Argh.... jeg hater mandagmorgener.
Egentlig en stor motstander av tidlige oppvåkninger uansett dag, men mandagmorgener slår alt. Det er som regel mørkt og trist ute - og tanken på at man har hele uka på jobb foran seg med masse møter, frister, dill og dall som skal være i boks før neste herlige helg, er uutholdelig. Puh... blir sliten før jeg kommer meg opp.
Snooze-knappen på vekkerklokka er både min venn og min fiende. Sover i 6 minutters intervall - men blir så brutalt vekket av skjærende ulelyder. Skulle ikke vært lov.
Mine morgener bærer preg av mørke.... jeg snakker ikke med noen, smiler ikke, gir ingen tegn til kommunikasjon..... inntil kl 10.00 - DA skifter humøret mitt som en flodhest snur på femøringen. Ikke at jeg blir sprudlende, akkurat - men kan i allefall gi lyd fra meg.
Jeg vet jeg har et lite problem - burde jo våknet med hopp og glede fordi jeg bor i Norge og fordi jeg er frisk. Men hodet er nedstemt.... Jeg mistenker meg selv i å ha kroniske morgendepresjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar