Helga mi (til nytte for meg selv)

Siden dette også fungerer som en slags dagbok for meg selv for å vite i ettertid hva jeg har drevet med, så kommer en liten oppramsing her:

Fredag: Impulsvennemiddag hos Astrid. Ut på Mono etterpå. Artig og festlig! Brukte penger jeg ikke har. Nachspiel et sted ikke så langt unna meg, hos Rebecca. Hjemme kl 05.32.

Lørdag: Lå i sofaen hele dagen i pysjbuksa. Leste avis og spiste mat. Det regnet ute (tror jeg). Erik vartet meg opp. Fikk litt dårlig samvittighet for det. Det fortjente jeg nemlig ikke. Fylla er min egen skyld.

Søndag: Erik 32 år. Kom sent opp grunnet sommertid. Stor oppvask. Frokost med quiz. Besøk på Oslo Bymuseum. Cafèbesøk på Majorstua med bl.a. ostekake. Så "No country for old men" på Colosseum. Veldig bra. Hadde tenkt å spise på Raymonds Mat og Vinhus etterpå, men der var det mørkt som natten. Dro i stedet i pøsende regnvær ned til Aker Brygge og MS Louise eller noe i den dur. Spiste akevittmarinert laks og indrefilet av dådyr. Delte en flaske vin. Nam nam.

På kafe

Vi var fornøyd, Bill var fornøyd. "Thank you for a wonderful meal..."

Magnus og Tilapia

I dag vil jeg gi en hyllest til Magnus - min kjære venn, fiskevenn, akvakulturguru og tilapiadödar - fordi han hadde bursdag midt i påsken! I forbindelse med denne bloggpost hyllet til dette fantastiske mennesket som jeg har i min omgangskrets, vil jeg også dedikere noen ord om Tilapia - verdens mest robuste fisk som tåler omtrent alle påkjennelser.





Tilapia
Oreochromis niloticus, O. aurea, O. mossambicus, O. hornorum

• Tilapia er en ukjent fisk for oss i Norge, men i verdenssammenheng er den stor og den oppdrettsfisken som øker mest i produksjon. Dessuten vokser den fort og spiser lite.


• Mirakelet der Jesus velsigner to fisker og fem brød slik at det nok til å mette fem tusen mennesker, har vi hørt om. Men de færreste vet kanskje at den aktuelle fisken trolig var tilapia, eller Petersfisken som den kalles i Israel.


• Mens laks må ha marint fôr, som nå er i ferd med å bli en mangelvare, er tilapia altetende. Den kan leve av alger, eller en slags bakteriesuppe, og trenger da bare varme og lys for å trives.


• Tilapia er en tropisk ferskvannsfisk, opprinnelig fra Afrika, men mesteparten av oppdrettet skjer i Sørøst-Asia.


• Det er en mager hvitfisk som har en kyllingaktig konsistens.
  

Kilde: http://www.forskning.no/

Så til slutt skal Magnus få en sang som han bør danse til i helga. Det har i alle fall jeg lyst til!

Datarock - Fa Fa Fa

Snytt ut av nesa på noen

Jeg ble minnet om dette uttrykket i dag da jeg bloggsurfet rundt på jobb. Dette var samtidig som jeg latet som om jeg jobbet med noen veldig viktige excel-ark. Alt + tab er mine favorittknapper på tastaturet. Da kan du skifte vindu raskere enn din egen skygge. Vel, dette var en digresjon.

"Som snytt ut av nesa på faren sin"
Mangt et barn har hørt dette, og jeg tenker at det kan da ikke tas som noe annet enn en real fornærmelse? Jeg vet man mener det godt ved at man ligner på sin far, men i direkte betydning blir du faktisk fortalt at du ligner på en grønn snørrbuse.
Ikke spesielt lekker, altså.

På internettet brukes uttrykket følgende:

• Som snytt ut av nesa på deg, Halvor! (kamerat av den vordende faren, Halvor, kommenterer ultralydbilde av det kommende barnet)
• I Sverige sier man at hvis du er «som snytt ut av nesa på faren din», er det arv, men hvis du er «som snytt ut av nesa på bonden på nabogården», er det miljø. (Den norske legeforening konkluderer med hvordan farsskapssaker skal håndteres)
• Hammerseng avslørte også at hun er som "snytt ut av nesa" på landslagssjef Marit Breivik. (familiedrama kan utvikle seg i håndballeiren)
• Nå som jeg er blitt eldre ser jeg dessverre mer problemer enn gleder med hester som virker som de er snytt ut av nesa på Pennyklubben. De blir solbrent på nesa og er aldri, aldri egentlig hvite. (frustrert hesteier over å ha en hvit/gul hest)
• Hun er som snytt ut av nesen på sin mor! Ikke rart hun er søt! (en cocker spaniel har sett dagens lys)
• For å begynne litt flåsete, kunne jeg sagt at grønn er som snytt ut av nesa på blå og gul. (Sverre Graff snakker om farger)

Jeg måtte bare...

Jeg er utrolig svak for Sursild.
Jeg hadde et svakt øyeblikk da jeg kjøpte lunsj i stad.

Hvorfor være så glad i sure sild? Og jeg som aldri har vært glad i sild...

Det må være det sure som trekker meg.

Når enden er god...

Det ble ikke den påskeferien jeg hadde tenkt meg, men det ble jo påske lell. De fem første dagene lå jeg sengeliggende med kraftig influensa. Jeg var forbannet, bitter, sur og tverr - men prøvde å tenke positive tanker. Dette er hva som kom ut av det feberhete hodet mitt.

Frikkes positive tanker over å være syk i påsken:

• Jeg bruker faktisk ikke èn krone på å ligge her i senga.
  
• Alle muskler som jeg mot for modning har bygget opp gjennom trening er borte vekk. Det blir bare kjempegøy å trene disse opp igjen!
  
• Et underskudd av sosial omgang vil gjøre meg uhyre interessant for venner og kjente etter påske.
  
• Jeg har sluppet å bruke opp masse kontaktlinser. Mørket er jo svart uansett blind eller ikke.
  
• Skiutstyret mitt har sluppet å bli ødelagt. Her har jeg spart noen kroner.
  
• Det å være syk gjør at jeg setter større pris på livet (guuud, dette var drøyt...)
  
• Når alle andre i huset er syke, og faktisk mer syke enn meg, får jeg ikke overdrevent stell. Dette er også med på å sette større pris på livet.
  
• Jeg har ikke hatt problemer med å finne ut hva jeg skal ha på meg.
  
• Man slipper å sminke seg og vaske håret.
  
• Oi - dette er den lengste hvite perioden jeg har hatt på lenge.
  
• Maten smaker jo ingenting grunnet fraværende smaks- og luktesans. Dette er en ypperlig sjanse til å spise ting jeg egentlig ikke er så glad i. Være seg ål, blekksprut, rosiner, tran og fårikål.
  
• Jeg blir godt kjent med min egen misunnelse og bitterhet. Jeg får også god tid til å lære å bekjempe denne.
  
• Jeg er verdens heldigste som bor i Norge og har det ellers bra. Reality check.
  
• Jeg har ikke fått lest noen krimbøker - da kan jeg spare disse til neste år.
  
• Jeg har ikke kranglet med søsknene mine.
  
• Jeg har hatt feberdrømmer om tall og utregninger på jobben. Dette er bare positivt da jeg blir mer forberedt til jeg skal tilbake på jobb etter påske.
  

Men så kom langfredag - og jeg sto opp fra de halvdøde sjette dag med ski på beina. Dette er utsikten fra Brumundkampen og over Hedmarksvidda. 1. påskedag 2008

Foto: Privat. Brumundkampen, Hedmarksvidda

... and then I'm off.....

Foto: privat, Vangsåsen

Jeg skal ha fri hele påsken. Jeg skal gå på ski i Trollheimen og jeg skal gå på ski på Hedmarksvidda. Jeg skal også løse Dagens Næringslivs store påskekryssord slik at jeg kanskje kan vinne en kasse med rødvin. For det blir helt klart rødvin i påsken - og det blir familie.

Kan ikke huske sist jeg hadde så mange feriedager på rad. Men så føler jeg at påsken er et kraftig skille. Etter påske, da er det jo nesten sommer. Jeg er ikke klar for sommer. Jeg vil ha god tid til å glede meg til sommer og jeg vil ha god til til å planlegge evt ting jeg skal gjøre til sommeren. Dessuten er jeg veldig glad i våren, og jeg vil ha mange dager som jeg kan nyte den på også.

Jeg snører min sekk - jeg spenner snart mine ski.
Oh hei... her bobler det over!

Uansett, - ønsker alle som stikker innom her en riktig god påske!

Smekk over fingrene...

.... til Christian Grønli i Ving Norge. Han mener pakketurer med tog "handler mer om en miljøgimmick enn noe som virkelig ganger miljøet".

Hvordan kan det å reise med tog være en miljøgimmick sammenlignet med å ta fly samme veien. Dette er for meg helt uforståelig. Jeg, som mange andre, har etterspurt et utvidet og alternativt reisetilbud med tog i mange år. Nå, når noen endelig har begynt å tenke i de baner, blir det slått opp som negativt. Jeg gir meg over.

Denne mannen må ha falt oppi en gryte inneholdende 2 kg dumhet, 2 ss. arroganse og 5 dl taktløshet.

gimmick
gimmick el. gimmik m1 (utt gimmik; eng., fra am. slang) i medier og reklame: påfunn, knep for å vekke oppmerksomhet

Prosit

Jeg sitter på bussen hjem fra jobb og klokken er vel rundt 17. De som kjenner til 31-bussen mot Grorud på disse tider, vet at den er smekk full - full av mennesker, men mest smekk full av Lidl-poser og gigantiske barnevogner. Uansett så har jeg et vindussete og er fornøyd med det. Jeg må nyse - og jeg nyser. Tenker ikke mer over det. Sitter der i min egen, lille verden. Tenker tanker som ingen ser. Men var det ikke noen som sa noe? Hørte jeg ikke et eller annet etter jeg nøs? Jo, det var da virkelig "prosit" jeg hørte? Mannen som sitter ved siden av meg er den skyldige. Men så vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg kunne sagt "takk" dersom jeg hørte han si prosit med en gang -men nå har det gått såpass lang tid, at det å plutselig si "takk" virker merkelig. Det ender med at jeg sitter helt stille, skammer meg, og later som om jeg ikke hørte det.

Jeg tenker over det med prosit. Det er jo ingen nordmenn som sier dette. Det er vanlig i andre kulturer. Man er høfligere med hverandre. I USA har det gått sport i dette. Da jeg var der, ropte de fra andre siden av lokalet, "Bless you!", da jeg tok meg sel vi å nyse i en butikk. Jeg tenker også på min amerikanske foreleser på universitetet her i Norge. Han avbrøt forelesningen sin med et høyt og tydelig "Bless you" hver gang en av studentene i salen nøs. Du kan jo tenke deg selv hvordan forelesningene var i den verste høysnuesesongen. Jeg husker jeg satt og holdt igjen nysen min så lenge jeg kunne i de forelesningene. Det tok vekk all konsentrasjon fra tavla.

Men så til dette ordet som omtrent ingen bruker i dag:

prosit
prosit interj (lat., eg 'må det være til nytte') utrop til en som nyser

Legg merke til ordet "utrop". Så man skal faktisk rope det ut til tilfeldige som nyser? Jeg lar meg stadig forbause.

utrop
utrop det å rope ut, kortvarig rop komme med et forbauset u-

Lang, lang ferie

Jeg overhørte to butikkmedarbeidere i dag på Ica. Disse sto med hodene sine oppe i esker og pakket ut og var svært så travle. Den ene kom fra Nord- Norge og den andre tror jeg hadde opprinnelse fra India, eller i de trakter. De hadde mye å gjøre, og mat måtte bestilles og leveres på helt andre tidspunkt enn det som var vanlig i butikken.

- Skal vi ikke bestille mat til neste fredag? sier inderen
- Nei, det er jo langfredag, sier nordlendingen
- Langfredag? spør inderen
- Ja, påske og butikken er stengt.
- Åhhh... men er den stengt på lørdag også?
- Nei, da må vi jobbe. Men vi får overtidsbetalt.
- Åhh - mer betalt?
- Ja, 100 %, sier nordlendingen
- Oi - 100% på lørdag er jo veldig bra, sier inderen litt drømmende.
- Ja, og så skal vi ikke på jobb igjen før på tirsdag
- Men hva med mandag?, sier inderen spørrende
- Nei, da er det også fri. Men ikke nå mandag altså, men neste mandag - 2. påskedag.
Så blir det en liten pause og jeg ser inderen tenker lenge og vel mens han bretter sammen en eske.
- Men det blir jo mange dager fri! Det blir jo nesten en lang, lang ferie!, jubler inderen med det bredeste gliset jeg har sett på lenge.

Ja, religion har da av og til noe godt ved seg.

Gamle ytterdører

For et par uker siden var jeg med å rev et gammelt hus. Dette er noe som byr meg midt i mot grunnet stor elsk for gamle hus. Men jeg måtte bite i det sure eplet - jeg hadde sagt meg villig til å hjelpe.

Det var slitsomt, for følelsen av å ville ta vare på alt som var der, overskygget arbeidskapasiteten min. Jeg ville redde det som kunne reddes. Alt fra dører, trapp, tapet, gulv, innebygde skap m. m.

Etter mange følelser, greide jeg heldigvis å redde disse. Det er doble ytterdører (tofløyet dør) fra ca 1900. Eller som det heter på fagspråket, det er dørblader. En dør har du ikke før du også har med rammen rundt. Uansett synes jeg de er fantastiske - og selv om de er slitne og trengs å lappes sammen her og der, og selv om jeg ikke umiddelbart har et sted å ha disse - så vil jeg ikke sitte om 20 år og angre på at jeg ikke tok vare på dørene når jeg først kunne. Jeg er dog usikker på stilen på disse selv om de antageligvis er fra 1900. Dersom noen vet noe mer om hva slags stilepoke de kan komme fra, så er jeg evig takknemlig!

Foto: privat

Nedenfor ser dere noen gamle dører som er hentet fra nettsiden http://www.gamletrehus.no/. De er fra Glomdalsmuseet og er fra begynnelsen av sveitserperioden (1860-1920). Dørene fra denne tiden hadde ofte mye av empirens stramme linjer. På nettsiden står det mye nyttig om gamle trehus og stilepokene rundt disse, og siden er et bra bruktmarked for de som kjøpe/selge tilbehør til gamle hus.

Foto: gamletrehus.no

Bloggfyll

Åhhh... vet dette er en enkel måte å poste noe på, men akkurat nå måtte jeg komme med noe før stresset tar meg helt her på jobb. Må sitte overtid på en fredag ettermiddag. Det er bare nitrist.

Hva jeg har gjort de siste 2 ukene. Øverste er den nyeste, den nederste er fra midten av februar.

Frikke stresser.
Frikke planlegger festivalsommer.
Frikke skal se CONTROL.
Frikke sliter med konsekvensene av skidag med jobben...
Frikke merker konsekvensene av skidag med jobben...
Frikke har skidag med jobben.
Frikke skal aldri krangle om rekeskrelling noe mer.
Frikke rapporterer.
Frikke har vært kulturell.
Frikke er et helt menneske igjen.
Frikke lapper sammen kropp og sjel med en god trailerfrokost.
Frikke er utålmodig.
Frikke vet nå hva hun skal gjøre.
Frikke vet ikke hva hun skal gjøre.
Frikke is so what?
Frikke overtidsarbeidende, dog med tanken om vinen til Astrid lett i minnet.
Frikke har forårsaket strømstans på jobb...
Frikke has been challenged by the Arctic.
Frikke henger etter igjen.
Frikke er rolig.
Frikke fucker opp mer.
Frikke fucker opp.
Frikke hører akkurat nå på Johann Sebastian Bach: Cellosuite nr. 1, G-dur.
Frikke henger etter.

Frikke16 continues...

Her er blant annet beviset på at Frikke16 også hadde skidag i 1. klasse på videregående, altså jeg må korrigere noe av det jeg nevnte i forrige post vedrørende skidag. Av en merkelig grunn var det ikke snakk om gutter denne dagen i mitt liv for 12 år siden, men karakterer som er bedre en 4+ blir fortsatt omhyggelig notert. Ungdomsteateret som Frikke16 er medlem av, har nettopp funnet et teaterstykke de skal sette opp.

Tirsdag 5. mars 1996
Var på kino og så "Waterworld" med Cecilie og Inga.

Onsdag 6. mars 1996
Jeg skulle egentlig ha skrevet mer i går, men jeg sovnet. "Waterworld" var en typisk amerikansk, usannsynlig, dårlig og tvilsom film. I dag i midttimen gikk jeg og Cecilie til byen. Jeg møtte Eline. Nå må jeg begynne å puggge replikker til i morgen. I morgen skal vi ha skidag og jeg skal på fottur i åsa. Yeah! I går fikk jeg igjen tysk-verb-prøva mi og jeg fikk 6. Yeah! Den beste i klassa, tror jeg. I går natt døde bikkja til Anne Kjersti. Stakkars Anne Kjersti. Tror ikke hun har vært på skolen på to dager. Hun har det sikkert fælt. Herregud, det er akkurat som om Ruggen skulle dø. Da ville livet mitt rast sammen. Gud vet hva jeg skulle gjort da. Eline var ganske overlegen da jeg så henne i dag.

Skidag

Ikke siden ungdomsskolen har jeg hatt skidag.

Ikke før jeg begynte å jobbe i denne statlige etaten som stiller garantier hit og dit.

Men jeg er storfornøyd med det.
Rett og slett.

Det er nesten så jeg ikke vil snakke høyt om det, for da kanskje vi mister den flotte dagen.

Hysj, hysj......

Slave with handwriting duties

Som mange andre, så hadde jeg stor respekt for mine overordnede på universitetet. Være seg en førsteamanuensis eller en professor. De var som regel veldig flinke på sitt felt, hadde status i forskermiljøet og var generelt høyt oppe på rangstigen.

Nå føler jeg dog at jeg har blitt grundig lurt. Det er jo tydeligvis noen rollebytter her som har gått meg hus forbi.

Amanuensis comes from Latin, from the phrase (servus) a manu, "slave with handwriting duties," from a, ab, "by" + manu, from manus, "hand."

Kunst, industri og stil

Hva gjør en når ens bedre halvdel stikker av gårde for å skyte små søte kaniner på en øy i Oslofjorden en flott søndag?

Jeg stakk på Kunstindustrimuseet.

Og for et sted! Fantastiske utstillinger over det meste innenfor design og stilarter. Ikke bare har de nå utstillingen av emaljekunstneren Grete Prytz Kittelsen, men også utstillingen "Stil 1100-1905". Den viser rom på rom med møbler og inventar fra alle stilepoker i nevnte periode. Meget fascinerende. Jeg ble der godt over to timer. En utrolig samling med enorme, gamle skap i ibenholt og eik har dette museet. Slike som du tenker på når du hører om Heksa og klesskapet. De fleste hadde opprinnelse i Nederland en gang på 16 og 1700-tallet.

I tillegg har Kunstindustrimuseet en hel etasje med design- og kunsthåndverk som er typisk for det 20. århundre. Alt fra telefoner, stoler, klær, bestikk, radioer m.m. Vi snakker bl.a. om Arne Jacobsen, Poul Henningsen, Tias Eckhoff, Arne Korsmo og Verner Panton.

Dette anbefales for alle som har en ørliten interesse for det som er nevnt ovenfor - og som mange andre museer i Oslo, har også dette gratis inngang. Ligger i St. Olavsgate 1.