Viser innlegg med etiketten Kollektivtrafikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kollektivtrafikk. Vis alle innlegg

tirsdag, april 5

jeg skulle bare ha gått

Med referanse til mitt forrige innlegg, så måtte det da gå flere uker før jeg skulle gå løs på prosjektet "å gå til jobb" igjen. Men i dag var dagen for repetisjon.

Ohoi... jeg gikk og gikk, jeg småløp og løp. Jeg stresset og ble varm. Jeg skjønte etterhvert at tross den farten jeg hadde, så ville jeg komme noe så innihampen sent på jobb, så til slutt heiv jeg meg på en trikk.


Det skulle jeg aldri ha gjort.


Ja, hva skjedde. Neida, jeg ble ikke overfallsvoldatt eller skadet på noen som helst måte. Jeg ble bare sjuhundreogfemti kroner fattigere. Pokkers kontroll, og pokkers fleksikort som gikk ut i går.



Bildet er fra helga da jeg var i Sunndal. Dette er elva, Driva. Den venter nok spent på gytende laks.

torsdag, juli 2

En bussjåfør..

Noe merkelig skjedde meg i dag. Jeg skal snart ut i ferie, derfor har jeg ikke kjøpt nytt månedskort. Jeg tenkte derfor at jeg skulle være flink å gå til jobb om morgenen i stedet for å ta buss. Haha... Jeg ler meg skakk. Selvfølgelig klarer jeg ikke å stå opp tidligere enn det jeg faktisk må, så jeg måtte jo da ta bussen likevel. For de som ikke kjenner billettprisene dersom du kjøper billett på bussen, så kan jeg si at det koster 36,- kr for å kjøre kollektivt i en time i Oslo akkurat nå.

Men det er her det rare skjer. Da jeg la alle myntene mine på dette myntbordet som alle busser har - så tar bussjåføren pengene og gir de bare tilbake til meg, smiler og hinter om at jeg skal gå bakover i bussen. Jeg forstår ingenting. Hva er greia? La meg kjøre gratis, men så sette meg i stikken dersom det kommer kontroll? Jeg vet det var fullstendig mulig å kjøpe billett på den bussen.

En grei bussjåfør lar deg få gå på bussen dersom du mangler et par kroner for å få kjøpt billett - han her var jo til sammensligning gal. Jeg mistenker solstikk.

torsdag, juni 11

Flymat?

... nix! Det er togmat! Med fri drikke og upåklagelig oppvartning.
Da kjæresten og jeg var i Paris for litt siden, skulle vi ta tog hjem igjen til Norge. Som vanlig var vi i siste liten når det gjaldt billettbestilling, noe som resulterte i 1.klasse på høyhastighetstoget mellom Paris og Köln. Vilken lyx. Og det var ny vinservering etter hver stopp. Me like. Hvem trenger fly nå? Og prisen var ikke ille heller.

torsdag, mai 14

Om å vokse opp

- Fy faaaaaen!!! - ropte jenta ut i bussen. Hun ropte ikke til noen av oss som satt der, men hun ropte inn i mobiltelefonen sin. Hun gråt også. Hulket store hulk som bare 17åringer kan hulke.
- Fy faaaaen! Jeg kom opp i næringsøkonomi! Det er seriøst det eeeeeeneste faget jeg ikke takler! Og så har jeg forsovet meg!!! Dette er seriøst lissom den verste dagen i mitt liv!!!
Hun hikster videre.
- Jævla foreldrene mine som ikke vekker meg! Jeg kunne fint ha fått både 5'er og 6'er i alle andre fag enn dette faget. ALLE andre fag er jo lizm bare såååå lette i forhold!!?
Det sorgdruknede jenta får tydeligvis mye støtte fra sin venninne hun snakker med.
- Ja, det var jo jævlig kult i går da. Hvor ble det av dere da? Var han Jon der? Han er jo egentlig utrolig kjekk! Hun ler, og plutselig virker det som om hun har glemt hva hun er lei seg for. Det går 3 sekunder.
- Men fyyy faaaaaen!! Hikst og gråt, sutring og grining om hverandre.
- Går det an å ha det værre enn meg nå?!! Jeg har jo bare slengt på meg noen klær!! Og så har jeg sminken fra i går!! Jeg ser helt JÆVLIG ut!!! Åhhhh... Jeg døøøøøøør!!!

tirsdag, april 28

Natt i sør

Jeg er i Kristiansand i forbindelse med et møte med jobben. Det er merkelig stille i denne byen nå. Jeg undres om det skyldes at de forbereder seg på sommerens inntog. Til og med byens russ listet seg stille i gatene. Nesten som at byens innbyggere leker stilleleken. Jeg tok tog til Kristiansand. De andre fra jobben tok fly. Det tok sånn ca like lang tid. Jeg sier ikke mer.

På hotellrommet mitt er det en låst dør. Bak døren hører jeg lyder. Det er en mann som snorker. Jeg hører det veldig godt. Jeg antar at det er et annet hotellrom, men kan aldri være helt sikker. Jeg tror kanskje jeg har glemt tannbørsten min. Søren. Det var jo det jeg skulle huske på.

tirsdag, august 26

Hm... raskest å gå?

Jeg skal på fjelltur om et par helger, og skal på egen måte transportere meg fra jobbseminar på Røros til hyttetur ved Femunden. I den forbindelse har jeg sjekket ut uttallige måter å komme meg dit på ved hjelp av buss og tog, men det ser ut til at bussene i Engerdal ikke går i helger. My luck.

Uansett testet jeg ut muligheten for å komme meg fra Røros til Trysil. En tur som vanligvis tar 2 1/5 time. Et eller annet sted må jo logikken til ØSterdalsekspressen ha feilet stort. Men jeg har forsåvidt aldri vært i Haugesund.... så kanskje?

onsdag, april 9

Butikkvindu


Hver dag, når jeg venter på bussen hjem fra jobb, blir jeg stående å nyte butikkvinduene til "Norway Designs".
Og sånn går no dagan.

onsdag, mars 12

Smekk over fingrene...

.... til Christian Grønli i Ving Norge. Han mener pakketurer med tog "handler mer om en miljøgimmick enn noe som virkelig ganger miljøet".

Hvordan kan det å reise med tog være en miljøgimmick sammenlignet med å ta fly samme veien. Dette er for meg helt uforståelig. Jeg, som mange andre, har etterspurt et utvidet og alternativt reisetilbud med tog i mange år. Nå, når noen endelig har begynt å tenke i de baner, blir det slått opp som negativt. Jeg gir meg over.

Denne mannen må ha falt oppi en gryte inneholdende 2 kg dumhet, 2 ss. arroganse og 5 dl taktløshet.

gimmick
gimmick el. gimmik m1 (utt gimmik; eng., fra am. slang) i medier og reklame: påfunn, knep for å vekke oppmerksomhet

Prosit

Jeg sitter på bussen hjem fra jobb og klokken er vel rundt 17. De som kjenner til 31-bussen mot Grorud på disse tider, vet at den er smekk full - full av mennesker, men mest smekk full av Lidl-poser og gigantiske barnevogner. Uansett så har jeg et vindussete og er fornøyd med det. Jeg må nyse - og jeg nyser. Tenker ikke mer over det. Sitter der i min egen, lille verden. Tenker tanker som ingen ser. Men var det ikke noen som sa noe? Hørte jeg ikke et eller annet etter jeg nøs? Jo, det var da virkelig "prosit" jeg hørte? Mannen som sitter ved siden av meg er den skyldige. Men så vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg kunne sagt "takk" dersom jeg hørte han si prosit med en gang -men nå har det gått såpass lang tid, at det å plutselig si "takk" virker merkelig. Det ender med at jeg sitter helt stille, skammer meg, og later som om jeg ikke hørte det.

Jeg tenker over det med prosit. Det er jo ingen nordmenn som sier dette. Det er vanlig i andre kulturer. Man er høfligere med hverandre. I USA har det gått sport i dette. Da jeg var der, ropte de fra andre siden av lokalet, "Bless you!", da jeg tok meg sel vi å nyse i en butikk. Jeg tenker også på min amerikanske foreleser på universitetet her i Norge. Han avbrøt forelesningen sin med et høyt og tydelig "Bless you" hver gang en av studentene i salen nøs. Du kan jo tenke deg selv hvordan forelesningene var i den verste høysnuesesongen. Jeg husker jeg satt og holdt igjen nysen min så lenge jeg kunne i de forelesningene. Det tok vekk all konsentrasjon fra tavla.

Men så til dette ordet som omtrent ingen bruker i dag:

prosit
prosit interj (lat., eg 'må det være til nytte') utrop til en som nyser


Legg merke til ordet "utrop". Så man skal faktisk rope det ut til tilfeldige som nyser? Jeg lar meg stadig forbause.

utrop
utrop det å rope ut, kortvarig rop komme med et forbauset u-

torsdag, november 29

Ekstremt nærsynthet

Jeg sitter på t-banen, i en av disse nye vognene med seter langs sidene. Jeg oppdager en tikkende lyd som kommer nærmere - og plutselig står en kvinne med blindestokk rett foran meg. Så stikker hun mer eller mindre denne stokken rett inn i magen min.

-Au!
-Oj - beklager. Sitter noen der?
- Ja
- Er det ledig ved siden av deg?
- Ja, det er det. Jeg kan ta ned setet for deg.
- Tusen takk!

Jeg hjelper kvinnen på plass og jeg tenker ikke noe mer over henne eller situasjonen inntil mitt skråblikk oppdager at hun har en mobiltelefon i hendene. Jeg tenker hun kanskje har en blindetelefon, og nysgjerrig som jeg er går skråblikket mitt over til et vanlig blikk og jeg tar meg selv i å se ned på dette elektroniske verktøyet hennes. Stor blir overraskelsen da det viser seg at mobilen er en helt vanlig en. og hun sitter og ser på bilder, altså mms, samt leser og skriver vanlige tekstmeldinger. Jeg undrer meg. Men før jeg får undret ferdig, skal hun av - tar frem blindestokken - og tikker videre med denne av sted.

Om hun ikke er svaksynt, så ser jeg klart fordelene med å late som - og dermed være garantert en sitteplass. Men jeg tror selvfølgelig ikke det. Hun må bare ha vært ekstremt nærsynt. Beyond colabunn-briller lizm.

onsdag, november 21

Paranoid

Etter en lang dag med flytting av min mormor, tar Erik og jeg trikken hjem sent lørdag kveld. Det er relativt fullt og livat på trikken, mange som skal ut eller hjem for å ha det gøy. Midt blant disse sitter en mann. En mann som tydeligvis ikke vil synes. Mannen er høy og tynn med masse grått krusehår samt en lang grønn cordfløyelsfrakk. Sikkert 50+. Han sitter og holder febrilsk busstabellen sin tett foran ansiktet. Denne mannen tror han ikke synes, men han synes som bare det.

Han er rastløs, han begynner å gå og småløpe frem og tilbake i trikken med denne busstabellen foran ansiktet og øynene. Han ser redd ut. Han ser ikke helt beregnelig ut - kall det lunefull. Alle på trikken har lagt merke til ham. Jeg får en følelse av et vilt dyr som er stengt inne. En ganske ekkel følelse. Da vi går av trikken merker jeg at jeg blir lettet av at han ikke går av på samme sted som oss.