Og riket er mitt

Bak bjørkeklyngen midt i bildet er barndomshjemmet mitt.
Godt å ha noe å komme tilbake til.

Livet blir ikke helt slik en tror

Helga ble ikke på Nordmøre. Det ble heller ingen kulturfestival.

Et brått og uventet dødsfall nært i familien har snudd alt opp ned.
Ting blir ikke lenger helt det samme.

Jeg har vært hjemme fra jobb. Hele familien har vært samlet. Vi har grått til det ikke fantes tårer igjen. Vi har ledd over alle de artige historiene vi har felles. Det er i slike tilfeller man prisgir den familien en har.

Pustehull

Frekke Frikke foretrekker friske fotografier, for foreløpig forekommer Frikkes ferie i fremtiden.

Kunst, ballett og krig

I disse dager er jeg hva man kan kalle gressenke, passiv tilskuer, pålagt selskap - og den som får spørsmålet på hvorfor det ikke var offside, eller hvorfor det faktisk var det, uten å ha noen forutsetning for å svare på det spørsmålet.

Det er EM og det merkes godt. Fra å ha en tilværelse der vi kan finne på hva som helst til hvilket som helst tidspunkt, er nå dagens gjøremål satt opp i forhold til kamper, repriser, omtaler og før- og etter kampsnakk. Jeg vet det er for en begrenset periode, så jeg tar det med ro. Når jeg forteller at jeg skal ut og se Sex og singelliv-filmen i morgen med noen venninner, stønner han høyt og sier at han måtte minst hatt 4000 kr for å dra å se en slik film når det går så spennende kamper på tv. Helt greit, tenker jeg. Jeg hadde vel i utgangspunktet ikke sett for meg at han skulle være med.

Men av og til kan det jo være riktig så underholdende å være denne passive tilskueren, som blir tilskueren av tilskueren. F.eks ved et av målene i dag. Da Nederland klarte å senke Frankrike 4-1, utbrøt han høylytt sin store fascinasjon over fotballspillet:

"Fotball har alt! Det er kunst! Det er ballet og det er... krig!"

Overraskelser

Når man trodde livet ikke kunne bli mer rutine og forutsigbart, så dukker det plutselig opp en mulighet som gjør at en del snus på hodet, og hodet tenker helt nytt. Noe skjer på jobben, jeg kan ikke si så veldig mye om det, men arbeidsdagen min vil nok bli forandret i løpet av sommeren. Spennende!

Derfor er også aktiviteten her på siden litt laber for tiden. Ikke bare av naturlige årsaker som sløvhet, sol og utepils, men litt mer "hvor vil jeg videre".

I kveld er det Foo Fighters for frøkna i Frognerbadet.

Foto: SCANPIX

Gud, den mannen er kjekk. *fniiiiis*

Hva vil du fjerne fra ansiktet?

Ørnenese? Utstående tenner? Grå stær? Rynker?
Vi fjerner det fra ansiktet ditt for 150 kr.

Lille tomat

For de som husker denne.......

...så er resultatet nå dette!

Glad laks

Bildet er fra elvekanten til Driva. En tidligere stor lakseelv i Møre og Romsdal, men nå infisert med gyrodactylus salaris. Men dersom du kunne tenkt deg andre ting på stanga enn laks, f.eks 180.000 kr, så er det denne elva du skal besøke :)

Allergi, schmallergi?

I fjor vår og sommer var jeg syk annenhver uke. Med konstant forkjølelse. Jeg hostet, nøs og var generelt tufs. Etter mye masing fra venner som er befengt med allergi (takk, Magnus), så gikk jeg til legen for å sjekke om dette faktisk kunne stemme. Joda - jeg har allergi. Som bare pokkern. Jeg slo omtrent ut måleren for hvor høy bjørkeallergi det går an å ha - samt at jeg slo sterkt utpå burot også.

Derfor var jeg spent i år hva som ville skje.

Ingenting har skjedd.

Jeg har ikke tatt allergimedisin.

Jeg har ikke vært syk.

Jeg nyser når jeg lukter på pepper.

Jeg hoster kun når jeg snakker og spiser (les: sluker mat) samtidig.

Dette synes jeg er merkelig.

Har jeg helbredet meg selv?

Og sånn går no dagan

Jeg har tjent en del penger i det siste, sånn utenom lønna i jobben altså. Jeg har ikke stått i Skippergata, solgt klær på Ebay eller vasket tagging på vegger (aner ikke om noen tjener på det?), men den uforutsette inntekten er et resultat av ærlighet samt en interesse for å kunne bidra til forskning og statistikk. Skjønner du ikke helt hva jeg mener? Da kommer nærmere forklaring her:

Først til forskning og statistikk: Jeg har meldt meg som frivillig til å være med i forskjellige forbrukerpanel, være seg fra vanlige spørreundersøkelser på nettet og telefonintervju til gruppe- og enmannssamtaler. Dette har ført til at jeg har snakket meg varm om alt fra godteri til fiskemiddager. For dette tilsammen har jeg fått ca 3000 kr. I gavekort. Som kan brukes på nesten alle vanlige, kommersielle butikker i byen.

Så til ærligheten min. Den er ikke alltid i funksjon, men på 17. mai gjorde jeg tydeligvis noe rett. Jeg fant en bunadsølje like ved der jeg bor. Sølja var særdeles stor, og må ha vært verdt en del. Jeg ventet litt for å se om eieren kom tilbake for å hente den. Men ingen kom, og jeg så ingen som var på leting. I de påfølgende dagene ble lapper hengt opp og annonse i avis satt inn. Noen ringte, men det var tydeligvis feil sølje jeg hadde. Inntil ca en uke etterpå - da ringer en ung jente og kan beskrive søljen i detalj. Sjelden jeg har sett en så glad og lettet jente da hun fikk se den. Det var hennes. Noen dager etterpå lå det et kort i postkassen med finnerlønn, og på kortet skrev hun at verden hadde vært et bedre sted med flere mennesker som meg.

*smelt*

Ikke at jeg tror noe på hva hun sier. Jeg vil ikke ha flere som meg her i verden. Det blir for komplisert.

Taggeveggen er forresten fra Rosenhoffgata, men de ser vel like ut overalt her i byen.

Leamus

Jeg har hatt konstant leamus i det venstre øyenbrynet mitt i dag. Nå begynner jeg å bli lei.

Kanskje det har noe med at jeg har blitt bedt på grillfest med Eldar Vågan som underholdning. Jeg husker jeg var så musunnelig på øyebrynbeherskelsen hans da jeg var liten.

Leamus:

Leamus er en ufrivillig sammentrekking i det vi kaller tverrstripet muskulatur som vi normalt har kontroll på. Det er meget vanlig å ha leamus rundt øyet, og da særlig på øvre øyelokk. Vi kaller dette fasiculasjoner, og det kan sees mange andre steder på kroppen som på munnen, lårmuskulatur, legger, eller fingre, uten at det er farlig eller er et tegn på sykdom. - NRK.no

Og nå til det morsomme:¨

"Leamus er et typisk aktivitets- og stressymptom. Noen kan oppleve å få det etter en lang dag på jobben med mye stress"

- Hahahaha! Jeg ler meg skakk.

Det er ikke lett

...å være gatemusikant i dag.

I følge politiet holder medarbeiderne i en butikk i Hamar på å bli fullstendig gale av en svært ensformig og monoton lyd fra en gatemusikant. De butikkansatte tilkalte derfor til slutt lovens lange arm for å ikke miste besinnelsen.

Politiet legger til at de mistenker musikanten for å ha et noe begrenset reportoar.

Foto: Tinna Gudmundsdottir/Dagbladet

Hvorfor ha blomsterpotter...

... når man har tomat?

Frokost, film og venting

Hånden min over et respatexbord mens vi venter på pizza. Pizzaen spiser vi fordi vi venter på en film. Vi så "Den andre siden" i går. Jeg synes den var veldig bra, Erik syntes den til tider var litt langtekkelig. Det var egentlig det eneste nyttige vi gjorde i går. 17. maifeiringen ble for hard til noe annet.

Feiringen av nasjonaldagen gikk med brask og bram. Champagnefrokost med gode venner på dagen og så middag på kvelden med andre venner. Bunaden ble værende på hele tiden - fikk liksom aldri tid til å skifte. Under er bildet fra frokosten. Bente har mye av æren for den. Jeg fikk skryt av eggerøren min (ikke avbildet av en merkelig grunn) - og føler jeg herved kan si at jeg kan å lage eggerøre.

Ned til bussen

... spankulerte denne flotte karen foran meg.

Sånn til informasjon for de som lurer :)

Jeg er en bonde i byen

Og da mener jeg ikke i den forstand at jeg er en person som generelt er skeptisk til storbyen, at jeg går med kart i Oslo for å orientere meg, at jeg lukter fjøs, kjører traktor til Oslo S eller er mer enn normalt blåøyd og naiv. (dette er forresten noen helt håpløse fordommer, men jeg trekker de likevel frem for å sette det på spissen)

Jeg er en bondedatter i byen. En odelsjente med ubestemt, midlertidig adresse i Oslo. Du kan ikke se det på meg. Du kan ikke lukte det. Og du kan heller ikke høre det. Jeg har universitetsutdannelse i økonomi og ressursforvaltning, og en bra jobb innenfor offentlig finansnæring.

Jeg har gode og hyggelig kollegaer på jobb. De er over snittet høyt utdannet og i fritiden sin er de opptatt av seiling, sykling, storbyferier og vedlikehold av sommerhuset i Frankrike. De har dyp kunnskap om global økonomi og andre lands politiske føringer og situasjoner. Men er det en ting de ikke har snøring på - så er det hva som faktisk foregår i resten av landet deres - og da tenker jeg hva som skjer nord for Sinsenkrysset.

Nedenfor har jeg sitert en av de første samtalene jeg hadde ved lunsjbordet da jeg startet i jobben min for to år siden (kan ha forekommet annerledes, men det er slik jeg (selvfølgelig) husker den) :

- Ja, hvor i Oslo kommer du fra da? - spurte en kollega meg høflig
- Jeg kommer ikke fra Oslo, men kommer fra Hamar - ikke byen Hamar, men fra bygda utenfor Hamar sa jeg oppklarende.
- Åhh... du har da virkelig ingen dialekt som kunne avsløre det - brøt en annen kollega inn.
- Hehe... nei, det jeg hadde av dialekt er nok regelrett blitt slipt ned i løpet av de siste årene - svarte jeg med gryende dårlig samvittighet til min forkastede dialekt.
- Men Hamar? Er det mot Trondheim? - sa en tredje kollega spørrende
- (?!) Ja, det er mot Trondheim, men det er kun halvannen times kjøring fra Oslo - sa jeg rolig uten å virke for forundret over de nasjonale geografikunnskapene til kollegaene mine
- Åhh.. akkurat. Men bygda er vel temmelig øde og bare fullt av kuer og jorder?
- Nja - det er ikke helt slik, selv om jeg kommer fra gård selv.
- Gjør du??!! - sier en tre-fire stykker i kor
- Ja? - sier jeg litt spørrende - som om det skulle være noe veldig merkelig.
- Kommer du fra en sånn ordentlig bondegård? - spør en kvinnelig kollega entusiastisk.
- Ja.. ?
- Med dyr og sånt???
- Ja, med dyr og sånt.
- Åhhh.... guuuuuud!!! Sååå eksååååååtisk!! - hviner min kvinnelige kollega.

Og slik går no dagan. Og jeg slutter aldri å forundre meg over mange Oslo-folks totale mangel på kunnskap om hvordan det norske samfunnet utenfor Oslo-gryta er. Jeg lar meg stadig forskrekke over at noen faktisk tror det er isbjørner i gatene nord for Steinkjer. Jeg rister oppgitt på hodet når jeg hører folk klager på dyr mat. Jeg kan til dels forstå at ingen vet forskjell på høy og halm. Jeg himler med øynene når noen tror at norske bønder er årsaken til matvarekrisen. Jeg blir fortsatt litt perpleks over hvor intenst hat enkelte Osloborgere har til sauebønder, men som på sin side aldri noensinne har satt sine bein i utmark og i samme åndedrag kan slenge fornøyd en ferdig marinert lammekotelett på engangsgrillen i Sofienbergsparken. Misforstå meg rett - jeg stortrives med å bo i Oslo. Men jeg funderer litt over virkelighetsoppfatningen som mange her i byen innehar.

Nuvel - jeg har nok en del å lære her i byen også.
Det første blir nok å ikke gå hjem fra byen alene om natten.
Den er vanskelig.

Helt stein

Du lurer kanskje på hva alle disse menneskene gjør på bildet mitt? Da kan jeg fortelle deg at dette ikke er mennesker, men er statuer. Ser du nærmere har de også den klassiske fugleskiten dekket over skulderpartiet. Hvem i all verden har så mange statuer i hagen sin, spør du kanskje. Da kan jeg fortelle deg at dette er huset og hagen til Norsk Billedhoggerforening som ligger på Hasle. Her har de en stor hage med mange skulpturer som er åpen for alle. Adressen er Hekkveien 5, eller du kan gå inn på http://www.skulptur.no/.

Rastløs

Jeg blir stressa av fint vær.
Ja, det er en kraftig rastløshet som dukker opp i kroppen når gradene stiger, himmelen er blå og fuglene kvitrer - og jeg er innendørs.

Nei, takke meg til gråvær og regn.
Da kan jeg virkelig slappe av.

Aprilglimt

Jeg synes våren ble altfor kort. Nå føles det jo som sommer. Ute går folk avkledd som om det var 28 varmegrader. Det er ikke 28 varmegrader. Det er bare vår. Jeg vil at våren skal ta seg god tid. Kan ikke trærne bare bruke litt ekstra tid på å ta på seg finstasen?

Bildene er fra søndagstur på østskanten i april.

Ekebergrestauranten i sin prakt.


Stokkender i Botanisk hage sløver i solen.

Rødt, gult, grønt og godt.

Moskeen på Grønland. Fin og fargerik.

Det gamle botsfengselet i Oslo med sitt rikt utsmykkede "Fengselsutsalg". Litt usikker på hva dette utsalget innebar.

Butikkvindu

Hver dag, når jeg venter på bussen hjem fra jobb, blir jeg stående å nyte butikkvinduene til "Norway Designs".

Og sånn går no dagan.