Løst og fast - i en hast!

Min grandonkel skrev i sine yngre dager dagbok. Ikke ulikt meg selv, selv om hans dagboknotater ikke bærer preg av fyll, forelskelse, hormoner og berg-og dalbanehumør. I hans dagbøker fra ca 1930, som alle har det klingende navnet "Løst og fast - i en hast", refereres det til konkrete værereferater vedr. temperatur og vind. Det ble referert til hva som skjedde i samfunnet, og i tillegg ble all aktivitet som hadde skjedd på gården omhørlig beskrevet. Være seg om vannet hadde fryst, noen av hestene hadde rømt, om husholdersken dro på besøk til en venninne, om hvem som var innom og kjøpte en okse, eller hvorvidt det var dugurdskaffe inne i hovedbygningen eller sidebygningen - alt ettersom hvem som inviterte. Uansett er slik hverdagshistorie gull verdt - og til stor underholdning for oss andre som er oppvokst på samme plassen.

Spesielt skrev min grandonkel daglig gjennom krigsårene. Det er først i ettertid vi har fått vite hva som skjedde bak fasaden av de nøye beskrivelsene av hvem som kom, hvem som gikk og hva som hadde skjedd på gården i løpet av dagen. Og moralen er, dersom det skal være noen moral her i det hele tatt - vel... ikke brenn dagbøkene dine. Basta.

Bildene er fra mitt barndoms kjøkkenbord, og min barndoms spark (eller søster sin, da...)