Viser innlegg med etiketten Småfrekt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Småfrekt. Vis alle innlegg

tirsdag, mars 15

tre ting jeg ikke liker med oslo kommune

1) Deres egen holdning til klorulykken i Akerselva. "Jaja, det ordner seg om noen år."

2) Progresjon i avfallssortering. "Siste kommune i landet! Yey!"

3) Skar leir i Maridalen. "La oss la dette idylliske, kjemepeområdet stå stengt, ubrukt og ubebodd i mange, mange år slik at vi til slutt kan rive alt som er her."

Bildet er fra Skar leir (ikke så überidyllisk nå kanskje....). Her tok bl.a. noen husokkupanter i fjor bosted for å skape litt liv. I dag er de borte og stedet er igjen dødt. Forsvarsbygg eide leiren i sin tid, og solgte den så til Oslo kommune. Oslo kommune, ved Eiendoms og byfornyelsesetaten, klarer ikke å bestemme hva de skal bruke den gamle militærleiren til. I tillegg til å finne ut av det, er også en av oppgavene deres å forvalte eiendommen. Dette synes totalt fraværende i dag. Hva skal det bli? Barnehage? Skole? Økolandsby?
Vi venter i spenning til alt har falt sammen.

tirsdag, april 27

Løp og dø!

Det er vår i gravlunden!

tirsdag, januar 26

Alt var bedre før

Jeg var tidligere fornøyd med at SATS hadde norske navn på treningstimene sine. De satset (ha!) på at folk kunne resonnere seg frem til SATS Styrke, SATS Sykkel, SATS Dans, SATS StramOpp.

Nå er det Power, Core, Cycling, StepPulse og Shape.

Jeg er egentlig ganske skuffa.

tirsdag, mai 19

fredag, april 24

Grunnleggende seksualopplysning

I et portrom på Rosenhoff lærte Rita og Jim Tony hvordan det egentlig skulle foregå.

fredag, mars 27

Sugarcrush

Denne næringslivsdelegasjonen jeg reiste med til Mexico hadde ordnet seg greit når det gjaldt hotellstandard. Vi hadde toppetasjene, med en egen privat "executive" innsjekking. Slikt er jeg ikke vant til, og jeg er heller ikke vant til å bli behandlet som om blodet mitt var blått.

Vel, uansett - mens jeg sitter der i den private innsjekkingen, i en behagelig skinnstol hvorpå min delegerte hotellperson sitter foran meg og registrerer meg inn på dette hotellet, som etter min standard er svært lukseriøst, så får jeg øye på en stor skål på pulten foran meg med masse sukkertøy i. Etter en lang og kjedelig flytur (uten de store gourmetopplevelsene), er sukkernivået mitt labert, og jeg ser mitt snitt i å grafse tak i en liten håndfull som jeg putter i vesken. (pen grafsing!)

Det er da jeg oppdager det; - at med ett jeg har tatt en håndfull med disse lekkerbiskene, så finner jeg forbauset ut at dette overhodet ikke er sukkertøy, men at det er noen veldig pent innpakkede kondomer.

Refleksen min samt snill-pike-syndromet gjorde sitt til at de ble alle lagt prompte tilbake. Min delegerte hotellperson titter på meg, men gjør ikke en mine.
Det er vel slikt de er betalt for.

mandag, mars 16

Omgangssyke

Jada - det var det første jeg fikk da jeg landet i Mexico. Halvannen time etter flyplanen. En annen ting var min "faste" glemte bagasje. Det skjedde sist gang, det skjedde nå.

Så mens jeg egentlig skulle spise lunsj med Mette-Marit og mann, så er jeg sengeliggende i stedet. Uten så mye som en tannbørste eller ren truse.

Jaja.... jeg venter spent. Bagasjen skal etter sigende komme i kveld, og jeg føler meg kanskje litt bedre i formen.

onsdag, september 17

Kan Posten være forpult?

For å forsikre meg om at jeg rakk Posten i dag, dro jeg fra jobb 16.15. I går dro jeg 16.35 og rakk det nesten. Jeg mente derfor sjansene var gode for å få hente pakka mi som befinner seg på et postkontor kun et par-tre km fra Oslo sentrum. Bare en liten tur med banen skilte meg fra mitt mål.

Etter heseblesende spurt gjennom Carl Berner-krysset, klarte jeg å trenge meg gjennom døra på Posten kl 17.02, gledelig nok et fremskritt i forhold til gårsdagen. T- banen var selvfølgelig skylden til min forsinkelse. Men der inne lagde postdamene store øyne og stort rabalder, og jeg fikk ikke på noen som helst måte hente pakka mi. For det var stengt, og man ekspediterer ikke kunder to minutter over stengetid. Det vet alle som driver butikk.

Men jeg ble så sint. Jeg har forbannet meg over banen i rushtiden, som aldri kommer, og kanskje kommer en gang i halvtimen. Jeg har irritert meg grenseløst over at jeg måtte dra fra jobb uten å bli ferdig med det jeg skulle. Jeg har forbannet meg stort over Posten og deres åpningstider. Jeg har innstendig håpet at alle postkontor kunne legges ned slik at det kunne gjenåpnes som Post i Butikk i stedet. Jeg har bannet høyt, og ropt stygge ord. Stygge ord som "forpult". Jeg tror forpult er mitt yndlings-banneord nå.

Men så går det over. Og jeg føler meg teit som ble så sint, for det er jo virkelig ingenting å bruke sinne, aggresjon og energi på.

Og så har jo Posten utvidet åpningstid på torsdag til kl 19.
Det var jeg nesten ikke klar over.

tirsdag, juni 10

Hva vil du fjerne fra ansiktet?

Ørnenese? Utstående tenner? Grå stær? Rynker?
Vi fjerner det fra ansiktet ditt for 150 kr.

fredag, mai 30

Allergi, schmallergi?


I fjor vår og sommer var jeg syk annenhver uke. Med konstant forkjølelse. Jeg hostet, nøs og var generelt tufs. Etter mye masing fra venner som er befengt med allergi (takk, Magnus), så gikk jeg til legen for å sjekke om dette faktisk kunne stemme. Joda - jeg har allergi. Som bare pokkern. Jeg slo omtrent ut måleren for hvor høy bjørkeallergi det går an å ha - samt at jeg slo sterkt utpå burot også.

Derfor var jeg spent i år hva som ville skje.
Ingenting har skjedd.
Jeg har ikke tatt allergimedisin.
Jeg har ikke vært syk.
Jeg nyser når jeg lukter på pepper.
Jeg hoster kun når jeg snakker og spiser (les: sluker mat) samtidig.

Dette synes jeg er merkelig.
Har jeg helbredet meg selv?

tirsdag, mai 20

torsdag, april 24

Desperat ungkar

I natt drømte jeg at Ungkaren-Stig var helt på tuppa etter lillesøsteren min. Han løp rundt blokka vi bor i , han hoppet opp på verandaen, gnei seg oppover ytterveggene, han hylte, ulte og oppførte seg som en hankatt i vill parringstid. Han sendte til og med tekstmeldinger til meg for å be meg "spørre på henne" fra ham.

Herregud - dette etter kun å ha sett èn episode.

onsdag, april 23

Oslo og plastgjenvinning

  • Jeg savner plastgjenvinning i Oslo.

  • Søpla mi består 75% av plastemballasje.

  • I Trondheim er det returstasjoner for plast over alt.

  • Plastgjenvinning finnes på Grønmo.

  • Jeg har ikke bil til å kjøre til Grønmo.

  • Jeg har skrevet en e-post til renholdsetaten i Oslo.

  • Jeg venter spent på svar.

tirsdag, mars 25

Når enden er god...

Det ble ikke den påskeferien jeg hadde tenkt meg, men det ble jo påske lell. De fem første dagene lå jeg sengeliggende med kraftig influensa. Jeg var forbannet, bitter, sur og tverr - men prøvde å tenke positive tanker. Dette er hva som kom ut av det feberhete hodet mitt.


Frikkes positive tanker over å være syk i påsken:
  • Jeg bruker faktisk ikke èn krone på å ligge her i senga.
  • Alle muskler som jeg mot for modning har bygget opp gjennom trening er borte vekk. Det blir bare kjempegøy å trene disse opp igjen!
  • Et underskudd av sosial omgang vil gjøre meg uhyre interessant for venner og kjente etter påske.
  • Jeg har sluppet å bruke opp masse kontaktlinser. Mørket er jo svart uansett blind eller ikke.
  • Skiutstyret mitt har sluppet å bli ødelagt. Her har jeg spart noen kroner.
  • Det å være syk gjør at jeg setter større pris på livet (guuud, dette var drøyt...)
  • Når alle andre i huset er syke, og faktisk mer syke enn meg, får jeg ikke overdrevent stell. Dette er også med på å sette større pris på livet.
  • Jeg har ikke hatt problemer med å finne ut hva jeg skal ha på meg.
  • Man slipper å sminke seg og vaske håret.
  • Oi - dette er den lengste hvite perioden jeg har hatt på lenge.
  • Maten smaker jo ingenting grunnet fraværende smaks- og luktesans. Dette er en ypperlig sjanse til å spise ting jeg egentlig ikke er så glad i. Være seg ål, blekksprut, rosiner, tran og fårikål.
  • Jeg blir godt kjent med min egen misunnelse og bitterhet. Jeg får også god tid til å lære å bekjempe denne.
  • Jeg er verdens heldigste som bor i Norge og har det ellers bra. Reality check.
  • Jeg har ikke fått lest noen krimbøker - da kan jeg spare disse til neste år.
  • Jeg har ikke kranglet med søsknene mine.
  • Jeg har hatt feberdrømmer om tall og utregninger på jobben. Dette er bare positivt da jeg blir mer forberedt til jeg skal tilbake på jobb etter påske.

Men så kom langfredag - og jeg sto opp fra de halvdøde sjette dag med ski på beina. Dette er utsikten fra Brumundkampen og over Hedmarksvidda. 1. påskedag 2008


Foto: Privat. Brumundkampen, Hedmarksvidda

onsdag, mars 12

Smekk over fingrene...

.... til Christian Grønli i Ving Norge. Han mener pakketurer med tog "handler mer om en miljøgimmick enn noe som virkelig ganger miljøet".

Hvordan kan det å reise med tog være en miljøgimmick sammenlignet med å ta fly samme veien. Dette er for meg helt uforståelig. Jeg, som mange andre, har etterspurt et utvidet og alternativt reisetilbud med tog i mange år. Nå, når noen endelig har begynt å tenke i de baner, blir det slått opp som negativt. Jeg gir meg over.

Denne mannen må ha falt oppi en gryte inneholdende 2 kg dumhet, 2 ss. arroganse og 5 dl taktløshet.

gimmick
gimmick el. gimmik m1 (utt gimmik; eng., fra am. slang) i medier og reklame: påfunn, knep for å vekke oppmerksomhet

torsdag, februar 28

Barcode my ass

Jeg merker alt i kroppen min stritter sterkt i mot utbyggingsprosjektet i Bjørvika. Noen snakker om 22 etasjers høyhus mot sjøen som legger store deler av Grønland og Gamlebyen i skyggeland. Jeg vet ikke. Men jeg vet at staten skal ha mye av områdene. Blant annet Skatteetaten. Hvorfor i herrens navn skal Skatteetaten ha en av de flotteste beliggenhetene i Oslo? Hvorfor skal disse papirbyråkratene som sitter på jobb fra åtte til fire ha behov for fritt utsyn til Oslofjorden, og samtidig berøve beboere på Østkanten sola si? Sliter Skatteetaten med rekrutteringen? Jeg fatter det ikke. Hvorfor ikke flytte de ut til Lillestrøm i stedet? Eller Enebakk?

Jeg synes hele prosjektet i Bjørvika er århundrets største feiltak og prioritering gjort når det gjelder utbygging. Hvorfor strebe etter å bli en manhattan-light, når vi aldri kan bli det? Hvorfor strebe etter en universiell storbyform når vi med fordel heller kan være litt "annerledes" her oppe. Jeg forstår det ikke. Jeg får bare vondt i magen.

mandag, februar 18

Kjære Aftenposten

Jeg har sett meg nå kraftig lei på reklame som blir lagt på døra mi nesten hver ettermiddag. Om morgenen kan jeg til nød godkjenne det så lenge det er innstikk i avisa mi, men å få lassevis med uønsket og unødvendig reklame slengt på døra i løpet av dagen, ser jeg på som mildt sagt provoserende.

Jeg har navnelapp på døra og jeg har reservert meg mot uønsket reklame. Jeg ser derfor ingen grunn til at jeg skal måtte ta i mot alt dette, og regner med dette vil opphøre umiddelbart.

Med vennlig hilsen
Frekke Frikke

mandag, februar 4

Spa meg her - og spa meg der

Leser i lørdagens Aftenposten om noen damer som skal starte spahotell langt inne i de dype skoger i Rømskog.

Spahotellet ligger ved en sjø.
Sjøen heter Vortungen.

Fisefine damer liker ikke navnet på sjøen.
Fisefine damer liker ikke å si navnet på sjøen.
Det passer lizzm ikke helt inn.

Vi kaller sjøen for Zen-sjøen i stedet...... Jaaaaa........

Moralen er: Putt fingern i jorda.

torsdag, januar 3

The last victim of Lisensmannen

Aaaaargggghhhh!!
Så utroooolig irriterende. Faen.
Jeg tar ikke telefoner med skjult ID. Jeg har brent meg så mange ganger på tvilsomme telefonselgere og annet pakk at jeg har satt en regel at de som ikke er redelige med å vise hvem de er, de får heller ikke snakke med meg.
Jeg aner derfor ikke hvorfor jeg mistet hodet og dermed tok telefonen nå.

Det var skjult nummer.
Jeg skulle akkurat til å gå fra jobb.
Jeg var sulten som en hest.
Det var NRK.
Faen.

Og jeg som hadde tenkt på ærlig vis å betale lisensen i år slik at vi slapp dette året å sitte i mørket og be alle vennene våre om ringekoder på ringeklokka slik at vi sparte de pengene det koster for å ha tv i dag.Men nå ble jeg regelrett tatt på senga - det var som å snakke med en eldre, belærende lektor som visste alt du hadde gjort galt og jeg klarte ikke på noen som helst måte å lure meg ut av det nettet jeg var fanget i. Han klarte til og med på en eller annen finurlig måte å finne ut at jeg hadde hatt TV'n såpass lenge at jeg får regning for deler av 2007 også. Jeg følte meg regelrett avskrellet. Rått og brutalt høvlet over med en sløv potetkreller.

Det var vel kanskje til pass for meg. Men det passet overhodet ikke i dag.

tirsdag, desember 4

Bloggsøster

..fikk litt bakoversveis da jeg fant min bloggs navnesøster ute på veven.

Altså jeg håper virkelig ingen tror at personen bak frikke.blogspot.com er meg.

PS - advarer mot sterke bilder. Bør ikke åpnes i kontorlandskap :)