Frikkes frekke ungdomsdagbok

Skal prøve meg på en ny serie her på den frekke bloggen min. Tenkte å ta et dypdykk i mine ungdomsår og avdekke de noget navlebeskuende og mørke tankene jeg hadde på den tiden. Ps. navnene som fremlegges er omhyggelig omgjort.

Begynner i dag med en høstdag fra 1995. Jeg er 16 år.


Onsdag 6. september 1995

Faen, nå har jeg ikke gjort noe på stilen min, og den skal liksom være ferdig til i overimorgen. Dvs. at jeg må skrive den ferdig i morgen. Æsj, dritt!! I dag var det ennå en dramaøvelse. Det var godt å få snakket med Siri, Elin osv. Nå har jeg kjeda meg en hel uke. Elin hadde visst truffet Tone og Marianne fra klassa mi. Elin hadde ikke likt Marianne. Hun er helt forferdelig! Nå i det siste har Ingunn og Karin vært så opphengt i en som jeg visstnok skal være forelska i. Jeg hadde skrevet i skoeldagboka til Karin under "kjærest": ------! Seks streker som liksom skulle være Ruggen (hesten min), men det ga seg ikke, så de fant liksom ut til slutt at det var Øyvind som skulle stå der, men da sa jeg stopp. Hvis det absolutt skulle være noen jeg var forelska i , så skulle det være xxxxxxx. Det er jo sju bokstaver, og jeg sa til dem at det er en gutt på sju bokstaver som er eldre enn meg som jeg synes er kjekk. Og nå i kveld hadde Elin fått høre at jeg hadde fått meg kjærest på sju bokstaver, og i dag på teatret gikk det ut på å spørre meg hvem jeg er sammen med. Men jeg klarte heldigvis å forklare sannheten. Fader at jeg absolutt måtte skrive det der i skoledagboka til Karin. Jeg hater utseendet mitt.

Naboens katt

Naboens katt er en liten luring.

Sniker seg inn når vi later som om vi ikke ser han.

Men det er jo vi som er teite. Vi vil jo egentlig ha katt.

Hurra

Min kjære Bente har bursdag i dag.

Hun skal få et eget innlegg bare dedikert til henne!

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!!!!!

Originale sjapper på Sinsen # 2

Foldedørene har nok hatt sin storhetstid. Jeg husker min mormor og morfar hadde foldedør. Den ble nok montert i 1968. Men det er godt noen er forberedt på en ny foldedørinvasjon.

Geriatri, bibliotek og rock

I går var det bokkveld på folkebiblioteket i nabobygda. Store navn var invitert for å fortelle om bøkene sine. Blant de var Håkon Moslet. P3's musikksjef har nå debutert med å skrive bandbiografien til Turboneger.

Med dette i visshet, skulle man kanskje tro at den lyttende skare skulle være mer ungdommelig. Joda, det satt noen få, hormonsprengte på bakerste benk - men de var ikke mange nok til å få det grående krølltopp-havet til å viskes ut. Altså - enkelt og greit; vi hadde med en geriatrisk lyttermasse å gjøre.

Moslet tegner og forteller. Alle følger nysgjerrig med. Han har sine foreldre i salen, og unnskylder seg for moren sin at han valgt akkurat dette omstridte bandet som debutroman. De er vel mer fornøyd med at han har skrevet en murstein. Boken er på 550 sider.

Etter endt foredrag er det spørsmålsrunde. Det er helt stilt blant de grående. Så spør en eldre dame litt spakt - "var det ikke disse som vant Grand Prix for noen år siden?"

Jeg ler godt inni meg. Det gjør nok også Moslet, men skjuler det godt. Han parerer fint med at det var nok Spellemannsprisen hun tenkte på. Fruen på setet bak spør om Moslet har smakebiter på musikken. Det hadde han ikke tenkt på en gang.

Vått

Helgen var usedvanlig fuktig - og som vanlig snakker jeg ikke om været, selv om det også var tilfelle denne helgen.

Men jeg er sliten etter i går og våknet i dag som vanlig helt andre steder enn planlagt. Jaja... Sånn må en vel regne med når en går inn med full innsats. Kan ikke alltid lande på to bein.

Etter en taxitur jeg egentlig ikke hadde råd til, samt etter å ha sovet et par timer hjemme i min egen barndomsseng (takker vintertiden for den ekstra timen i dag!) - dro min mor meg ut på lang gåtur i ruskeværet. Det var nok redningen. Fant denne søte, gjennomvåte kosesauen i grøfta - hang den opp på en brøytestikke (heter det det?) slik at dens rettmessige eier kanskje kan få den tilbake. Ofte er det krise i heimen etter et slikt tap.

Det søte liv

Ja, slik så bordet til Astrid ut i går. Eller faktisk så hennes ennå mer fristende ut.

Er egentlig litt tung i hodet. Ingen smarte tanker som dukker opp her, merker jeg. Tror jeg bare avslutter nå.

Bokstavmennesker

Jeg vil ta fokus på et hverdagsfenomen.
Det skilles mellom flinke og ikke flinke mennesker.

Du er er en flink, ryddig og effektiv person dersom du liker å stå opp tidlig og å legge deg tidlig. Du er en lat, opprørsk person uten spesiell evne til selvdisiplin dersom du gjør det motsatte; sover lengre om morgenene og velger å legge deg etter midnatt.

Flink - lat.
Suksess - katastrofe.

Livet er ikke enkelt.

mas, mas, mas...

Styrepapirer skal inn - noen sjekker sakene sine ekstra godt - feil dukker opp - hysteria veller over oss - vi løper hals over hode - det brenner, det brenner! Sukk... klassisk!

Bare mas - men dagen har gått fort. Heldigvis. Ute er det grått og vått. Jeg skal møte Mona og magen etterpå. Spise pestobakt torsk, tror jeg. Nam.

Ellers lite på tapetet.

Håndskrift - særpreg og flow

Da jeg var liten syntes jeg voksne mennesker hadde så fin håndskrift. Særlig min mor og alle hennes venninner. De hadde alle sin egen signaturskrift, og jeg kunne ofte kun av denne se hvem av mine mors venninner som hadde sendt brev eller julekort. Noen skrev på skrått til høyra, andre til venstre. Noen hadde spisse, kantede bokstaver, mens andre gjorde alle bokstavene sine runde og fine. Noen hadde også en helt egen måte å skrive f.eks. bokstaven "f" og "g" på, noe som sørget for at min far resolutt ikke leste disse julekortene. Smart triks.

Etter å ha iaktatt dette fenomenet med fin skrift som voksen, har jeg liksom bare "ventet" på at min egen håndskrift skal, som Idol-dommer Karlsen så fint sier det, - få et eget "særpreg" og en egen "flow". Men jeg er skuffet. Ingenting har skjedd siden 6.klasse - håndskriften er både uforutsigbar, utydelig og svært skiftende.
Kanskje skriften bare representerer meg?

Kveldsmat

Denne gratinerte herligheten lagde jeg i kveld - som en slags belønning for at jeg klarte å dra på trening - mot alle odds! Under litt smeltet ost befinner det seg tomat, løk og en hvitløksbaguett. Sauset inn i deilig olivenolje og frekt krydder.

Nydusjet og i kosebuksa, som Erik ikke liker, lader jeg opp til en tirsdags morgen som forhåpentligvis ikke blir så jævlig som den jeg hadde i dag. Jeg skal rekke å få kjøpt yndlingskaffen min - og jeg skal rekke de to møtene jeg har i morgen bitti.

Gudd najt :)

sukk...

Argh.... jeg hater mandagmorgener.

Egentlig en stor motstander av tidlige oppvåkninger uansett dag, men mandagmorgener slår alt. Det er som regel mørkt og trist ute - og tanken på at man har hele uka på jobb foran seg med masse møter, frister, dill og dall som skal være i boks før neste herlige helg, er uutholdelig. Puh... blir sliten før jeg kommer meg opp.

Snooze-knappen på vekkerklokka er både min venn og min fiende. Sover i 6 minutters intervall - men blir så brutalt vekket av skjærende ulelyder. Skulle ikke vært lov.

Mine morgener bærer preg av mørke.... jeg snakker ikke med noen, smiler ikke, gir ingen tegn til kommunikasjon..... inntil kl 10.00 - DA skifter humøret mitt som en flodhest snur på femøringen. Ikke at jeg blir sprudlende, akkurat - men kan i allefall gi lyd fra meg.

Jeg vet jeg har et lite problem - burde jo våknet med hopp og glede fordi jeg bor i Norge og fordi jeg er frisk. Men hodet er nedstemt.... Jeg mistenker meg selv i å ha kroniske morgendepresjoner.

Sunndal - vill og vakker

Utsikten fra soveromsvinduet i dag tidlig. Her har høsten kommet mye lengre. Snø var det i går.
Spist lang, god frokost. Diskutert hvordan vi skal fikse julen slik at vi reiser minst mulig, men likevel ser hverandre mye. Ingen av oss vil gi slipp på vår egen julaften. Sære, egoister på det området. I år skal vel nyttår feires sørafor. Men noe mer vet vi ikke. Jeg gleder meg til jul.

Nå skal jeg lære å skifte vinterdekk. Har aldri hatt bil, har ingen tanke om å skaffe meg bil, men greit å lære.

God og uggen etter lønningpilsen i går, drar jeg nå mot friskere farvann. Nemlig Sunndal.

Håper på god mat, frisk luft og god vin :)

Sultne, ikke tørste på vann...

Skulle bestille mat for jobben nå - vi skal ha lønningspils i ettermiddag og slår på stortromma med pizza til alle.

Og jeg venter, venter - og venter i telefonen.
Jeg får følgende melding. "Beklager ventetiden, men akkurat nå er det veldig mange pizzasultne på linjen.... " hmm.. klokken er 11.31.

Burde ikke folk løpt rundt og hamstret vann i stedet?
På en annen side... kanskje det nettopp er ferdigmat man trenger i en sådan stund?

Jeg forstår det nå.

Røyk og rabalder

Tror det er første gang jeg har vært på en konsert der hasj- og marihuanalukten har døyvet nesten alle andre plagsomme konsertlukter.

Før røykelovens tid kjente man kun en lukt på konsert, sigarettlukten. Nå i post-røykelovens tid har man "gleden" av et større omfang lukter på fest. Uttallige kroppslukter kan nevnes, men jeg vil trekke frem spesielt èn. Hvorfor må f. eks. folk prompe og fise mens de er på fest? Og hvorfor gjør de dette samtidig som de trenger seg gjennom folkemengden og dytter alle ufint over ende? De etterlater en ubehagelig lukt rundt meg - samtidig som de tramper videre fri for noe eierskap til denne styggedommen. Jeg føler det er en slags hevn. En hevn fordi jeg ikke gledelig åpner vei og lang bane for disse frekke gassutslipperne.

Men bevares - konserten var fantastisk bra.

Manu Chao og hyllest til årstidene.

I kveld skal jeg på konsert. Manu Chao på Sentrum Scene. Gleder meg. Bente og Magnus skal også dit - gjør at jeg gleder meg mer :)

Skal skrive noen møtereferater, så i møte i bedriftsidrettslaget (vår sosiale forening) - så stikker jeg hjem. Men blir her sikkert lengre enn jeg vil. Ute er det sol - har vært en fantastisk høst. Jeg liker høst, jeg liker vår - jeg liker årstider. Er glad jeg bor et sted med årstider.

Originale sjapper på Sinsen # 1

Etter å ha flyttet til Sinsen har jeg funnet ut at dette stedet må være oppkomme av merkelige og originale sjapper. Har da funnet ut at disse lokalitetene fortjener en egen serie her hos meg. Spesielt fordi jeg lar meg fascinere såpass.

Jeg begynner denne serien ganske rolig og uskyldig - med en butikk som jeg nettopp har oppdaget. Den selger og lager steinlys og steinlamper i mange kreative utforminger. Steinen de bruker er oransje og ser ganske formelig ut. Tror butikken er ganke ny siden det verken er skilt eller åpningtider på døra. Altså - mens jeg venter i spenning på butikknavnet - lar jeg meg nyte av dette vakre høstmørkelyspunktet.

Burde jeg hatt dårlig samvittighet...?

Så har jeg da sittet på jobb en hel dag - uten å ha gjort en fornuftig ting. Dvs. jeg har fått ordnet meg denne sida, da... Merker jeg er litt fornøyd med det.

Den enslige kua er tatt på et beite på Vinstra. Liker hvordan den tilpasser seg skråningen - akkurat som treet har gjort i mangfoldige år.

Drømmer

Har en del drømmer. Synes det er greit å få disse skrevet ned, da jeg som mange andre glemmer disse fort.

I går natt hadde jeg mareritt om en fyrstikkmann - dvs kroppen hans var så tynn at det så ut som om beina og armene var laget av nettopp dette. Dette vesenet hadde selvfølgelig til hensikt å tilintetgjøre meg. Ble stengt inne i et lite, mørkt rom - og kjente han pustet meg i nakken. Etter å krakilsk finne ut at ingen av kroppsfunksjonene mine funket - altså at jeg ikke kunne røre meg av flekken, våknet jeg med et gisp.
Herregud, så klisjè.

I natt var vi på hyttetur, jeg og mine venner. Magnus ble så full at han gikk i søvne over et trappegelender og brakk beinet rett av. Han var så bedøvd av alkoholen at han satt og lo og slo restene av foten i gulvet. Det knaste. Det var ekkelt. Og jeg forstår ikke hvorfor jeg drømte som jeg gjorde.

jada...

Nå har jeg gjort det. Skaffet meg en blogg, eller hva det nå heter. Har tenkt på det lenge, men nå er den altså her. Min frekke verden. Ironi, ironi....

Siden jeg daglig følger med på en haug av andre sine blogger og ikke minst var en ivrig dagbokskriver for inntil noen år siden - føler jeg nå for atter å ta det skrevne ord fatt.

I den grad jeg kan uttrykke meg, har jeg alltid følt at dette er mye lettere skriftlig enn muntlig.
Derfor er dette et grep i gjøre verden lettere for meg selv :)
(..oi... nå hørtes det ut som om jeg virkelig sliter....gjør ikke det altså....)