Viser innlegg med etiketten Kulturrutluk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kulturrutluk. Vis alle innlegg

torsdag, september 24

En helt vanlig dag

Kl 09.08 finner jeg ut at jeg skal gjøre fotoprosjekt fra dagen min. Jeg er allerede sykt sent ute til jobb, men sjefen min er borte, så jeg føler vi har en slags "fridag" på jobb. Det første jeg tar bilde av, er brødet mitt. I går bakte jeg brød av ren lyst. Sist jeg bakte brød, var det for å imponere Bente. Jeg tror det var i begynnelsen av august. Hun burde også imponeres av kjøleskapet mitt som er proppfullt av Tine-produkter, og ett q-melk-produkt.Kl. 09.13 løper jeg ned skråningen fra der jeg bor og ned til bussen. Ingenting kan stoppe meg nå, bortsett fra.......en katt!!!
Kl 09.14 sitter jeg og koser med katten. Den er usedvanlig kjælen, og spør meg om ikke vi kan henge sammen i dag. Jeg sier at, jo det skulle jeg gjerne gjort, men siden mennesket ikke har blitt like fritt som katten ennå, så må jeg følge samfunnets regler og faktisk stikke på jobb. Jeg føler jeg har tapt noe, og mens jeg går mot bussholdeplasssen ser jeg lengselsfullt tilbake til katten som bare legger seg ned og ruller i høstløvet.
Kl. 09.17 kommer bussen min. Buss 31 fra Grorud. Min holdeplass heter Rosenhoff. Bussen er alltid full om morgenen, men det er bedre plass på bussen for oss B-mennesker = ergo bedre plass når det går mot dag.
Kl 09.37 står jeg og venter på min faste kaffe hos Baker Hansen i Vika. Det er godt å være B-mennesker her også. Ingen kø, bare fred og fordragelighet. Dere skimter ryggen av en eldre herremann som er her fast med en jevngammel kompis. Morgenrutinen til to generasjoner over meg virker tiltalende.
Kl 09.47 er jeg på jobb og jeg leser avisen. Jeg blir mest facinert av naturen og bildene på hytteannonsene. Jeg får akutt lyst på hyttetur og fjelltur. En stor del av meg får også lyst til å bosette seg langt til fjells. Jeg finner ei steinbu jeg gjerne kunne tenkt meg. Den koster hele 1.200.000 kr, men på kjøpet får jeg absolutt ingen naboer. Det er jo også en tiltalende tanke i tillegg til at det er en fin måte å skrape økonomien på.
Kl 10.27 får jeg et regnskap fra et verft i Kina. Jeg innser at det kan bli en morsom dag.

Kl 10.54 må jeg inn på youtube for å høre Up Up and Away siden jeg har hatt den på hjernen i flere dager, og ikke var helt sikker på hvem som sang den. 5th Dimension it is!

Kl 11.43 må jeg på do. Ærlig nok. Det må jo alle i løpet av dagen. På do registrerer jeg at vi fortsatt har disse håndsprit-flaskene for å forhindre svineinfluensa. Ironien i det hele er at hun kollegaen min som har sørget for alle disse spritflaskene rundt omkring, til og med på printerrommet, og som var mest hysterisk og redd for å få denne grusomheten, - det var hun som fikk faktisk fikk svineinfluensa. Kl 12.37 hører jeg på Johnny Cash. Jeg ble totalt bergtatt av Joaquin Phoenix i Walk the Line. Jeg så den 3 ganger på flyet hjem fra Kina. Nå begynner jeg å bli sulten! Straks lunsj.
Kl 13.30 er det lunsj. Brødet er det samme som fra kl 09.08 tidligere i dag. Jeg har Røros-smør og roastbeef på. Agurk kommer etterhvert. Jeg leser om statsministerns jakt på tamrein. Det får meg til å tenke på min svigerfar som skyter hjort fra vinduet hjemme på vestlandsgården. Kl 14.41 føler jeg for å strekke på beina og rusler opp en etasje til kollega Nikolai for å høre om headset'et til mobilen min har kommet. Det har ikke kommet. I stedet snakker vi om en annen kollegas forekommende fødsel, og vi ser ut av det nye kontorvinduet hans om det er noen artige fok å titte på.Kl 15.59 drikker jeg egenpresset kaffe. Vi har verdens verste kaffemaskin på jobben. De kundene som har vært på ett møte hos oss, ønsker aldri kaffe hos oss den andre gangen de er her. Jeg, i likehet med andre kollegaer, tar saken i egne hender og skaffer oss presskanner.

Kl 17.24 stempler jeg meg ut. Vi har gammeldags system med kode inn og ut. Staten ser deg. Egentlig synes jeg det er helt greit. Da har jeg på det rene hva jeg har jobbet av overtid og ikke.
Kl 17.25 løper jeg ned trappene fra 4. etasje. Glad og lett i kroppen.
Kl 17.49 sitter jeg på buss nr 31 hjem. Jeg tar bilde av postkasser og en dame nederst i Trondheimsveien.
Kl 17.57 krysser jeg sporene til en skattejakt. Det begynner å bli en del barn der vi bor.
Kl 18.00 åpner jeg døra ut til balkongen. Da blir jeg påminnet klesvasken som vi ennå ikke er brettet sammen eller tatt inn. Hvor lenge kan klær henge ute før de råtner?
Kl 1802 setter jeg meg ned for å spille gitar, det er egentlig mest for å få til et kulturelt innslag på denne bloggen. Men jeg blir distrahert av en åpnet pose med Dragster 2000. Det er min favoritt. Sur som syre - "super sura", og du får sår på tunga etter 3 stk. Men djevelsk gode.
Kl 18.35 lager samboer og jeg en omelett med poteter, tomat, løk, ost m.m. Må innrømme at den var ganske god.
Kl 20.37 står jeg på Parkteateret med en øl i hånda. Det er premiere på en skifilm som fetteren min spiller i. "Shoot Me" av Chaoz Productions. Jeg har med meg samboer og søster og vi utgjør en stor fanskare. Jibbing er lizm greia nå.
Kl 23.00 sitter vi på 31-bussen tilbake. Vi kunne ha gått, for det er ikke spesielt langt. Jeg vet egentlig ikke hvorfor vi tok bussen. Latskap vinner alltid. Ser forresten nå at jeg burde holdt hånden til kjæresten min for å få et skikkelig romantisk bilde, men sånn var ikke tilfellet der jeg satt og kludret med mobilen min. Veska er forresten min svigermors fra 70-tallet en gang.
Kl 23.11 er det faktisk leggetid. Men jeg utsetter det en times tid.

mandag, august 25

Ylvisbiz

Frekke Frikke snek seg med på innspilling av TV-show. Hun snek seg sammen med Bente og Magnus, og det var på på selveste premieren av det nye programmet til Ylvis-brødrene. Det hele går ut på at det er to lag hver bestående av 2 kjendiser samt 1 Ylvis-bror. Man skal så stå foran bassenget du ser helt til venstre, og den røde veggen kommer etterhvert ganske raskt mot deg. Klarer du ikke skli glatt gjennom veggen, altså at du må være litt kreativ i hvordan du former kroppsdelene dine, så er det rett i bassenget. Vanskelighetsgraden øker hele tiden, og jeg innrømmer at det til tider var hysterisk morsomt, det er jo en opprinnelig japansk greie dette her. Sammensetningen av lagene var også kreativ. Daniel Franck, Sputnik og Bård Ylvisåker kan jo ikke bli noe annet enn et vinnerlag.


Her er kameraene slukket. Programleder Kjetil Andrè Aamodt sees bak mannen med lys blå skjorte til høyre. Sputnik sees med rød styrthjelm og hvit badekåpe. Daniel Franck, Ronny Le Tekrø og Elisabeth Carew var muligens allerede i garderoben og varmet seg etter å ha falt gjentatte ganger i det kalde bassenget.

Programmet kan sees på TV Norge en eller annen gang i fremtiden og heter "Ylvis møter veggen"

torsdag, juni 19

Tjohei!

Nå stikker jeg av gårde - jeg skal kjøre tog, noe jeg liker veldig godt så lenge jeg får sitteplass og jeg kan kjøpe vin i bistroen.

Jeg skal tilbringe årets lyseste dager på Nordmøre. Og sannelig har de ikke en festival der også.

Sunndal Kulturfestival byr opp til liv og røre. Tror jeg velger Katzenjammer fremfor Dance With A Stranger i år.

fredag, juni 6

Ibsen må ha vært feminist


I går så jeg "Et dukkehjem" i leiligheten til Nora og Torvald på Norsk Folkemuseum. Dette er intimteater med skuesillerne fykende forbi deg. "Død og pine!" og "Jeg elsker deg... ikke mer".
Herlig nært. Ble smått brydd i begynnelsen. Vanligvis synes jeg det er ubehagelig å være så nær privaten til folk. Men man bli fort vant, og finner ut at en kun er en flue på veggen som "the Helmers" ikke irriterte seg over. Fantastisk. Men det skulle altså ta nesten 29 år før jeg fikk sett Et dukkehjem på scenen..

Stykket spilles til og med 13. juni. Det er kun plass til en 25-30 stk på hver forestilling. Den tar halvannen time (uten pause) - og jeg tror det er noen få billetter igjen. Er du medlem av Obos får du rabatt.

tirsdag, mai 27

Absolut Retro


Foto: www.missdisguise.no

Miss Disguise selger smykker med dyrefigurer på. Disse er hotte i moteverdenen nå, hvor det å kle seg med sitt favorittdyr er siste skrik.

Jeg klarer ikke helt å slippe taket på de gamle maleriene på Akershus slott, for det kan se ut om noen var ute med denne ideen før Miss Disguise.
Altså, jeg tror vi er vitne til skikkelig retro.

mandag, mai 26

Hollandske handelsmenn

Disse maleriene henger i Christian IVs sal på Akershus Slott. Jeg var der i helga, og anbefaler selvfølgelig alle andre til å ta turen dit (selv om man sist var der på ungdomsskolen). Men tilbake til maleriene. Informasjonen om disse sier ikke noe mer enn at de er "Hollandske Handelsmenn" en gang rundt 1570. Dersom disse ikke er brødre, i slekt - eller er samme person, frykter jeg at maleren kun hadde ett ansiktsuttrykk på reportoaret sitt. Og det er jo ikke ukjent.

onsdag, mai 7

Helt stein

Du lurer kanskje på hva alle disse menneskene gjør på bildet mitt? Da kan jeg fortelle deg at dette ikke er mennesker, men er statuer. Ser du nærmere har de også den klassiske fugleskiten dekket over skulderpartiet. Hvem i all verden har så mange statuer i hagen sin, spør du kanskje. Da kan jeg fortelle deg at dette er huset og hagen til Norsk Billedhoggerforening som ligger på Hasle. Her har de en stor hage med mange skulpturer som er åpen for alle. Adressen er Hekkveien 5, eller du kan gå inn på http://www.skulptur.no/.




mandag, mars 31

Helga mi (til nytte for meg selv)

Siden dette også fungerer som en slags dagbok for meg selv for å vite i ettertid hva jeg har drevet med, så kommer en liten oppramsing her:

Fredag: Impulsvennemiddag hos Astrid. Ut på Mono etterpå. Artig og festlig! Brukte penger jeg ikke har. Nachspiel et sted ikke så langt unna meg, hos Rebecca. Hjemme kl 05.32.

Lørdag: Lå i sofaen hele dagen i pysjbuksa. Leste avis og spiste mat. Det regnet ute (tror jeg). Erik vartet meg opp. Fikk litt dårlig samvittighet for det. Det fortjente jeg nemlig ikke. Fylla er min egen skyld.



Søndag: Erik 32 år. Kom sent opp grunnet sommertid. Stor oppvask. Frokost med quiz. Besøk på Oslo Bymuseum. Cafèbesøk på Majorstua med bl.a. ostekake. Så "No country for old men" på Colosseum. Veldig bra. Hadde tenkt å spise på Raymonds Mat og Vinhus etterpå, men der var det mørkt som natten. Dro i stedet i pøsende regnvær ned til Aker Brygge og MS Louise eller noe i den dur. Spiste akevittmarinert laks og indrefilet av dådyr. Delte en flaske vin. Nam nam.


På kafe












Vi var fornøyd, Bill var fornøyd. "Thank you for a wonderful meal..."

tirsdag, mars 11

Lang, lang ferie

Jeg overhørte to butikkmedarbeidere i dag på Ica. Disse sto med hodene sine oppe i esker og pakket ut og var svært så travle. Den ene kom fra Nord- Norge og den andre tror jeg hadde opprinnelse fra India, eller i de trakter. De hadde mye å gjøre, og mat måtte bestilles og leveres på helt andre tidspunkt enn det som var vanlig i butikken.

- Skal vi ikke bestille mat til neste fredag? sier inderen
- Nei, det er jo langfredag, sier nordlendingen
- Langfredag? spør inderen
- Ja, påske og butikken er stengt.
- Åhhh... men er den stengt på lørdag også?
- Nei, da må vi jobbe. Men vi får overtidsbetalt.
- Åhh - mer betalt?
- Ja, 100 %, sier nordlendingen

- Oi - 100% på lørdag er jo veldig bra, sier inderen litt drømmende.
- Ja, og så skal vi ikke på jobb igjen før på tirsdag
- Men hva med mandag?, sier inderen spørrende
- Nei, da er det også fri. Men ikke nå mandag altså, men neste mandag - 2. påskedag.
Så blir det en liten pause og jeg ser inderen tenker lenge og vel mens han bretter sammen en eske.
- Men det blir jo mange dager fri! Det blir jo nesten en lang, lang ferie!, jubler inderen med det bredeste gliset jeg har sett på lenge.

Ja, religion har da av og til noe godt ved seg.

søndag, mars 2

Kunst, industri og stil

Hva gjør en når ens bedre halvdel stikker av gårde for å skyte små søte kaniner på en øy i Oslofjorden en flott søndag?
Jeg stakk på Kunstindustrimuseet.
Og for et sted! Fantastiske utstillinger over det meste innenfor design og stilarter. Ikke bare har de nå utstillingen av emaljekunstneren Grete Prytz Kittelsen, men også utstillingen "Stil 1100-1905". Den viser rom på rom med møbler og inventar fra alle stilepoker i nevnte periode. Meget fascinerende. Jeg ble der godt over to timer. En utrolig samling med enorme, gamle skap i ibenholt og eik har dette museet. Slike som du tenker på når du hører om Heksa og klesskapet. De fleste hadde opprinnelse i Nederland en gang på 16 og 1700-tallet.

I tillegg har Kunstindustrimuseet en hel etasje med design- og kunsthåndverk som er typisk for det 20. århundre. Alt fra telefoner, stoler, klær, bestikk, radioer m.m. Vi snakker bl.a. om Arne Jacobsen, Poul Henningsen, Tias Eckhoff, Arne Korsmo og Verner Panton.

Dette anbefales for alle som har en ørliten interesse for det som er nevnt ovenfor - og som mange andre museer i Oslo, har også dette gratis inngang. Ligger i St. Olavsgate 1.




torsdag, februar 28

Kalvedans

Jeg ringte nettopp min mormor. Har hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør det oftere, og da jeg plutselig fikk et voldsomt motivasjonstap på jobb, var det lett å ty til småsnakk med eldre opphav i stedet.

Men min 80 år gamle mormor hadde knapt tid til å prate med sitt motivasjonsløse barnebarn. Hun skulle straks få besøk og var travelt opptatt med å lage kalvedans til naboene sine.

- Kalvedans? sa jeg.
- Ja?
- Er ikke det bare råmelk fra kua da?
- Nei, nei - ikke bare det. Det er jo den viktigste ingrediensen, men du må jo koke den opp og sånn.
- Koke opp?
- Ja, du koker opp råmelk sammen med vanlig melk, så tilsetter du sukker og kanel, og så koker du det i vannbad til det har stivnet, og så serveres det med rød saus. Vi gamlingene synes jo dette er kjempegodt, vi spiste dette ofte da vi var barn. Det er ikke så lette å få tak i råmelk i dag, vettu - sa min mormor på innpust. Hun var tydeligvis stresset over alt som måtte gjøres, selv om det var over en time til gjestene kom.
- Jøss, sa jeg. Der lærte jeg noe nytt.
- Så dere har ikke lært noe om slikt, dere?
- Nei.

For de av dere som fristes til å lage denne råmelkspuddingen, så fant jeg en oppskrift på denne siden.

tirsdag, februar 5

Om fornuft og de fornuftige

Nils Chr. Geelmuyden skrev i Morgenbladet for mange år siden noe som har gjort at jeg i de siste dagene har fundert litt på meningen med å være så fordømt fornuftig hele tiden. Han skriver:

"Fornuftige mennesker ynder å tro at fornuften skaper verdier. Fornuften skaper ingen verdens ting. Hvor mange ganger i sine skjeve livsløp er ikke skapende mennesker innstendig blitt oppfordret til å ta til fornuften. Hadde Ibsen tatt til fornuften, ville han blitt farmasøyt i Grimstad. Men det er fornuften som skaffer penger, vil noen innvende. Nei, selv ikke det er fornuften i stand til. Fornuften har lært på skolen at den skal gjøre som alle andre. Derfor starter den ingenting. Den har hverken det mot eller fantasi som kreves. Den eier ikke dristighet. Fornuften vil ikke skille seg ut, da den vet at det innebærer omkostninger. Rikdom, berømmelse og kjærlighet tilkommer bare de ufornuftige, de som er vettløse nok til å gjøre det motsatte av alle andre. Fornuften vet ikke hva kjærlighet er. Den er av et annet stoff, og hører en annen verden til, men det gjør ingenting, så lenge kjærligheten vet at fornuften er noe av det aller verste som kan hende. Det er virkelig ikke stort man kan bruke fornuftige mennesker til. De kan med vekslende hell brukes som forvaltere og ryddemannskaper. Bestandig er det drømmerne, fantastene og svermerne som viser vei, og som redder oss. De tilhører et av de største mysterier som finnes: At de gidder. Det ville aldri fornuftige mennesker funnet på."

Nils Chr. Geelmuyden, Morgenbladet - funnet sitert i boken "Gamle hus - vern, valg og muligheter" av Else Rønnevig

søndag, februar 3

Frisk søndag

I dag tidlig hadde jeg lyst på kaffe. Jeg hadde også lyst på vin, men det drakk jeg ikke. Jeg fikk egg og bacon og vi fikk besøk av Bente og Magnus som hadde vært på visning i naboblokka. Altså, jeg er i mye bedre form - og det er deilig å kjenne energien komme tilbake i en skranten kropp.

Etter en lang frokost/brunj, dro vi til Nasjonalgalleriet for å se utstillingen "Oppdagelsen av fjellet". Den anbefaler jeg for alle som liker å gå i norske fjell, de som er glad i fjell generelt, eller de som er glad i gamle, store nasjonalromantiske malerier. Gratis inngang gjør det også til en fryd. Avbildet her er et av bildene som er stilt ut, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1866 og motivet er fra Jotunheimen. Det som jeg personlig synes er mest interessant med disse store, mektige oljemaleriene er alle de små detaljene som ikke synes med en gang, men som man må helt bort med nesetippen til maleriet for å se. Være seg en liten seterfamilie, ugle, rovdyr, gjetergutt etc.etc. som er på finurlig måte er malt inn i herligheten. Nesten så det kiler i magen ;) Mye mulig min opplevelse av denne utstillingen var sterkt preget av at jeg hadde vært sengeliggende i to dager, men godt var det lell.


På veien hjem dro vi innom Bar Boca for å ta en kaffe. Byen var øde i kveld, virket som om alle var inne og så på tv eller spiste søndagsmiddag.


To skumle fyrer ved Rodeløkka kolonihager.

torsdag, januar 24

Radiogull

Jeg er ikke i mot NRK, dersom noen trodde det fra posten tidligere denne måneden. Langt derifra - jeg liker NRK veldig godt.

Noe av det som gjør jobbdagen fra kjedelig til mindre kjedelig, er nettradio. NRK har uttallige nettradiokanaler - alt fra NRK Klassisk, NRK folkemusikk, NRK Urørt og NRK Sami Radio, NRK nyheter, NRK feel og NRK flow. Men i dag oppdaget jeg en ny radiokanal, en kanal som jeg tror er min favoritt nå - nemlig NRK GULL .

Denne anbefales for de nostalgiske, og for de som mener alt var bedre før, både når det gjelder musikk og kultur, og dekningen av denne.
"Gull er en retrospektiv kanal som gir deg radiohistorien på nytt gjennom et variert sendeskjema der de fleste sjangre fra radiohistorien er representert. (NRK)"

I dag har jeg hørt på hva som skjedde denne uka i 1958, samt hørt på jazzprogram fra 1994. Hummer og kanari - artig for oss 50+:)

lørdag, januar 12

Innramming, interiørforvirring og Munch

I dag gjorde jeg noe som jeg har tenkt på i mange år, men som jeg aldri har verken tatt meg råd eller tid til. Jeg dro til et rammeverksted med to litografier jeg har, for altså å få disse profesjonelt innrammet Et av Nina Due og et av Navitrolla som jeg kjøpte da jeg var i Tallin (føler de fleste som har vært i Tallin kommer hjem til Norge med et Navitrolla-bilde?).

- Hei!
- Hei!, sier jeg. Jeg har to bilder som jeg gjerne skulle hatt innrammet.
- Ja det må vi jo få til. Har du noen ideer på hvordan du vil ha de innrammet?, sier damen i rammeverkstedet.
- Nei, jeg ønsker vel egentlig noen råd til akkurat det, sa jeg.
Jeg var nemlig sluppet opp for innrammingsideer, og hadde derfor tenkt å få damen til å forslå noe.
- Hmmmm..... skal vi se, sier damen mens hun studerer bildene mine.
- Hvordan har du det hjemme, fortsetter hun.
- Ehh.. jeg?
- Ja? Sånn interiørmessig, altså?
- Ehh...
- Har du en spesiell stil, farger, følelser, feel and flow? Du skjønner, jeg er interiørkonsulent også. Og det kan ha mye å si hvordan en også vil ramme inn bildene sine.
- Ehh.. ok. Nei, jeg må si det ikke er så mye gjennomført stil hjemme hos meg, nei.
- Åhh... ok, sier damen.
-Du skjønner, jeg bor med min søster, fortsetter jeg - og det er litt på temperært basis, og vi har ikke bestemt oss for noen stil. Men vi har hvite vegger i alle fall.
- Ok, hvite vegger. Men hva slags farger er det på møblene?
- Nei, det er jo alt mulig rart. Som sagt, det er slengt i sammen - ingen spesiell stil.
- Ok, men hvordan vil du ha det når du flytter til et permanent sted?
- Det vet jeg ikke. Men såpass at jeg trives.
- Ok
- Men jeg vil vel egentlig bare ha en innramming som får ut det beste i bildet, så får jeg heller ta dette interiørproblemet en annen gang.
- Ja, men da sier vi det.

Så da ble det to fine innramminger som blir ferdige i løpet av en ukes tid. Jeg har ikke råd til dette, og det vil jeg antageligvis aldri ha, men jeg må jo få gjort det. Kan ikke ha kunst uten at det kan henge på veggen, og jeg vil jo få det ordentlig gjort.

I ren inspirasjon dro jeg så ned til Munch-museet på Tøyen og ruslet lenge uforstyrret rundt. Lite folk og gratis inngang. Slik vil jeg ha det når jeg er på museer og utstillinger. Er visst fri entrè frem til 31. mars. Anbefales. (men vær forberedt på en mer nøye sikkerhetssjekk enn de har på Gardermoen!)

Nå er det straks vorspiel hos Ellen på Kampen. Juhuu...!


Foto: Bølgeslag mot svaberg (ca 1916), olje på lerret, Munch-museet.