Viser innlegg med etiketten Kjekt å vite. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kjekt å vite. Vis alle innlegg

torsdag, februar 10

Der jeg bor - nå og da

Inspirert av dette innlegget av RosyCheeks, har jeg nå funnet frem til før-og nå-bilder fra der jeg bor nå.

Sinsenbyen ble bygget på midten av 1930-tallet, på jordene som tidligere tilhørte Sinsen gård. Utbyggerne av området, Brødrene Johnson, hadde fått kjøpt den 170 mål store gården av Schou-familien (Schous plass, Schous bryggeri etc) på tidlig 30-tall. Brødrene Johnsen var driftige, og hadde i tillegg også fått rivningskontraktene på murgårdene i Vika (som måtte vike for nytt rådhus). Ved å få tillatelse til å benytte mursteinen fra rivningen på nytt, kunne utbyggerne fullføre Sinsenbyen på rekordfart. Da den sto ferdig i 1939 hadde den plass til 10.000 nye innbyggere.

Bilde 1 -Bildet over viser Sinsenbyen under bygging. Til høyre (ved den røde pilen) står bygningene til Sinsen gård fortsatt, uvitende om deres snarlige endelikt. Legg også merke til den enorme hagen. Trondheimsveien går oppover til venstre.

Bilde 2. Hovedbygningen på Sinsen gård i 1936, rett før rivning. Dette er det samme bygget som sees i bilde 1. Huset er i sveitserstil og ble oppført av Halvor Schou i 1855 (Halvor Schou var sønn av Christian J. Schou som grunnla Schous bryggeri). Halvor tilhørte hovedstadens sosietet og overklasse, og huset ble mye brukt til fester og tilstelninger for hans venner og kjente fra både inn- og utland. Huset inneholdt også en fantastisk vinterhage, som dere kan se på linken.

Bilde 3. Bildet over viser blokka mi i 1937. De fire, prallelle blokkene i Schouterrassen er bygget i den tidligere hagen til Sinsen gård.

Bilde 4. Utsikt fra Sinsen gård mot Oslofjorden i 1936. Rett før det bygges blokker her.

Bilde 5. Samme utsikt som på bilde 4, men med over 70 års forskjell. Lite er igjen fra Sinsen gård, men bak blokkene står det fortsatt noen store gamle trær som helt sikkert har vært vitne til denne historien.

Kilder: http://www.oslobilder.no/; Oslo 1925-1945;

onsdag, mai 5

Hvor var jeg i mai?

Mai 1979: Inne i mors mage. 2 mndr igjen til verden skulle forandre seg totalt.
mai 1981: Antageligvis hjemme hos mor og far, men med et lite krek (les: lillesøster) som var vanskelig å leke med.
Mai 1984: I Vårtun korttidsbarnehage. Bare 2 mndr til en lillebror er på plass.
Mai 1987: Snart ferdig med 1. klasse på Lunden barneskole. Stortrives, men sliter med matematikken.
Mai 1991: Leirskole på Runde i 5. klasse. Var kjæreste med Atle, men foreslsket i Kristian. Roxette var det kuleste bandet ever. Matematikk har plutselig blitt favorittfaget.
Mai 1993: Helst sikkert på hestryggen. Hest var altoppslukende, og kom til å være det i mange år fremover også.
Mai 1994: Oslo-tur med 8.klasse fra Ener ungdomsskole. Greide å glemme tid og sted, og resten av skoletrinnet satt i bussene og ventet i et par timer før venninnene mine og jeg kom flaue og heseblesende på plass.
Mai 1996: Kjøper billetter til Øyafestivalen samme sommer. Legger store planer for første tur langt vekk på egenhånd, og hvordan man skal få tak i alkohol uten å bli tatt for å være for ung.
Mai 1998: Russ, russ og russ!! Feiring 24/7, men har kjæreste som ikke er russ, noe som gjør at jeg aldri for dobbeltknute, kongler eller annet kult som andre fikk.
Mai 1999: Supertrist med siste dag på folkehøyskolen i Skjeberg. Jeg tror foto skal bli min livsvei videre.
Mai 2002: Finner ut at jeg har fått verdens beste venner på universitetet. Det ble ikke fotostudier likevel. Planlegger sommerens backpacking i Malaysia og Indonesia ut i de sene nattetimer.
Mai 2004: Uteksamineres med en mastergrad i ressursøkonomi.
Mai 2005: Kjæreste bor i Trondheim, derfor bor jeg også der og har nettopp fått en urelevant jobb (les: kundeservice) kun for å ha noe å gjøre før drømmejobben dukker opp.
Mai 2007: Første gang jeg er med i Holmenkollstafetten. Denne gangen med min nye arbeidsgiver som er lokalisert i Oslo. Altså har jeg flyttet fra Trondheim til Oslo siste året.
Mai 2009: Togtur i Europa med samboer :) Paris, London, Köln etc. Har fått ny stilling i annen avdeling, mye mer spennende og med mer ansvar.
Mai 2010: Sitter på jobb med hvilepuls, det har endelig begynt å roe seg etter fullt kjør i 1 år. Planlegger teltur for 17.mai-helga :)

fredag, februar 5

Aagot

I dag har min farmor navnedag. Farmoren min døde da jeg var ett år gammel, så jeg har ingen personlige minner om henne. Alt jeg vet er fortalt av dem som kjente henne. Skulle likevel ønske jeg visste mye mer. Det er ikke mange som heter Aagot i dag, og det er nok ikke det "kuleste" av de gamle navnene som gjenbrukes flittig for tiden. Søsternavnet Agathe brukes nok i større grad.

Navnet kommer fra det greske adjektivet agathos = god.'

Min farmor satt på Grini under krigen. Det var fordi hun på den tiden var husholdersken på gården til min farfar (den gården jeg selv er oppvokst på). Farfar var gårdbruker og bankmann til daglig, og regionalleder i Milorg i det skjulte. Da krigen var over, giftet de seg - min farfar skriver selv i sine memoarer at de gjorde dette fordi de syntes det var mest praktisk. Jeg håper og tror det også var noen romantiske følelser til stede.

I dag er det også Ågotsmesse, som også kalles Musedagen. I Norge finnes et sagn om en kvinne som het Ågot. Musene gnaget nese og ører av henne, inntil hun ba Gud om hjelp og lovet å holde dagen hellig. I norsk tradsisjon har dagen hatt liten plass, men på primstaven finner vi enten et kors eller en liten mus. (Kilde: Aftenposten)

På bildet sitter min farmor med ryggen til. På den tiden var hun husholderske, og ikke kone. Det finnes omtrent ingen bilder av henne fra yngre alder, noe som er frustrerende. Min farfar sitter innerst og skåler med fotografen. Jeg tipper bildet er fra 30-tallet en gang.

søndag, april 26

Idioten

Første utepils kom sent i år, men ble tatt i parken ved Adamstuen i går. Nydelig vær, avslappet stemning.
Parken heter Idioten og stammer fra «Anstalt for åndelig abnorme børn», som lå på den andre siden av General Birchs gate, omtrent der Veterinærhøyskolen ligger i dag. Det var vanlig at naboene i det fornemme nabolaget kalte barna som hørte til der for idioter (Wikipedia)

torsdag, november 6

Trikken

trikk
I trikk m1 (av siste stavelse i eng. electric (tramcar) 'elektrisk (sporvogn)') (elektrisk) sporvogn


Navnet kommer av da elektrisk drift ble innført i Christiania i 1894, og den elektriske sporveien ble kalt «Elektrikken» fra engelske «Electric tram». Derav forkortelsen "trikken" som vi kjenner i dag.

En trikkevits fra krigens dager:
- Har du hørt at Hitler er i byen? På alle trikkene står det skilt som sier "Forstyrr ikke føreren".

Jeg vil tro dere lo godt nå.
Men trikken var altså ganske viktig under krigen. Det var drivstoffmangel, og trikken ble derfor et viktig fremkomstmiddel. I tillegg virket trikken som samlende på folk fra forskjellige sosiale sektorer, og en brukte også ordet "trikk" til å omgjøre sårbare samtaler på den tiden. Når en skulle snakke om at en ikke var en tilhenger eller støttet Nazi-regimet, og ikke ønsket å bli avslørt av tyskerne, kunne man f.eks snakke om trikken - i dobbeltforstand kunne trikken nemlig bli ble sett på som en "tilhenger" eller en "etterfølger/støtte".

lørdag, september 6

Tagg, tagg, så blir du en sagg

Det tok sin tid - men jeg skal holde det jeg lover :)
Sorgenfri tagget meg på denne her for godt for halvannen måned siden.

Altså dette er plottet:

“Lag en liste over fem sanger du hører på, som du liker akkurat nå. Uansett sjanger, det må bare være musikk du liker akkurat nå. Utfordre 5 nye på det samme.”

Ok - akkurat nå.....

1. Band of Horses - No ones gonna love you - utrolig vakker kjærlighetslåt.
3. Fleet Foxes - White Winter Hymnal -Takk til Frk. Aberlour, så fikk jeg med meg disse på Øya - og vært småforelsket siden.
2. DumDum Boys - En vill en - Mine kjære favoritter som jeg aldri blir kvitt. Har hatt denne ringelyden på mobilen i kanskje alt for lang tid.
4. Yeasayer - 2080 - Enda en Øya-låt jeg har fått en hang-up på. Heeeerlig! :)
5. R. E. M. - What's the Frequency, Kenneth - Fordi den bare er mye av min tenåringsperiode og fordi jeg var på konsert denne uka.


Når det gjelder hvem som skal bli tagget, så lar jeg det i kjedelighetens lys legges ut til alle og enhver som er her inne.

torsdag, juli 10

Å gå på limpinnen

Det gjør jeg stadig vekk.

limpinne
limpinne eg: pinne oversmurt med lim til å fange småfugl med; overf: gå på l-n la seg narre (til å gjøre el. tro noe dumt)

For en grusom fangstmetode.
Huff.

torsdag, juli 3

Snørrunge

Jeg har vært skikkelig forkjøla den siste uka, og jeg er helt imponert og overrasket over hvor mye snørr denne kroppen kan produsere. Da er det langt mer sjarmerende å gå rundt med kronisk whiskey-stemme.

snørr
snørr -a el. -et (besl med *snuse)
1 slim i nesen s- og tårer rant / en film med mye s- og tårer en sentimental film
2 nese gå på s-a

Ordene snørr, som stammer fra norrønt, og snott, som er noe nyere, henger etymologisk sammen med snuse og snyte. Snørr er altså det man snyter ut, det vil si neseslim.

Snørr er en blanding av vann, proteiner, enkle sukkerarter og bakteriedrepende stoffer som produseres av slimhinnene i nesa. Snørr er en del av immunforsvaret. Det utfører sin oppgave ved å fange støv, bakterier, pollen, virus og lignende slik at det ikke følger med lufta ned i lungene når vi puster. Snørret sitter fast på små flimmerhår som nesa er full av, slik at det ikke følger med ned i lungene. Etterhvert vil snørret tørke inn rundt partiklene som det har fanget, og blir til det vi kaller en «buse», «busemann» eller «bøbb».

Når vi snyter oss tar snørret med seg forurensningen ut av nesa. Noen ganger ordner kroppen dette selv ved å lage et nys. Da kan snørr og luft bli slynget ut av nesa med en hastighet på over 100 km/t. På denne måten renses luftfilteret vårt.

Oppskrift på hjemmelaget snørr
For ca. 2 dl snørr trengs det:
- Eggehvite fra 5 egg
- 0,5 dl mettet sukkerløsning (ca. 20 g sukker, bruk varmt vann så sukkeret løser seg lettere)
Tilsett sukkerløsninga litt etter litt, til ønsket konsistens oppnås.
Dersom man ønsker å lage grønt snørr, er det bare å tilsette litt grønn konditorfarge.
Lykke til!

Fritt tatt fra wikipedia og www.nrk.no

fredag, juni 13

Kiloen og meter'n

Justervesenet i Norge holder blant annet styr på meteren og kiloen vår. Heldig var jeg som fikk komme på besøk gjennom jobben. Ikke hver dag man er på omvisning hvor man kan se sekundet (atomur), kiloet og meteren (lysmåling) med all nøyaktighet.

Justervesenet er et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings- og Handelsdepartementet. Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit.

Nedenfor, i midten, ser dere Norges mest nøyaktige kilo. Denne står under to glassklokker for å ikke samle smutt og støv (noe som så klart kan påvirke vekten). Materialet den er laget av er en platina-iridium-legering og har en egenvekt på 21 600 kr/m3. Dette resulterer i at vårt kilo altså kun er 3,9 cm i diameter og høyde.


En gang i tiåret reiser man ned til Paris med den norske kiloen for å kalibrere den mot den opprinnelige måleenheten, altså kiloen som er i Paris. Franskmennene var som kjent de som fant opp det metriske system. I Paris blir vårt kilo grundig vasket før den sammenlignes mot originalen. I dag er vårt kilo 0,22 mg tyngre enn den franske versjonen.

De to andre glassklokkene inneholder også kiloer, men disse er kalibrert mot den norske kiloen - som altså står i midten.

Visste dere forresten at meteren ble opprinnelig beregnet som 1/10 milliontedel av avstanden fra ekvator til nordpolen? To franske målere ble brukt til dette arbeidet med å finne 1 meter - som tok mange år, faktisk hele 7 år. I etterkant har man funnet ut at disse målerene bommet med resultatet med kun 0,229 mm fra hva man kan måle i dag med satelitt. Imponerende.

I dag regnes meteren som lengden av den strekningen lyset tilbakelegger i et tomt rom i løpet av 1/229 792 458 sekund. Og da kan du jo lure på hva et sekund er? Et sekund er 9 192 631 770 perioder av den strålingen som svarer til overgangn mellom de to hyperfin-nivåene i grunntilstanden for ceciumatomet 133. Så nå vet du det.

onsdag, april 2

POSH

En god kollega av meg kunne forklare meg opphavet for uttrykket "Posh". Et uttrykk som ikke har noe med fru Lollipop-Beckham å gjøre, men med komfort og luksus. (jeg vil ikke sammenligne den SpiceGirl-stilken med i noe som kalles komfort, hun kan umulig ha det komfortabelt..... vel dette var atter en digresjon...)

I gamle dager da England hadde kolonier i østen, var det viktig for overklassen at de ved kolonireisene kunne få sovekabiner som lå i skyggen. Man måtte jo ha det svalt, må vite. For å opprettholde en sval atmosfære samt blek hud på østenreisene, reiste man derfor "Posh"; som henviser til kabinsidene på båten - "Port Out, Starboard Home."

Enkelt og greit.

lørdag, mars 8

Gamle ytterdører

For et par uker siden var jeg med å rev et gammelt hus. Dette er noe som byr meg midt i mot grunnet stor elsk for gamle hus. Men jeg måtte bite i det sure eplet - jeg hadde sagt meg villig til å hjelpe.

Det var slitsomt, for følelsen av å ville ta vare på alt som var der, overskygget arbeidskapasiteten min. Jeg ville redde det som kunne reddes. Alt fra dører, trapp, tapet, gulv, innebygde skap m. m.

Etter mange følelser, greide jeg heldigvis å redde disse. Det er doble ytterdører (tofløyet dør) fra ca 1900. Eller som det heter på fagspråket, det er dørblader. En dør har du ikke før du også har med rammen rundt. Uansett synes jeg de er fantastiske - og selv om de er slitne og trengs å lappes sammen her og der, og selv om jeg ikke umiddelbart har et sted å ha disse - så vil jeg ikke sitte om 20 år og angre på at jeg ikke tok vare på dørene når jeg først kunne. Jeg er dog usikker på stilen på disse selv om de antageligvis er fra 1900. Dersom noen vet noe mer om hva slags stilepoke de kan komme fra, så er jeg evig takknemlig!

Foto: privat

Nedenfor ser dere noen gamle dører som er hentet fra nettsiden http://www.gamletrehus.no/. De er fra Glomdalsmuseet og er fra begynnelsen av sveitserperioden (1860-1920). Dørene fra denne tiden hadde ofte mye av empirens stramme linjer. På nettsiden står det mye nyttig om gamle trehus og stilepokene rundt disse, og siden er et bra bruktmarked for de som kjøpe/selge tilbehør til gamle hus.


Foto: gamletrehus.no

tirsdag, mars 4

Slave with handwriting duties


Som mange andre, så hadde jeg stor respekt for mine overordnede på universitetet. Være seg en førsteamanuensis eller en professor. De var som regel veldig flinke på sitt felt, hadde status i forskermiljøet og var generelt høyt oppe på rangstigen.

Nå føler jeg dog at jeg har blitt grundig lurt. Det er jo tydeligvis noen rollebytter her som har gått meg hus forbi.

Amanuensis comes from Latin, from the phrase (servus) a manu, "slave with handwriting duties," from a, ab, "by" + manu, from manus, "hand."

fredag, februar 29

Flatbrødmodell

Ok - tenkte å slenge ut dette bildet her på bloggen.
De som kjenner meg, vet jo dette fra før. Men jeg kan jo informere andre lesere om det samme.

Ja, det er meg.
Jeg er 5 1/2 år.
Året er 1985 - pasjeklippen er på plass.
Dette er toppen av min modellkarriere.


torsdag, februar 28

Kalvedans

Jeg ringte nettopp min mormor. Har hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør det oftere, og da jeg plutselig fikk et voldsomt motivasjonstap på jobb, var det lett å ty til småsnakk med eldre opphav i stedet.

Men min 80 år gamle mormor hadde knapt tid til å prate med sitt motivasjonsløse barnebarn. Hun skulle straks få besøk og var travelt opptatt med å lage kalvedans til naboene sine.

- Kalvedans? sa jeg.
- Ja?
- Er ikke det bare råmelk fra kua da?
- Nei, nei - ikke bare det. Det er jo den viktigste ingrediensen, men du må jo koke den opp og sånn.
- Koke opp?
- Ja, du koker opp råmelk sammen med vanlig melk, så tilsetter du sukker og kanel, og så koker du det i vannbad til det har stivnet, og så serveres det med rød saus. Vi gamlingene synes jo dette er kjempegodt, vi spiste dette ofte da vi var barn. Det er ikke så lette å få tak i råmelk i dag, vettu - sa min mormor på innpust. Hun var tydeligvis stresset over alt som måtte gjøres, selv om det var over en time til gjestene kom.
- Jøss, sa jeg. Der lærte jeg noe nytt.
- Så dere har ikke lært noe om slikt, dere?
- Nei.

For de av dere som fristes til å lage denne råmelkspuddingen, så fant jeg en oppskrift på denne siden.

søndag, februar 3

Frisk søndag

I dag tidlig hadde jeg lyst på kaffe. Jeg hadde også lyst på vin, men det drakk jeg ikke. Jeg fikk egg og bacon og vi fikk besøk av Bente og Magnus som hadde vært på visning i naboblokka. Altså, jeg er i mye bedre form - og det er deilig å kjenne energien komme tilbake i en skranten kropp.

Etter en lang frokost/brunj, dro vi til Nasjonalgalleriet for å se utstillingen "Oppdagelsen av fjellet". Den anbefaler jeg for alle som liker å gå i norske fjell, de som er glad i fjell generelt, eller de som er glad i gamle, store nasjonalromantiske malerier. Gratis inngang gjør det også til en fryd. Avbildet her er et av bildene som er stilt ut, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1866 og motivet er fra Jotunheimen. Det som jeg personlig synes er mest interessant med disse store, mektige oljemaleriene er alle de små detaljene som ikke synes med en gang, men som man må helt bort med nesetippen til maleriet for å se. Være seg en liten seterfamilie, ugle, rovdyr, gjetergutt etc.etc. som er på finurlig måte er malt inn i herligheten. Nesten så det kiler i magen ;) Mye mulig min opplevelse av denne utstillingen var sterkt preget av at jeg hadde vært sengeliggende i to dager, men godt var det lell.


På veien hjem dro vi innom Bar Boca for å ta en kaffe. Byen var øde i kveld, virket som om alle var inne og så på tv eller spiste søndagsmiddag.


To skumle fyrer ved Rodeløkka kolonihager.

mandag, januar 7

Champagnefin

Jeg var på vinmonopolet i lunsjen i dag. Det hender seg rett som det er at lunsjpausen brukes til dette. Mest fordi polet ligger så hendig til i forhold til jobben, men også fordi jeg er glad i vin. Vel, uansett trodde jeg at jeg hadde hele polet for meg selv. Det var tomt og den eneste synlige ansatte, satt i kassa og snakket i telefonen. Nok digresjoner, det viste seg nemlig at jeg likevel ikke var alene i der likevel. Rett før jeg ankommer kassen med min italienske, røde nyhet - løper et lite, gråhåret vesen med store, flaskeklingrende kurver foran meg og henvender seg mot kassamannen i telefonen.

-"Åhh... guuuud - denne økologiske champagnen her er jo bare helt nyyyyydelig", hviner damen mens hun lemper 8 stk store flasker på kassabeltet.
- "Et øyeblikk, jeg ringer deg senere", sier mannen i kassa og legger på røret. Så sier han videre til den champagneglade: "Vel, den er god, men det er nok ikke fordi den er økologisk. Du vil merke større forskjell på f.eks. biodynamisk champagne".
- "Men hvaaaa?? Er ikke det det samme?!? "
Kvinnen er tydelig svært forundret.
- "Nei, det er ikke det", sier mannen i kassa.
- "Men den økologiske champagnen har i alle fall ikke blitt behandlet med sprøytemidler", sier damen selvsikkert.
- "Joda, den er faktisk det. Den er sprøytet mot meldugg"
- "Men guuuuuuud!!! Det er jo helt forferdelig!" hviner damen ennå høyere.
- "De bruker en slags Bordeaux-mix, det eneste som fungerer på styggedommen. Derfor får de franske økologiske vinbøndene lov til det."
-"Gisp!" Damen gjør store øyne mens ansiktet mister farge. Så spør hun forsiktig, akkurat som om hun er redd for svaret som skal komme: "Hva i all verden er det i denne mixen da?
-"Det er en blanding av kobbersulfat og vann"
-"Iiiiiiiiik - kobbersulfat er jo absolutt ikke bra for meg! Oioioioi...... uff og uff..... Dette ante jeg virkelig ikke. Nei og nei. Ja, da lærte jeg noe nytt i dag også.
-"Ja, det er mye man ikke vet", sier den vel vitende kassamannen.
-"Jeg vet i allefall at jeg aldri kommer til å kjøpe denne Champagnen mer" sier damen mens hun hoderystende går ut av døren med fulle poser av djevelskapen.

fredag, januar 4

Ny tid for bygderåneren

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nationen

Vanligvis er man ikke ordentlig råner før man er 18 år og kan kjøre bil. Men i noen bygder, som den jeg kommer fra, er det vanlig å være tidligere ute. Ikke med bil - neida, her tar man traktoren fatt.

Det fine med traktoren er at man kommer seg fra A til B på fire hjul. Problemet med traktoren er ikke bare at det oppstår problemer når man blir utfordret til børning og generell støyende, røykfull dekkaktivitet (å spinne rundt og svi traktordekk er nok ikke spesielt enkelt), men også kjørehastigheten på dette kjøretøyet, som vi helst ser ute på et jorde, kan på langt nær sammenlignes med bilenes fart.

I 2005 kom et EU-direktiv som senket maksfarten på traktorer ned til 40 km/t. Nå har samferdelsministeren gitt en generell dispensasjon til å øke farten til svimlende 50 km/t. Traktorrånerne som ikke allerede har trimmet motoren til favorittkjøretøyet sitt, kan nå juble. Årsaken til dispensasjonen er dog ikke råneintegrering av 16-åringer på bygda; nei som samferdelsministeren sier til Nationen: "Det er ikke lenger gitt at fôret ligger rett utenfor fjøsdøra".
Nei, vi må vel kanskje ta en harrytur over svenskegrensa med traktoren også?

tirsdag, desember 4

Ting enkelte kanskje ikke visste om meg

En mer kategorisk utlevering av Frikke 28 er nå på sin plass. For at de som kjenner meg, kan bli bedre kjent med meg - og for at de som ikke kjenner meg, kan få en anelse.


  • Jeg er ganske observant og som oftest har jeg bra fotografisk hukommelse.


  • Jeg er nysgjerrig, men prøver å holde det innenfor kontrollerte former.


  • Jeg tar helst ikke heis sammen med ukjente, da løper jeg heller trappene (men i dag var det en søt gutt i heisen, så dette kan jo selvsagt variere)


  • Jeg har en stor fascinasjon for lukter og de stemningene samt minnene disse luktene gir meg. Dette har resultert i en noe overdreven parfymesamling.


  • Entusiasmen min for gamle hus er enorm. Og jeg har stor respekt for de som restaurerer disse med et historisk blikk og holder dens sjel i live. Hvis et gammelt hus har mistet denne, er det i mine øyne fortapt.


  • De to grønnsakene jeg ikke klarer meg uten, er tomat og løk. Disse inngår i omtrent alt jeg lager av mat.


  • For første gang i mitt liv skal jeg gi bursdagsgave til søsteren min i morgen. Noen synes kanskje det er rart, men vi har liksom aldri gitt bursdagsgaver til hverandre. Bare julegaver.


  • Jeg er et nattmenneske. Liker å ha fritid, og legger meg sjelden før 01.00 om natten. Heldigvis trenger jeg ikke være på jobb igjen før 09.00.


  • Jeg har fortsatt et liten drøm om å holde en egen separat fotoutstilling. Ser ingen grunn til å ikke holde denne drømmen i hevd :)




Bloggsøster

..fikk litt bakoversveis da jeg fant min bloggs navnesøster ute på veven.

Altså jeg håper virkelig ingen tror at personen bak frikke.blogspot.com er meg.

PS - advarer mot sterke bilder. Bør ikke åpnes i kontorlandskap :)