Romjulsvisitt

Det blir mye vinterbilder nå - men det er nok fordi det har vært veldig fint ute - og fordi tiden brukes til mye annet enn akkurat å være her inne. I dag har jeg kjørt kjelke med mitt tantebarn. Det endte som det ofte gjør, med knall og fall og skrubbsår i panna. Ting som går fort og er morsomt, kan også fort gå galt. Leve moralen. Lange, sløve feriedager er hellig nå. Og snart er det hjortestek til middag. I morgen er det 5. dagsfest i grendehuset. Med hele bygda tilstede og hvor man selvfølgelig selger halve kaffekopper. Altså halvfulle.

Snart ringes julen inn...

Juletreskogen vår har sjelden vært penere enn den var i dag. Selve stasgranen ble funnet, godt gjemt blant større artsfrender, av min søster, min far og jeg (valget falt dessverre ikke på det sjarmerende, ujevne eksemplaret som er i midten på bildet). Glade og fornøyde tynnet vi ut noe av det igjengrodde hogstfeltet vårt fra 1986.

Engler var noe vi savnet i skogen, derfor laget vi disse her ute på jordet. Det ser ut som om min søster kun er halve størrelsen av meg, og det stemmer jo nesten :)

Julefest

Siste dag på jobb og alle hjerter gleder seg!

Julefest med verdens beste venner i kveld!

...så drar jeg hjem i morgen for å feire min svært så etterlengtede, tradisjonsbundne gårdsjul med familien :)

Å ta noe med en klype salt

Det var litt tidkrevende å finne noe godt svar på hvor dette uttrykket kommer fra, men med litt kreativitet har funnet en forklaring som jeg tror kan holde vann (les: salt)

Dersom noe blir tatt med en klype salt, vil det i felles språkbruk si at man tillegger en viss naturlig skepsis til en påstand. At man tar noe med en klype salt, vil si at man ikke fullstendig godtar noe. Frasen kommer opprinnelig fra Pliny the Elders store verk Naturalis Historia fra år 77. Det gjaldt en oppdagelse av en motgift, som hadde en klype salt som ingrediens. Var du så uheldig å bli forgiftet, ville ”en klype salt” gjøre at skaden ikke ble helt fullstendig.

Men inni er vi like

Ser du skogen for bare trær?

Eller ønsker du et juletre, men synes hele juletrebransjen lukter sprøytemidler og danske pølser?

Jeg falt for for ideen om å la alle trær få muligheten til å bli juletre, tross i former og greiner som avviker fra juletrestandarden.

Juletre fra skogen er et non-profit internetprosjekt hvor helt vanlige trær med særpreg og egenart er fotografert rotfast i skogen, lagt til et kreativt navn, samt lagt ut for salg på hjemmesiden. Av kreative navn kan nevnes Bedre Halvdel, Sissel Gran, Splitter Pine, Tett i Toppen, Gran Prix og Toppløs.

I familien min har vi alltid vært så heldige at vi kunne hente tre fra egen skog, og disse var ofte med både dobbelttopp og ujevn greinvekst. Men da pynten var på, strålte treet like mye som alle de importerte julebuskene, og vi barna syntes det var det fineste juletreet i verden.

Opprinnelig vil jeg tro at man aldri tok de fineste trærne i skogen for juletreøyemed. For disse skulle jo bli bra tømmer en dag, må vite. Så det jeg egentlig håper på, er en renessanse for skakkjørte juletrær :)

Blodmangel

Jeg fikk en hastemelding fra Blodbanken i dag tidlig.

"Vi trenger din blodtype! NÅ!"

Etter å ha tørket søvnen ut av ansiktet, torde jeg ikke gjøre annet enn å ringe for å få en ekstra tappingstime før jul.

Undrer meg over hvorfor det er ekstra prekært nå? Gikk julebordsesongen hardt utover blodbeholdningen til det norske folk? Eller setter Blodbanken inn full beredskap før romjulsvolden trer i kraft?

Vel, jeg skal i allefall sørge for at liv ikke går tapt pga mangel på blod.

Frikkes frekke ungdom #6

Det lakker mot jul for Frikke16. Hun forbereder seg til en hyttetur med noen venninner, en hyttetur med skjult proviant i form av øl. I tillegg må hun overleve tentamener, karakterpress og det som kreves av en sekstenåring på den tiden. Men hun bryr seg i allefall fortsatt om sin egen skoleprestasjon på den tiden. På den fronten skal det vel ikke legges skjul på at hun har noen høye tanker om seg selv...

Tirsdag 12. desember 1995

I går hadde vi mattetentamen og den gikk sånn passe bra. Hadde noen feil jeg visste om. Men verre var det i dag da jeg fikk igjen tysken, og fikk 4! Herregud, jeg hadde da hvertfall forventet en 5'er. Men det går bare dårlig for meg. Søstern gjorde det ikke noe bedre da hun kom hjem med en M+ på sin engelsktentamen. Dersom hun får bedre karakterer enn meg når hun begynner på videregående, er det virkelig noe galt med de lærerne jeg har.

Snakket med Siri i dag, opptil flere ganger. Vi har fått Heidi Hage til å kjøpe øl til oss. Jeg og Siri møtes i byen i morgen og vi skal ha med ølet hjem. Jeg, Mari, Siri og Vilde skal tilsammen ha 34 øl og hvis vi tar med de 12 som kanskje Elin skal ha, så blir det 42 øl!! Herregud, det er ganske masse.

Nå er jeg helt forjævlig stressa. Jeg har ikke hatt en rolig og stille ettermiddag på flere uker. Nå er det masse å ordne til fredagen. I morgen skal jeg også kjøpe stoff til å lage servietter til jul. Faen, jeg har ingenting i gave til mor og far. Hva skal jeg finne på? På tentamen satt en gutt fra 2A i klasserommet vårt. Rune het han og var dårlig lite kjekk. Jeg hadde til og med vansker med å konsentrere meg om tentamen.

To sittende på Paulus plass

De hadde allerede gått. En mor og hennes lille datter. Det var kanskje ikke så rart. Det var 8 kuldegrader og rim på benken. Man blir kald i rumpa av slikt.

Lucia uten følelsen

Legger ved et bilde fra Kampen i sensommersol som et slags bevis for hvor lite jeg følte at det var Lucia i dag. Jeg har sittet overtid til langt på kveld, og etter den siste timen jeg rakk på Oslo City før de stengte for natten, sto jeg bare igjen med en strikkejakke til meg selv og ingen gaver til de jeg faktisk skulle kjøpe til. Klassisk.

Jeg er en deadline-person, og for meg (les: meg, ikke fornuften) så jobber jeg mest og best rett før man skal levere. Jeg skal levere kl 17.00 på julaften, derfor er det tidspunktet min absolutte frist. Kjenner jeg meg selv rett, utsetter jeg selve innkjøpene til siste mulige handledag. Aner ikke hvorfor, men når jeg går i butikker nå, så føles det på en merkelig måte for tidlig å kjøpe gavene...

Kirkeklubben

Jeg kommer fra bygda, og da jeg var liten var det ikke så mange barn å leke med rundt der vi bodde. Det ble stort sett med lillesøsteren min som var bare ett år yngre. Greit nok det. Men en dag på barneskolen fikk vi besøk i klassen av et ungt par. De het Solvår og Egil og hadde startet kirkeklubb i bygda. De fortalte at alle som ville kunne være med i Kirkeklubben, og at der kunne vi tegne, male og lese bøker. Dette slo jo selvfølgelig jeg og min søster til på. Rene himmelen for oss som ønsket andre å leke med.

Hver onsdag møtte vi opp i kirkestua for å tegne og for å få høre eventyr (les: bibelhistorier). Noen andre barn fra klassen var med de første gangene, men etter tredje uken var min søster og jeg de eneste som møtte opp til kirkeklubben. Vi tenkte ikke noe videre over det, og møtte trofast opp hver onsdag i et par måneder etterpå. At våre lekekamerater nå var et voksent, kristent par, tenkte vi ikke videre på.

Våre foreldre er langt fra spesielt religiøse, og syntes nok det var litt spesielt at småjentene deres så ut til å like denne kristne rammen for lek såpass godt, spesielt når de andre barna i bygda fant det artigere å drive med slalåm, fotball og korps. Det gikk nok også et og annet ertende ord på bygda over de pertentlige frøknene de hadde oppdratt.

Etter et par måneder skiftet møtene i Kirkeklubben fra å være i kirkestua til å være hjemme i huset til dette unge, kristne paret. Det var fortsatt kun min søster og jeg som møtte opp til disse, totalt uvitende om den indirekte, kristne påvirkningen vi fikk gjennom leken vi lekte og eventyrene vi ble fortalt. Og det tok vel ikke så lang tid etter dette at foreldrene våre skjønte "hintet" og sa pent til oss at Solvår og Egil skulle bli en familie, og at vi nå dessverre måtte slutte i Kirkeklubben.

Jeg husker senere at våre foreldre fortalte at Solvår og Egil hadde flyttet til Nord-Norge. Det eneste vi har igjen fra tiden i Kirkeklubben, er et hjemmelaget veggteppe, som vi laget av strie og filt, og som forestiller både palmesøndag, julaften og 17. mai på vår egne sjarmerende måte.

Jul og Billie

Man blir fort veldig lei alt som heter julemusikk før i det hele tatt juleaften dukker opp. Dette takket være handelstandens krampeaktige julejukking for å få oss til å kjøpe flest mulig julegaver. Jeg lar meg ikke lure, men blir derimot lei Rockin' around the Christmas Tree allerede i november.

En plate jeg deriomt kan høre på før jul, uten at den allerede er "spilt bort" av kreftene nevnt over, er Lady in Satin med Billie Holiday. Det er julestemning uten at man blir lei jul.

Skrivekunst

Noen kan skrive slik at følelsene til den som leser tar helt overhånd. Man sitter igjen og ler så man griner, eller man finner seg selv gråtende fordi det er så sterkt og vakkert det som står skrevet. Dette skjer uten at man er helt klar over hva slags kraft denne har. Altså skrivekunsten.

VirrVarr (en av bloggene jeg pleier å lese) er en slik person. Hun har skrevet det mest fantastiske om sin farfar. En farfar som er i ferd med å dø. Les selv her.

LedZep

Jeg skulle gitt "all my love" for å vært på konsert med disse gutta i kveld! Sukk.... Since I've been loving you, Ramble on, Stairway to heaven, Whole lotta love, D'yer Mak'er, The Battle of Evermore, Kashmir, The Song remains the same, Good times bad times...

Og så ønsker jeg meg en gammel, slitt Led Zeppelin t-skjorte, akkurat en slik som Hyde har i That 70'ies Show" (det klarte jeg ikke å finne bilde av..)

What a girl want

Ønskeliste er laget til de som etterspurte det (les: familien) Men greit å visualiserer deler av den litt også.
Sånn for syns skyld...

Maya-bestikket er det eneste av type servise-ting som jeg har samlet på. Tror jeg nå har tre stk av hver, men blir veldig fornøyd med flere. Herlig, tidløs, god design.

Den siste Joni Mitchell-plata som heter Shine.

Denne boken svarer vel for seg selv. Er dog litt skuffet over at Studentersamfunnet på Ås ikke er nevnt. Dette er jo et kjent, fredet funkisbygg.

Atles hjørne

Ca 13 meter utenfor inngangsdøra vår, midt mellom vårt borettslag og det konkurrerende borettslaget, er en liten butikk som på kvitteringen heter Atles hjørne, men på skiltet heter den Sinsen dagligvare. Sjappa er relativt liten , men det er utrolig hva Atle får plass til på disse sjakkrutede kvadratmeterne. Du finner alt du trenger her, være seg nystekt brød, egg, bacon, film, grønnsaker, hermetikk, vaskemopp, Lotto-kupong eller den herlige Lillehammer og Hamar Bryggeris julebrus.

Det går også rykter om at Atle er den kjappeste i byen til å å legge ut nye filmer til leie. Ryktene om at du også kan kjøpe på krita, er derimot verifisert da jeg selv var vitne til en eldre dame som hamstret sjokolade og Se&Hør som besatt etter å ha fått grønt lys for å handle for lånte penger.

Av og til kan det være gode tilbud også - som den gangen de hadde bestilt feil, og fått en kasse med skummet kulturmelk. Ingen her oppe på bakktoppen drikker tydeligvis dette, så da gikk disse kartongene til 75% avslag - til stor glede for meg som er glad i denslags. I tillegg er Atle også generøs når det gjelder "dårlige" datoer (se bilde). Dersom datoen også nærmer seg utløp på diverse varer, synker også prisen deretter. Uansett litt søtt at han har et eget ord for dette.
Dårlig dato.

Veggpynt

Inspirert av dette bildet på Stylebytes, satt jeg en kveld og mekket sammen disse bildene. Mine mormors gamle gardiner er nå gjenstand for dekorasjon både på vegg og tak (les: bord, type duk)

Trist

Jeg skulle egentlig poste et morsomt, friskt innlegg nå før helgen - rett og slett fordi jobbuka er ferdig, og nå setter de fleste festhatten på hodet.

Men så kom jeg til å sjekke en blogg jeg pleier å følge med på (her) Bloggen er en bildeblogg om en katt og dens liv. Katten heter Balder og bor i Oslo, og han er en av de skjønneste kattene jeg har sett på bilder og som jeg ikke har møtt i virkeligheten. Men i dag ble dette bloggbesøket heller trist. Balder er ikke mer. Han ble 12 år gammel.

Så her sitter jeg på slutten av jobbdagen og hulker over en katt som jeg aldri har møtt. Det skal sies at jeg pleier å være overfølsom dagen derpå, men dette hadde slått meg rett i hjertet uansett dagsform.

Bildet er fra qw88nb88.wordpress.com

Julelunsj

I dag er det julelunsj/julebord med jobben.
Det blir stas.

Ute er det mildt og det fortsatt ikke noe snø

Av mangel på innhold i denne posten, legger ved et bilde av juletreeet vårt fra i fjor.

Mental alder

Hva skal jeg gjøre når jeg blir 50?

Jeg og kjæresten min, eller kjæresten min og jeg som det korrekt skal være, har en tendens til å gjøre typisk "50+ ting". Hvis du lurer på hva 50+ står for, så betyr det 50 år og oppover, og hvis du lurer på hva "50+-ting" er, så er jeg ikke helt sikker. Men det er vel ting man gjør når en føler seg som om man var 50+. Vi snakker om helgeaktiviteter som kryssord, 20 spørsmål og quiz ved frokosten, skiskyting på tv, Folkemuseet eller en søndagstur på ettermiddagen, så en god middag med påfølgende middagshvil, P2 eller P1 på radioen, vi har konversasjoner om de gode, trygge verdiene, fjellturer, natur, samfunn, lokalhistorie, venner,familie og landbrukspolitikk. Vi har med termos og nistepakke og camper ned på en passende plass.

Det er ingen hemmelighet at jeg har høy mental alder, må du tro. Den kom til syne under et besøk på en nettside som reklamerte: "Test din mentale alder! I dag!". Denne ble dagens populære på skolen. Alle vennene mine ble 21-22 år (som vi var på den tiden), mens jeg slo knock-out på hele testen, med toppscore på 50+. Den gang var det en smule pinlig, i dag er jeg mer reflektert og tar det hele med ro.

Men tilbake til spørsmålet mitt - hva skal jeg da gjøre når jeg passerer 50? Skal jeg for en gang skyld leve riktig i forhold til min passende mentale alder? Eller bør jeg i en alder av 50 gjøre det som 28-åringer gjør og som jeg kanskje ikke fikk gjort som 28-åring? Være seg det å få barn? Eller det å bli utbrent etter noen år i tidsklemma? Eller få billån og å streve med å skaffe barnehageplass?

Nuvel - jeg tror jeg bare fortsetter stille i min lille verden, dog med høy mental alder.

Hengemyr

~myr myr med et lag av vegetasjon og torv som delvis flyter på et vannbasseng gå seg ned i en h- / overf: selskapet har havnet i en økonomisk hengemyr

Og vi googler for å se hvordan den gemene hop bruker dette uttrykket:

• Vi trenger en satsing i Norge for å få politikken ut av velvillighetens hengemyr (Klassekampen vedrørende ny likestillingsminister)


• Noe av problemet med å skrive om juridiske temaer, særlig når man ikke er jurist, er at man fort roter seg ut i en hengemyr av definisjoner. (en bloggers frustrasjon over sitatretten)


• Sjølv eit esel fell ikkje to gonger i same hengemyra.- Even an ass will not fall twice in the same quick sand (amerikansk ordspråk)


• Investeringen på 451 millioner kroner ligger i bunnen i kommunenes finansielle hengemyr (Terra-saken, selvfølgelig. Veldig bra symbolbruk!)


• Faen, hva gjør jeg i hengemyra? (en fyr på parforhold.no sliter med ei noe slitsom dame)

Bildet er fra Venabygdsfjellet

Ting enkelte kanskje ikke visste om meg

En mer kategorisk utlevering av Frikke 28 er nå på sin plass. For at de som kjenner meg, kan bli bedre kjent med meg - og for at de som ikke kjenner meg, kan få en anelse.

• Jeg er ganske observant og som oftest har jeg bra fotografisk hukommelse.

• Jeg er nysgjerrig, men prøver å holde det innenfor kontrollerte former.

• Jeg tar helst ikke heis sammen med ukjente, da løper jeg heller trappene (men i dag var det en søt gutt i heisen, så dette kan jo selvsagt variere)

• Jeg har en stor fascinasjon for lukter og de stemningene samt minnene disse luktene gir meg. Dette har resultert i en noe overdreven parfymesamling.

• Entusiasmen min for gamle hus er enorm. Og jeg har stor respekt for de som restaurerer disse med et historisk blikk og holder dens sjel i live. Hvis et gammelt hus har mistet denne, er det i mine øyne fortapt.

• De to grønnsakene jeg ikke klarer meg uten, er tomat og løk. Disse inngår i omtrent alt jeg lager av mat.

• For første gang i mitt liv skal jeg gi bursdagsgave til søsteren min i morgen. Noen synes kanskje det er rart, men vi har liksom aldri gitt bursdagsgaver til hverandre. Bare julegaver.

• Jeg er et nattmenneske. Liker å ha fritid, og legger meg sjelden før 01.00 om natten. Heldigvis trenger jeg ikke være på jobb igjen før 09.00.

• Jeg har fortsatt et liten drøm om å holde en egen separat fotoutstilling. Ser ingen grunn til å ikke holde denne drømmen i hevd :)

Bloggsøster

..fikk litt bakoversveis da jeg fant min bloggs navnesøster ute på veven.

Altså jeg håper virkelig ingen tror at personen bak frikke.blogspot.com er meg.

PS - advarer mot sterke bilder. Bør ikke åpnes i kontorlandskap :)

Blues på mandag

Jeg hater mandager.

Har sagt det før, men får ikke uttrykt meg nok om den saken. (ref her)

Men jeg burde bare være fornøyd - fordi jeg er frisk og bor i Norge.

Når man først er syk, er det å bli frisk det eneste som er viktig. Og når en er frisk, er tanken på at en ikke er syk totalt fraværende. Akkurat det siste vil jeg forandre på.

Ok - etter en ørliten refleksjonstanke ble dagen straks bedre, muligens også fordi jeg nå endelig kan dra hjem fra dette stusselige kontoret - etter mange stillesittende, musearmplagende timer.

Adventstid

Jeg var på julebord i går, ikke med jobben, men hos Hankattforeningen st. 1902. Kjæresten min er x-hankatt, - og vi snakker altså om en studentforening på Agrometropolen. Det var rktig så hyggelig - ganske imponerende at de hadde laget både ribbe og pinnekjøtt til over 50 stk.

I dag har det bare regnet og det er første søndag i advent. Har "julet" med både klementiner, kongerøkelse, kanel og nellik. Føler meg litt som Jenny Jensen, men noe må en jo gjøre når stemningen ellers er fraværende.

Frikkes frekke ungdom #5

Denne gangen går vi litt lengre tilbake i tid. Frikke er 12 1/2 år og opplever datidens kurtisering som problematisk. Og selvfølgelig har hun sine tanker om dette.

24. oktober 1991

I dag ble jeg spurt av Fredrik. Jeg sa nei.

25. oktober 1991

I dag ringte Kai og lurte på om jeg ville bli sammen med Petter. Jeg sa nei. Det var bare tull fikk jeg vite etterpå.

Søndag 26. januar 1992

I dag ringte Petter og spurte om jeg ville være sammen med Atle. Helt innerst inne ville vel jeg kanskje litt, men jeg takket nei. Jeg sa at jeg trodde det ikke var sant, men Petter sa at det var sant. Jeg visste at det var sant, fordi Atle er på jakt etter ei dame, men jeg synes det er så dumt at når en gutt har spurt den dama han vil være sammen med, så vil ikke dama det, så spør han en annen (som han kanskje ikke liker så godt) Og alltid må jeg være reserve fordi alle gutta vil helst ha Silje som dame, men hun sier nei, og da spør de meg. Det er så jævla dårlig gjort ovefor den siste som blir spurt. Stig hadde ringt til Silje og spurt om Silje ville være sammen med Atlem men hun sa nei. Og da etterpå ringte de til meg. Jeg spurte hvem Tommy var sammen med, og han sa at jeg skulle gjette, men kom ikke på det. Han sa at det var Berit. Nå er det så mange som er sammen med noen så jeg skal lage et skjema over hvem som er sammen.

Ja, nå er det vinter

Jeg havner alltid i noen småkrangler når årstidene skifter. Jeg er veldig kategorisk og svart/hvitt-tenkende i den forstand, og for meg er det vinter i dag, 1. desember. I går var det høst. Den første vårdagen er 1. mars og den siste sommerdagen er 31. august. I følge lærebøkene er denne formen meteorologisk årstid.

(Bildet er fra utenfor der jeg bor - Tatt 20. jan. i år)

Welcom Kebab Hot

Originale sjapper på Sinsen #6

Det er ikke så originalt med kebabsjapper på Carl Berner og Sinsen, men dette skiltet er originalt i sin utforming. Det forundrer meg ikke om innhaveren nylig har vært i Las Vegas og fått inspirasjon.

Dette skiltet var så blinkende at det var en stor utfordring å fått tatt bilde av det i sin helhet. Bokstavene hoppet rundt og danset mens blinkingen kunne provosert frem et epilepsianfall.

En vill en

Foto: Steinholt Ingar Haug/ Aftenposten

En liten hyllest nå før helgen. Bildet er fra konserten med DumDum Boys i går på Parkteatret. Veldig bra - selvfølgelig :) En ny låt, Nådeløs, ble også spilt. Lød lovende ut - er spent på fortsettelsen.

Det lønner seg ikke å være lat

To situasjoner i går gjorde at jeg jeg tenkte tanken ovenfor:

1. Jeg hadde utsatt til absolutt siste liten med å kjøpe nytt månedskort. Noe jeg innså da jeg kom på bussen. Nå tror du sikkert jeg fikk bot på 950 kr osv - men det var ikke så ille. Det var bare at uten gyldig månedskort, måtte jeg i stedet betale 30 kr til sjåføren for å komme meg til jobb. Uansett var det unødvendige penger rett ut av vinduet siden jeg kunne ha planlagt dette bedre.

2. Jeg var på vei til konsert på kvelden. Så oppdager jeg at jeg har glemt å ta med lepomaden min. I stedet for å løpe tilbake, tenker jeg at jeg heller stikker innom rema, for der koster en lypsyl bare 5 kr. Det er ikke det at jeg er avhengig av lepomade - men når jeg først vet at jeg abolutt ikke har dette produktet, laget av fett og oljer for å gjør leppene myke, så føler jeg at disse automatisk blir rene ørkensletter. Altså - jeg måtte ha lepomade, og det fort. Så stikker jeg innom rema... Det var en kø som dette innlegget er langt og uvesesentlig, men jeg var allerede sent ute for å møte noen. Jeg løper derfor over til Narvesen - de har en lepomade, en blå Lypyl bak kassa.

Til 25 kr! .... Fem ganger så mye som på Rema...

Jeg betaler og løper ut.

Frustrert.

Over meg selv.

Dette er i grunn bare fillebeløp - 55 kr på en dag som var totalt unødvendige. Men dersom vi ser dette i perspektiv, så vil daglig latskap fra min side kunne koste meg... skal vi se........ ca i overkant av 20.000,- i løpet av et år!

Ekstremt nærsynthet

Jeg sitter på t-banen, i en av disse nye vognene med seter langs sidene. Jeg oppdager en tikkende lyd som kommer nærmere - og plutselig står en kvinne med blindestokk rett foran meg. Så stikker hun mer eller mindre denne stokken rett inn i magen min.

-Au!

-Oj - beklager. Sitter noen der?

- Ja

- Er det ledig ved siden av deg?

- Ja, det er det. Jeg kan ta ned setet for deg.

- Tusen takk!

Jeg hjelper kvinnen på plass og jeg tenker ikke noe mer over henne eller situasjonen inntil mitt skråblikk oppdager at hun har en mobiltelefon i hendene. Jeg tenker hun kanskje har en blindetelefon, og nysgjerrig som jeg er går skråblikket mitt over til et vanlig blikk og jeg tar meg selv i å se ned på dette elektroniske verktøyet hennes. Stor blir overraskelsen da det viser seg at mobilen er en helt vanlig en. og hun sitter og ser på bilder, altså mms, samt leser og skriver vanlige tekstmeldinger. Jeg undrer meg. Men før jeg får undret ferdig, skal hun av - tar frem blindestokken - og tikker videre med denne av sted.

Om hun ikke er svaksynt, så ser jeg klart fordelene med å late som - og dermed være garantert en sitteplass. Men jeg tror selvfølgelig ikke det. Hun må bare ha vært ekstremt nærsynt. Beyond colabunn-briller lizm.

Frikkes frekke ungdom #4

Jeg fortsetter med å pinlig utlevere meg selv. Frikke 16 har nok en av sine bedre dager denne høstdagen i september. Hun er også antageligvis blitt forelsket, dog ulykkelig.

Tirsdag 12. september 1995

I dag skjedde noe helt fantastisk! Da jeg satt og venta på bussen på Stortorget, så kom "Anders"! Og han smilte og sa hei, og så satte han seg like ved meg (selv om det var mange andre ledige plasser). Så begynte han han å prate til meg. Herregud, jeg var i den 7. himmel. Først spurte han om jeg hadde sett han som hadde nettopp hadde kjørt på han. Jeg misforstod selvfølgelig og svarte "Nei, men jeg hørte den". Jeg misforstår alt. Han så litt rar ut da jeg svarte det. Så spurte han om hvilken buss jeg tok. Jeg svarte at jeg tok en eller annen buss mot Elverum. Så spurte han om når den gikk og hvor mye klokka var. Jeg visste ikke helt, men jeg sa at jeg trodde den var 14.40. Da gikk "Anders" inn på en buss og spurte en bussjåfør og den var visst 14.38! Da kom plutselig en bybuss og han sa at han heller tok den. Og han sa faktisk hadet til meg. Jeg var bare helt i den 7. himmel.
Da han satt på bussen sin og bussen kjørte forbi meg, smilte han også til meg. He made my day! Etterpå satt jeg og lo lykkelig i 10 min. Magen min spratt som ei loppe og jeg klarte ikke tenke på noen andre enn han. Tenk at den rådeilige og dødskjekke gutten gadd å gå bort til lille, stygge meg. På en måte gjør han det verre for meg. Jeg vet jeg aldri kan få ham, og hver gang han ser på meg blir jeg ennå mer forelska. Nå håper jeg egentlig at jeg ikke ser han i morgen, for jeg vet jeg blir skuffa.

Kontordag

Dette er glamorøse meg i dag. Fargerik overdel fra kul butikk i Edinburgh. Sitter på kontoret som vanlig. Men i dag er det snø som daler utenfor vinduet! Jippi!

hmm? Er det snø? Nå er alt plutselig vått og grått igjen.

Straks lunsj.
På tide.
Og på sin plass.

Først meg selv, så meg selv....

Som noen vet, var jeg ute og reiste i helgen - og jeg tok fly. Slike som du ikke får egen seteplass på, men som hvor du kan altså sette deg hvor du vil. En i utgangspunktet veldig grei ordning, men nå ble jeg mer eller mindre oppgitt.

Hva er det med nordmenns intense trang til å beinfly foran alle andre for å få "best" plass på flyet - og hva er det med de samme folkene som blir irriterte og frekke dersom du, som fikk sete ytterst fordi du kom sist inn, ikke reiser deg opp og presser deg ut det forteste du kan når flyet såvidt har landet?

Dette skjedde med meg nå i helgen - og det gespensteret som yppet frempå om jeg ikke snart skulle løfte rumpa og tvinge meg inn i en vegg av køventende, fikk et blikk som kunne fryst helvete.

Makan.

Frekt

BIldet er fra Edinburgh denne helga. Foto: Privat

Sengetid

Mandag kveld og tre pils med barndomsvenninner er veldig hyggelig. Og tiden har stått stille, selv om den ikke har gjort det likvel. Sist klatret vi i trærne, dro på hytteturer og lekte gjemsel i låven. Nå lyttet vi til jobbhistorier, familieproblemer og kjærlighetsliv. År kommer, og år går. Jeg vil klatre i trærne igjen, men trærne er borte. I stedet blir det middag etter jul. Jeg gleder meg allerede.

Glasgow...

... here I come!

scvo.org.uk

Om få timer stikker Bente og jeg over til Scotland. Hurramegoghopp det skal bli herlig. Været er regn, surt og grått - men æ bryr mæ ittj!

Ikke visste jeg...

... at hun som spiller Alex i Flashdance er den samme dama som spiller Bette i The L Word. men nå vet jeg det. Sist jeg så filmen, var jeg vel 15 år. Kjøpte filmmusikken rett etterpå og skulle ønske jeg var flink til å danse.

Jennifer Beals heter dama på ordentlig.

Paranoid

Etter en lang dag med flytting av min mormor, tar Erik og jeg trikken hjem sent lørdag kveld. Det er relativt fullt og livat på trikken, mange som skal ut eller hjem for å ha det gøy. Midt blant disse sitter en mann. En mann som tydeligvis ikke vil synes. Mannen er høy og tynn med masse grått krusehår samt en lang grønn cordfløyelsfrakk. Sikkert 50+. Han sitter og holder febrilsk busstabellen sin tett foran ansiktet. Denne mannen tror han ikke synes, men han synes som bare det.

Han er rastløs, han begynner å gå og småløpe frem og tilbake i trikken med denne busstabellen foran ansiktet og øynene. Han ser redd ut. Han ser ikke helt beregnelig ut - kall det lunefull. Alle på trikken har lagt merke til ham. Jeg får en følelse av et vilt dyr som er stengt inne. En ganske ekkel følelse. Da vi går av trikken merker jeg at jeg blir lettet av at han ikke går av på samme sted som oss.

Fint ord

I dag har ordet "lun" streifet mitt lille hode. Alt som er lunt, virker veldig godt og trygt. Varmt. Rolig. Jeg vil ha en lun seng, i et lunt hus, og lune pannekaker. Dette fine ordet har nok en høy populæritetskurve nå i denne lunefulle årstiden. Og der dukket Lunefull opp. Han er den sleipe, uberegnlige fetteren til Lun.

[LUN]
lun a1 (sm o s II logn)
1 - skjermet mot vær og vind, i ly en l- krok / det er l-ere her / adv: stedet ligger l-t til
2 - passelig varm, mild l-e vinder
3 - stillferdig, sindig, behersket; hyggelig et l-t smil / l- humor / adv: snakke l-t

[LUNEFULL]
lunefull (av I lune) full av luner, uberegnelig, omskiftelig en l- person / været, havet er l-t

Bildet er fra Grünerløkka, en sen høstdag i 2006

Frikkes frekke ungdom #3

Jeg fortsetter Frikke 16's spennende ungdomsliv. Denne dagen bestemmer jeg meg for aldri å drikke. De som kjenner meg vet jo godt hvordan det gikk.

Fredag 8. september 1995

I dag leverte jeg stilen min. Den er bare altfor dårlig, men jeg blir skuffet hvis jeg får 3. I dag fikk jeg informasjon fra Sosialtistisk Ungdom (SU). Far var jo helt på tuppa og syntes vel det var fælt. Men det driter jeg i. Det var jo bare informasjon, og jeg har ikke tenkt å melde meg inn selv om det bare koster 30 kr. I morgen er det loppemarked på kulturhuset ved CC. Jeg håper jeg får dratt. Men jeg vet ikke når bussen går. Så på en to timers partilederdebatt på NRK i dag. Nå er klokka 00.00. Det er kjedelig på skolen. Vin er dritvondt. Jeg drakk to slurker i dag og jeg fikk nesten vondt i magan. Jeg kommer aldri til å bli noen dranker. Jeg kommer alltid til å være alene. Ingen gutt vil vel være sammen med en som meg. Jeg drømte forresten om Øystein i natt. Det var godt å se han igjen. Neste uke kommer til å bli et helvete. Jeg orker ikke gjøre engelskstilen min.

Religionsidioti

EU foreslår at Norges 90 år gamle påbud av bedøvelse før slakting av dyr, skal oppheves. Dette fordi dagens ordning visstnok kan ses på som et brudd på menneske- rettighetene i forhold til jøder og muslimer. De krever nemlig at dyret skal være levende og i full bevissthet når det skal slaktes.

"Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Menneskerettighetserklæringen, Art 18.

Jeg gir meg ende over - de sier menneskerettigheter?

Det er dyrs rettigheter vi snakker om.

Hva om noen tok opp igjen gamle religionsskikker med å ofre både hushjelp og kone når husfar takket for seg. Skulle prinsippene for religionsfrihet tillate dette da? Nei, da ville prinsippene om "rett til liv" overgå prinsippet om religionsfrihet. Og godt er jo det.

Til nå hadde dyr i de fleste land rettigheter som hindret at de led unødig ved slakting. Eitkk og fornuft ser ut til å være totalt fraværende i de nye bestemmelsene.

Dette er religoinsidioti på sitt beste.

Alderdom, gjenbruk og ørken

Min mormor er straks 80 år og har nettopp kjøpt seg ny leilighet. På lørdag hjalp vi henne med å flytte fra det store, gamle huset til det lille nye bostedet. Problemet oppstår selvfølgelig når ting på 260 kvm skal inn på 60 kvm. Noe må avvike. Det fine med det hele er at jeg har fått mange nyttige og kule ting. To kjoler, sjal, en treamet stålampe fra 50-tallet pluss en del gammelt, koselig kjøkkenservise som jeg forøvrig aldri har kjøpt selv. Er en stor fanatiker av gjenbruk, og fikk derfor en solid gjenbruksdose denne helga. Verre var det da min mormor også lurte på om jeg ville ha noen matvarer hun hadde til overs - ikke ille i seg selv, men med en utløpsdato fra tidlig 90-tall, var dette plutselig veldig uaktuelt.

I dag har det vært en sløvesøndag, men lang forkost med avislesing. Etterpå dro vi på Stenersenmuseet. To utstillinger, moderne norsk kunstfotografi og Equatorial rythms. Foto- og installasjonskunst. Avbildet er et rom dekket med sand med høytalere spredd rundt. Det heter "Deserto" og laget av Paulo Vivacqua. Skyggen er bare meg.

Surt og søtt anbefales

Jan Johansson - [Jazz på svenska]

Herlig jazz mikset med gamle svenske folkeviser.

Ebba Grön - [Live]

Liveopptredener fra 1980-82 av Sveriges mest fremtredende punkband.

my office

Kontoret mitt relativt trist. Det ligger gjemt nederst i en lang gang, og det er mørkt her. Jeg har prøvd meg med en yucca-palme for å få det litt triveligere, men den avled fort av en mystisk soppsykdom. Ganske beskrivende siden disse palmene nesten skal være umulig å drepe. Men her på bildet ser dere veggpynten min. Av og til tror noen at det er jeg som danser på det bildet til venstre.
I wish.