Likevel var den ganske så fattet, folkemengden som hadde samlet seg ved bryggekanten. Folkene på Canary Wharf (nyere finansdistrikt) er vel muligens ikke de som berøres mest av kuttene.
Viser innlegg med etiketten Jobb. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jobb. Vis alle innlegg
torsdag, oktober 28
Kanaribryggen
onsdag, september 1
Skodd på jobb
fredag, april 30
life is a bitch/beach
Åhhhhhh......... sitter på jobb og venter på noen advokater omkring i verden som skal bli enige om en låneavtale. Så da sitter jeg her mutters alene, parat på kontoret, mens alle andre har gått hjem. Noen sitter sikkert i solveggen med en pils allerede, noen er kanskje ute og trener til Holmenkollstafetten (ja, vi stiller lag i år også - og jeg gruer meg like mye hver gang). Ingen planer for helga utenom å besøke mormoren min. Har ikke sett henne siden jul, og det er i grunn skammelig i seg selv.
Legger ved et par strandbilder fra Rio i mars, tatt i farten gjennom et drosjevindu.


Legger ved et par strandbilder fra Rio i mars, tatt i farten gjennom et drosjevindu.

tirsdag, mars 9
business og pleasure
Vi ankom kl 06.00 i dag tidlig. Etter litt drama i luften da vi måtte nødlande i London pga. passasjer som fikk et illebefinnede. Heldigvis tror jeg det gikk bra med ham.
torsdag, februar 11
dress code
Stat = røkejakke, cordfløyelsbukser, allværsjakke og inne-sandaler.
Finans = dress, skjorte, slipsnål, kalosjer, drakt, hæler, perleøredobber.
I dag går jeg for noe helt annet. I'm going purple.
Det ligger en liten spenning i dager som i dag, altså dager jeg ikke har kundemøter og derfor går slappere kledd. For plutselig kan en eller annen bankmann ringe og avtale et hastmøte. Ikke nok med at jeg er en jente (mange synes det er vanskelig å snakke business med yngre kvinner), men samtidig ser det ut som om jeg kommer rett fra lesesalen, eller en studentfest, noe som kan få en bankmann til å trekke på øyebrynet. Vi har ennå ingen faste kleskoder her på bruket, men jeg ser jo at dersom jeg tøyer denne i lengre grad, så kan det jo dukke opp et eller annet rundskriv om akkurat det.
lørdag, januar 16
In the spot light
Det er lørdag ettermiddag og jeg sitter på jobb. Jeg må sitte her i morgen også. Men kanskje, kanskje er gulroten at jeg skal få dra til Brasil i februar. Jeg håper.
Jeg er kattepasser i helga, det vil si samboer er kattepasser siden jeg sitter her på kontoret. Pusen er veldig glad i oppmerksomhet, og er noe av det mest kosete jeg har opplevd av pelskledde skapninger. For at vi ikke skal glemme at hun er til stede, er hennes strategi følgende;
mandag, september 28
Brevandring - Finse
torsdag, september 24
En helt vanlig dag
Kl 09.08 finner jeg ut at jeg skal gjøre fotoprosjekt fra dagen min. Jeg er allerede sykt sent ute til jobb, men sjefen min er borte, så jeg føler vi har en slags "fridag" på jobb. Det første jeg tar bilde av, er brødet mitt. I går bakte jeg brød av ren lyst. Sist jeg bakte brød, var det for å imponere Bente. Jeg tror det var i begynnelsen av august. Hun burde også imponeres av kjøleskapet mitt som er proppfullt av Tine-produkter, og ett q-melk-produkt.
Kl. 09.13 løper jeg ned skråningen fra der jeg bor og ned til bussen. Ingenting kan stoppe meg nå, bortsett fra.......en katt!!!
Kl 09.14 sitter jeg og koser med katten. Den er usedvanlig kjælen, og spør meg om ikke vi kan henge sammen i dag. Jeg sier at, jo det skulle jeg gjerne gjort, men siden mennesket ikke har blitt like fritt som katten ennå, så må jeg følge samfunnets regler og faktisk stikke på jobb. Jeg føler jeg har tapt noe, og mens jeg går mot bussholdeplasssen ser jeg lengselsfullt tilbake til katten som bare legger seg ned og ruller i høstløvet.
Kl. 09.17 kommer bussen min. Buss 31 fra Grorud. Min holdeplass heter Rosenhoff. Bussen er alltid full om morgenen, men det er bedre plass på bussen for oss B-mennesker = ergo bedre plass når det går mot dag.
Kl 09.37 står jeg og venter på min faste kaffe hos Baker Hansen i Vika. Det er godt å være B-mennesker her også. Ingen kø, bare fred og fordragelighet. Dere skimter ryggen av en eldre herremann som er her fast med en jevngammel kompis. Morgenrutinen til to generasjoner over meg virker tiltalende.
Kl 09.47 er jeg på jobb og jeg leser avisen. Jeg blir mest facinert av naturen og bildene på hytteannonsene. Jeg får akutt lyst på hyttetur og fjelltur. En stor del av meg får også lyst til å bosette seg langt til fjells. Jeg finner ei steinbu jeg gjerne kunne tenkt meg. Den koster hele 1.200.000 kr, men på kjøpet får jeg absolutt ingen naboer. Det er jo også en tiltalende tanke i tillegg til at det er en fin måte å skrape økonomien på.
Kl 10.27 får jeg et regnskap fra et verft i Kina. Jeg innser at det kan bli en morsom dag.
Kl 10.54 må jeg inn på youtube for å høre Up Up and Away siden jeg har hatt den på hjernen i flere dager, og ikke var helt sikker på hvem som sang den. 5th Dimension it is!
Kl 11.43 må jeg på do. Ærlig nok. Det må jo alle i løpet av dagen. På do registrerer jeg at vi fortsatt har disse håndsprit-flaskene for å forhindre svineinfluensa. Ironien i det hele er at hun kollegaen min som har sørget for alle disse spritflaskene rundt omkring, til og med på printerrommet, og som var mest hysterisk og redd for å få denne grusomheten, - det var hun som fikk faktisk fikk svineinfluensa.
Kl 12.37 hører jeg på Johnny Cash. Jeg ble totalt bergtatt av Joaquin Phoenix i Walk the Line. Jeg så den 3 ganger på flyet hjem fra Kina. Nå begynner jeg å bli sulten! Straks lunsj.
Kl 13.30 er det lunsj. Brødet er det samme som fra kl 09.08 tidligere i dag. Jeg har Røros-smør og roastbeef på. Agurk kommer etterhvert. Jeg leser om statsministerns jakt på tamrein. Det får meg til å tenke på min svigerfar som skyter hjort fra vinduet hjemme på vestlandsgården.
Kl 14.41 føler jeg for å strekke på beina og rusler opp en etasje til kollega Nikolai for å høre om headset'et til mobilen min har kommet. Det har ikke kommet. I stedet snakker vi om en annen kollegas forekommende fødsel, og vi ser ut av det nye kontorvinduet hans om det er noen artige fok å titte på.
Kl 15.59 drikker jeg egenpresset kaffe. Vi har verdens verste kaffemaskin på jobben. De kundene som har vært på ett møte hos oss, ønsker aldri kaffe hos oss den andre gangen de er her. Jeg, i likehet med andre kollegaer, tar saken i egne hender og skaffer oss presskanner.

Kl 17.24 stempler jeg meg ut. Vi har gammeldags system med kode inn og ut. Staten ser deg. Egentlig synes jeg det er helt greit. Da har jeg på det rene hva jeg har jobbet av overtid og ikke.
Kl 17.25 løper jeg ned trappene fra 4. etasje. Glad og lett i kroppen.
Kl 17.49 sitter jeg på buss nr 31 hjem. Jeg tar bilde av postkasser og en dame nederst i Trondheimsveien.
Kl 17.24 stempler jeg meg ut. Vi har gammeldags system med kode inn og ut. Staten ser deg. Egentlig synes jeg det er helt greit. Da har jeg på det rene hva jeg har jobbet av overtid og ikke.
Kl 17.57 krysser jeg sporene til en skattejakt. Det begynner å bli en del barn der vi bor.
Kl 20.37 står jeg på Parkteateret med en øl i hånda. Det er premiere på en skifilm som fetteren min spiller i. "Shoot Me" av Chaoz Productions. Jeg har med meg samboer og søster og vi utgjør en stor fanskare. Jibbing er lizm greia nå.

Kl 23.11 er det faktisk leggetid. Men jeg utsetter det en times tid.

torsdag, september 17
ah....
Hele denne uka har jeg vært på kontoret. Relativt tidlig og veldig sent. Det tar på å farte utenlands når ingen gjør jobben din når du er borte. Rett etter Kina dro jeg på brevandring på Finse. Det var imponerende. Jeg håper jeg får ut noen bilder fra den turen snart også.
Until then.....
Until then.....
torsdag, september 3
ha!
Til nå har jeg sett en svært begrenset del av Kina, kun deler av Shanghai og noe av områdene rundt. Vi har vært på verft og besøkt rigger under bygging, og i første øyekast ser dette overraskende bra ut. Men mitt øye er ikke trent, så jeg vet ikke hva jeg skal stole på. Mye av byen er nybygd, vi snakker hi-tech, nye bygg, flashy og høye. Jo mer lys og reklame, jo bedre, osv. Sikkert ønskelig for noen, men jeg håper enkelte også sørger for at noen gamle bygg i området blir bevart.
Det har vært jobb, jobb, jobb fra 06.00 om morgenen til 21.30 om kvelden. Hittil ikke noe privat ferieavvikling i den forstand. Jeg er vel bare glad for det jeg kan få med meg. Sender med et bilde fra der jeg sitter nå. Ganske ålreit sted å blogge fra fant jeg ut.
mandag, august 31
fjerne østen
Jeg skal til Shanghai og Beijing.
Er tilbake etter en uke.
Og da med bilder.
Bildet over er fra helga som var. Sunndal vill og vakker. Vi tente bål nede ved elva og drakk vin og slarvet.
fredag, juni 12
In need of a wider perspective
I ett år har vi drevet forhandlinger rundt en stor finansiering. Det så ut til å gå greit tidlig, så kom finanskrisen. Nå er det lysere tider, og kanskje i løpet av kvelden får vi dealen i havn. Vi snakker mye penger, vi snakker mange milliarder. Jeg er ikke vant til slikt. Så fort ting er avklart setter jeg meg på toget tilbake til barndommen, til hit:

mandag, mai 18
Lei
På fredag drar jeg og kjæresten til London, for så å ta toget videre til Paris hvor vi skal være en del dager. Tror det passer meg perfekt akkurat nå.
Bildet er fra Jarlsberg travbane en lys maikveld i år. Ingen satsning, og ingen tap :)
lørdag, mai 9
Stafett
Ugh.... jeg skal straks ut og løpe stafett, Holmenkollstafetten. Løpingen selv er ikke det som stresser meg mest akkurat nå, men det at jeg er administrator for dette på jobben. Møte her da, og der da. Middag der, skifte der. Er alle med? Har alle startnumrene sine? Skal det regne så mye som det er spådd? Er det for kaldt med t-skjorte? Jaja.. Kl. 21 er jeg nok fin i farta og alle bekymringer er borte.
God helg!
God helg!
tirsdag, april 28
Natt i sør
På hotellrommet mitt er det en låst dør. Bak døren hører jeg lyder. Det er en mann som snorker. Jeg hører det veldig godt. Jeg antar at det er et annet hotellrom, men kan aldri være helt sikker. Jeg tror kanskje jeg har glemt tannbørsten min. Søren. Det var jo det jeg skulle huske på.
torsdag, april 23
Ny lunsjfavoritt
Vi har et kjøkken på jobb, eller vi kaller det kantine selv om det ikke er en kantine. Det er et stort rom med bord og stoler samt hvitevarer som hører naturlig til i et kjøkken.
Poenget jeg vil frem til, er at når alle andre firmaer i bygget vårt får bruke den fancy kantina i første etasje, så har min statlige virksomhet valgt "gjør det selv"-metoden, altså du må ha med matpakke selv.
Dette har gjort at jeg alltid spiser Rugsprø til lunsj. Jeg kunne spist brød, men det blir fort tørt, derfor har erfaringen lært meg at Rugsprø er best. Når det kommer til pålegg er det verre. Jeg har prøvd mine vanlige påleggsfavoritter som syltetøy&rømme, leverpostei, salami etc. Men det funker liksom ikke like bra på Rugsprø, som på en vanlig brødskive.
Men nå har jeg funnet en favoritt. Den ble til på slump fordi jeg hadde to pålegg som jeg måtte spise opp. Altså sammensetningen er; Tines krydderost (smøreost) + Denjas rødbetsalat.
Det ble en uslåelig kombinasjon og smaken rett og slett over gjennomsnittet.
Nam, nam.
Poenget jeg vil frem til, er at når alle andre firmaer i bygget vårt får bruke den fancy kantina i første etasje, så har min statlige virksomhet valgt "gjør det selv"-metoden, altså du må ha med matpakke selv.
Dette har gjort at jeg alltid spiser Rugsprø til lunsj. Jeg kunne spist brød, men det blir fort tørt, derfor har erfaringen lært meg at Rugsprø er best. Når det kommer til pålegg er det verre. Jeg har prøvd mine vanlige påleggsfavoritter som syltetøy&rømme, leverpostei, salami etc. Men det funker liksom ikke like bra på Rugsprø, som på en vanlig brødskive.
Men nå har jeg funnet en favoritt. Den ble til på slump fordi jeg hadde to pålegg som jeg måtte spise opp. Altså sammensetningen er; Tines krydderost (smøreost) + Denjas rødbetsalat.
Det ble en uslåelig kombinasjon og smaken rett og slett over gjennomsnittet.
Nam, nam.
mandag, mars 16
Omgangssyke
Jada - det var det første jeg fikk da jeg landet i Mexico. Halvannen time etter flyplanen. En annen ting var min "faste" glemte bagasje. Det skjedde sist gang, det skjedde nå.
Så mens jeg egentlig skulle spise lunsj med Mette-Marit og mann, så er jeg sengeliggende i stedet. Uten så mye som en tannbørste eller ren truse.
Jaja.... jeg venter spent. Bagasjen skal etter sigende komme i kveld, og jeg føler meg kanskje litt bedre i formen.
Så mens jeg egentlig skulle spise lunsj med Mette-Marit og mann, så er jeg sengeliggende i stedet. Uten så mye som en tannbørste eller ren truse.
Jaja.... jeg venter spent. Bagasjen skal etter sigende komme i kveld, og jeg føler meg kanskje litt bedre i formen.
søndag, mars 15
Færra vekk...
Denne bloggen har blitt min dårlige samvittighet.
Eller - akkurat nå er den bare en av mange dårlige samvittigheter jeg bærer for tiden.
Jeg har dårlig samvittighet for å ha måttet nedprioritere venner, kjæreste, venner jeg ikke ser så ofte, fysisk fostring, og ikke minst familie. Ikke har jeg sett katten vår på gud hvor lenge heller. Jeg føler jeg bare er med i en bølge som jeg ikke helt vet hvor skal ta meg hen. Altså for å si det lettere; jobben min tar absolutt all tid og krefter for tiden.
Det er ikke det at jobben min er kjedelig - nei, langt i fra. Den er spennende og altoppslukende. Midt oppi det hele tror jeg plutselig at jobben min er den viktigste i verden, noe den absolutt ikke er. Og jeg ser nå faretegnene på en slik person jeg absolutt ikke ville bli.
Jeg husker ikke sist jeg dro ut for konsert og øl på en hverdag, jeg husker ikke sist jeg vasket i leiligheten min, jeg husker ikke sist jeg lagde middag hjemme. Jeg har f.eks. ennå ikke prøvd vaffeljernet jeg fikk av søsteren min for snart to år siden.
Men nå reiser jeg bort. Jeg stikker til Mexico. Det skal bli deilig. Det er dog i forbindelse meg jobb, så jeg kan ikke slå meg helt løs. Dessuten skal visst kronprinsparet dit også, så da må jeg vel oppføre meg deretter. Men det skal bli bra. Jeg gleder meg. Ja.
(nå kan det virke som om jeg ikke har noe sosialt liv i det hele tatt, men det er feil. Problemet er at jeg bare har et sosialt liv i helgene. Det synes jeg er absolutt alt for lite. Herreminhatt, vi lever jo bare en gang?!)
Eller - akkurat nå er den bare en av mange dårlige samvittigheter jeg bærer for tiden.
Jeg har dårlig samvittighet for å ha måttet nedprioritere venner, kjæreste, venner jeg ikke ser så ofte, fysisk fostring, og ikke minst familie. Ikke har jeg sett katten vår på gud hvor lenge heller. Jeg føler jeg bare er med i en bølge som jeg ikke helt vet hvor skal ta meg hen. Altså for å si det lettere; jobben min tar absolutt all tid og krefter for tiden.
Det er ikke det at jobben min er kjedelig - nei, langt i fra. Den er spennende og altoppslukende. Midt oppi det hele tror jeg plutselig at jobben min er den viktigste i verden, noe den absolutt ikke er. Og jeg ser nå faretegnene på en slik person jeg absolutt ikke ville bli.
Jeg husker ikke sist jeg dro ut for konsert og øl på en hverdag, jeg husker ikke sist jeg vasket i leiligheten min, jeg husker ikke sist jeg lagde middag hjemme. Jeg har f.eks. ennå ikke prøvd vaffeljernet jeg fikk av søsteren min for snart to år siden.
Men nå reiser jeg bort. Jeg stikker til Mexico. Det skal bli deilig. Det er dog i forbindelse meg jobb, så jeg kan ikke slå meg helt løs. Dessuten skal visst kronprinsparet dit også, så da må jeg vel oppføre meg deretter. Men det skal bli bra. Jeg gleder meg. Ja.
(nå kan det virke som om jeg ikke har noe sosialt liv i det hele tatt, men det er feil. Problemet er at jeg bare har et sosialt liv i helgene. Det synes jeg er absolutt alt for lite. Herreminhatt, vi lever jo bare en gang?!)
tirsdag, februar 24
FYI
For å hindre noen i å tro at jeg har forduftet fra jordens overflate, kommer herved en hilsen fra flyplassen i Aberdeen.
Jeg kommer sterkere tilbake. Skal bare, skal bare......
Jeg kommer sterkere tilbake. Skal bare, skal bare......
onsdag, februar 4
Erection of Derrick
På jobben snakker vi om Derrick - og vi snakker om Erection of Derrick.
Vi snakker også om juletrær som står under havets overflate.
Jeg synes faguttrykk kan være hysterisk morsomme, og blir like glad jeg lærer noe nytt slik at jeg er litt mer forberedt neste gang vi snakker om tyske kriminaler på avdelingsmøtet.
Dagens gåte: Hvilken sektor i norsk næringsliv skal jeg frem til her?
Vi snakker også om juletrær som står under havets overflate.
Jeg synes faguttrykk kan være hysterisk morsomme, og blir like glad jeg lærer noe nytt slik at jeg er litt mer forberedt neste gang vi snakker om tyske kriminaler på avdelingsmøtet.
Dagens gåte: Hvilken sektor i norsk næringsliv skal jeg frem til her?
Abonner på:
Innlegg (Atom)