fra dagboka. Så nå, når jeg skulle skrive, lå den midt på senga. Hvem har ikke lest i den, mon tro? I dag hadde jeg matteprøve. Jeg merka med en gang at jeg ikke hadde lest nok på den, men jeg tror jeg fikk sånn halvveis til den siste oppgave, som visstnok var den vanskeligste. Trude hadde den selvfølgelig feilfri. Hun får sikkert 6, den sure grisen. Jeg blir gal av Karin. Jeg orker ikke være med henne mer. Ingunn har overlatt henne til meg. Merra!Det eneste problemet er at da har jeg ingen andre å være med på skolen enn Cathrine, men det gjør ikke meg noe. Stakkars Karin, hun hadde hengt seg dersom hun leste dette.


Torsdag 1. februar 1996
I dag var Cathrine og jeg på kino. Vi så "Farinelli - kastraten". Handlet om en sanger som var kastrert. Bra, faktisk! Fikk igjen matteprøva som jeg hadde i går. Fikk 5+, yeah! Elin Hansen har begynt i klassa mi. Hun skal ta opp igjen norsk, matte og naturfag. Hun strøk i fjor. Det er bra gjort! (ironi). Cathrine fortalte at en gang hadde hun vært alene hjemme. En helg sikkert. Da hadde Øystein vært der og de hadde lagd pizza sammen. Heldige Cathrine som kjenner Øystein så godt. Siri flyttet for seg selv i dag. Hun skal sikkert ha innflytningsfest. Da blir nok ikke jeg bedt, hvorfor skulle jeg det?

Tvilsomme signaler

Jeg hadde det ikke enkelt i dag tidlig.

Kroppen ville som vanlig ikke opp, men i dag ga den også noen andre signaler. Jeg tror den ikke var helt sikker på om den var syk eller ikke.

Lenge lå jeg og bare kjente. Var jeg litt sykere enn i går? I går kveld frøs jeg jo, og jeg hadde vondt i halsen og nøs annenhvert minutt. Hmm... Jeg måtte kjenne etter. Jeg frøs ikke lengre (jeg lå jo under en veldig varm dyne), jeg kjente jo at jeg fortsatt hadde vondt i halsen, men jeg hadde ennå ikke fått kaktushals. Vondt i kroppen har man jo om morgenen uansett, tenkte jeg.

Etter mye diskusjon innad, seiret den dårlige samvittigheten min som jeg hater så intenst noen ganger. Jeg bestemte meg altså for å dra på jobb. Jeg vet ikke om det var lurt. Jeg sitter på et varmt kontor i ullklær og fryser og har vondt i kroppen. Hva skjedde? Jeg fant ut at jeg hadde nok glemt testen.

Hvilken test, spør du?

Jo, de gangene jeg tviler på om jeg er syk, må jeg ta en test på meg selv. Jeg stiller meg følgende spørsmål: "Har du lyst på kaffe?" og "Har du lyst på vin?" Hvis jeg ikke vil ha noen av delene, er jeg som regel syk - og nå vil jeg ikke ha noen av delene, så da er jeg antageligvis litt syk.

Jeg vil kun ha varm melk med honning.

Alla vil til himmelen....

I dag er det bare en trist dag på jobb. En god kollega døde i natt, og det er vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Vi er bare triste.

The last victim of Lisensmannen

Aaaaargggghhhh!!
Så utroooolig irriterende. Faen.

Jeg tar ikke telefoner med skjult ID. Jeg har brent meg så mange ganger på tvilsomme telefonselgere og annet pakk at jeg har satt en regel at de som ikke er redelige med å vise hvem de er, de får heller ikke snakke med meg.

Jeg aner derfor ikke hvorfor jeg mistet hodet og dermed tok telefonen nå.

Det var skjult nummer.

Jeg skulle akkurat til å gå fra jobb.

Jeg var sulten som en hest.

Det var NRK.
Faen.

Og jeg som hadde tenkt på ærlig vis å betale lisensen i år slik at vi slapp dette året å sitte i mørket og be alle vennene våre om ringekoder på ringeklokka slik at vi sparte de pengene det koster for å ha tv i dag.Men nå ble jeg regelrett tatt på senga - det var som å snakke med en eldre, belærende lektor som visste alt du hadde gjort galt og jeg klarte ikke på noen som helst måte å lure meg ut av det nettet jeg var fanget i. Han klarte til og med på en eller annen finurlig måte å finne ut at jeg hadde hatt TV'n såpass lenge at jeg får regning for deler av 2007 også. Jeg følte meg regelrett avskrellet. Rått og brutalt høvlet over med en sløv potetkreller.

Det var vel kanskje til pass for meg. Men det passet overhodet ikke i dag.

Trist

Jeg skulle egentlig poste et morsomt, friskt innlegg nå før helgen - rett og slett fordi jobbuka er ferdig, og nå setter de fleste festhatten på hodet.

Men så kom jeg til å sjekke en blogg jeg pleier å følge med på (her) Bloggen er en bildeblogg om en katt og dens liv. Katten heter Balder og bor i Oslo, og han er en av de skjønneste kattene jeg har sett på bilder og som jeg ikke har møtt i virkeligheten. Men i dag ble dette bloggbesøket heller trist. Balder er ikke mer. Han ble 12 år gammel.

Så her sitter jeg på slutten av jobbdagen og hulker over en katt som jeg aldri har møtt. Det skal sies at jeg pleier å være overfølsom dagen derpå, men dette hadde slått meg rett i hjertet uansett dagsform.

Bildet er fra qw88nb88.wordpress.com

Blues på mandag

Jeg hater mandager.

Har sagt det før, men får ikke uttrykt meg nok om den saken. (ref her)

Men jeg burde bare være fornøyd - fordi jeg er frisk og bor i Norge.

Når man først er syk, er det å bli frisk det eneste som er viktig. Og når en er frisk, er tanken på at en ikke er syk totalt fraværende. Akkurat det siste vil jeg forandre på.

Ok - etter en ørliten refleksjonstanke ble dagen straks bedre, muligens også fordi jeg nå endelig kan dra hjem fra dette stusselige kontoret - etter mange stillesittende, musearmplagende timer.

Først meg selv, så meg selv....

Som noen vet, var jeg ute og reiste i helgen - og jeg tok fly. Slike som du ikke får egen seteplass på, men som hvor du kan altså sette deg hvor du vil. En i utgangspunktet veldig grei ordning, men nå ble jeg mer eller mindre oppgitt.

Hva er det med nordmenns intense trang til å beinfly foran alle andre for å få "best" plass på flyet - og hva er det med de samme folkene som blir irriterte og frekke dersom du, som fikk sete ytterst fordi du kom sist inn, ikke reiser deg opp og presser deg ut det forteste du kan når flyet såvidt har landet?

Dette skjedde med meg nå i helgen - og det gespensteret som yppet frempå om jeg ikke snart skulle løfte rumpa og tvinge meg inn i en vegg av køventende, fikk et blikk som kunne fryst helvete.

Makan.

Frekt

BIldet er fra Edinburgh denne helga. Foto: Privat

Religionsidioti

EU foreslår at Norges 90 år gamle påbud av bedøvelse før slakting av dyr, skal oppheves. Dette fordi dagens ordning visstnok kan ses på som et brudd på menneske- rettighetene i forhold til jøder og muslimer. De krever nemlig at dyret skal være levende og i full bevissthet når det skal slaktes.

"Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Menneskerettighetserklæringen, Art 18.

Jeg gir meg ende over - de sier menneskerettigheter?

Det er dyrs rettigheter vi snakker om.

Hva om noen tok opp igjen gamle religionsskikker med å ofre både hushjelp og kone når husfar takket for seg. Skulle prinsippene for religionsfrihet tillate dette da? Nei, da ville prinsippene om "rett til liv" overgå prinsippet om religionsfrihet. Og godt er jo det.

Til nå hadde dyr i de fleste land rettigheter som hindret at de led unødig ved slakting. Eitkk og fornuft ser ut til å være totalt fraværende i de nye bestemmelsene.

Dette er religoinsidioti på sitt beste.

Så dette er livet?

Hvor mange timer, dager og uker går jeg på samlebånd. Stress, stress. Dårlig tid, dårlig samvittighet. Som gir en gnagende irriterende følelse som rammer alt man gjør i løpet av dagen. Jeg er ikke glad i stressende morgener og monotone dager - dessverre er jeg utrolig flink til å skape akkurat disse.

Dumdidum #2

Trist hyllest
I dag går en hyllest til Atle Karlsen (lengst til høyre)
Han takker for seg etter 18 år i DumDum Boys.

Så var det bare fire igjen.

Hører noen bønnene, drar noen i trådene
- har engler vinger, eller flyr de med hendene

sukk...

Argh.... jeg hater mandagmorgener.

Egentlig en stor motstander av tidlige oppvåkninger uansett dag, men mandagmorgener slår alt. Det er som regel mørkt og trist ute - og tanken på at man har hele uka på jobb foran seg med masse møter, frister, dill og dall som skal være i boks før neste herlige helg, er uutholdelig. Puh... blir sliten før jeg kommer meg opp.

Snooze-knappen på vekkerklokka er både min venn og min fiende. Sover i 6 minutters intervall - men blir så brutalt vekket av skjærende ulelyder. Skulle ikke vært lov.

Mine morgener bærer preg av mørke.... jeg snakker ikke med noen, smiler ikke, gir ingen tegn til kommunikasjon..... inntil kl 10.00 - DA skifter humøret mitt som en flodhest snur på femøringen. Ikke at jeg blir sprudlende, akkurat - men kan i allefall gi lyd fra meg.

Jeg vet jeg har et lite problem - burde jo våknet med hopp og glede fordi jeg bor i Norge og fordi jeg er frisk. Men hodet er nedstemt.... Jeg mistenker meg selv i å ha kroniske morgendepresjoner.