Jeg er en bonde i byen

Og da mener jeg ikke i den forstand at jeg er en person som generelt er skeptisk til storbyen, at jeg går med kart i Oslo for å orientere meg, at jeg lukter fjøs, kjører traktor til Oslo S eller er mer enn normalt blåøyd og naiv. (dette er forresten noen helt håpløse fordommer, men jeg trekker de likevel frem for å sette det på spissen)

Jeg er en bondedatter i byen. En odelsjente med ubestemt, midlertidig adresse i Oslo. Du kan ikke se det på meg. Du kan ikke lukte det. Og du kan heller ikke høre det. Jeg har universitetsutdannelse i økonomi og ressursforvaltning, og en bra jobb innenfor offentlig finansnæring.

Jeg har gode og hyggelig kollegaer på jobb. De er over snittet høyt utdannet og i fritiden sin er de opptatt av seiling, sykling, storbyferier og vedlikehold av sommerhuset i Frankrike. De har dyp kunnskap om global økonomi og andre lands politiske føringer og situasjoner. Men er det en ting de ikke har snøring på - så er det hva som faktisk foregår i resten av landet deres - og da tenker jeg hva som skjer nord for Sinsenkrysset.

Nedenfor har jeg sitert en av de første samtalene jeg hadde ved lunsjbordet da jeg startet i jobben min for to år siden (kan ha forekommet annerledes, men det er slik jeg (selvfølgelig) husker den) :

- Ja, hvor i Oslo kommer du fra da? - spurte en kollega meg høflig
- Jeg kommer ikke fra Oslo, men kommer fra Hamar - ikke byen Hamar, men fra bygda utenfor Hamar sa jeg oppklarende.
- Åhh... du har da virkelig ingen dialekt som kunne avsløre det - brøt en annen kollega inn.
- Hehe... nei, det jeg hadde av dialekt er nok regelrett blitt slipt ned i løpet av de siste årene - svarte jeg med gryende dårlig samvittighet til min forkastede dialekt.
- Men Hamar? Er det mot Trondheim? - sa en tredje kollega spørrende
- (?!) Ja, det er mot Trondheim, men det er kun halvannen times kjøring fra Oslo - sa jeg rolig uten å virke for forundret over de nasjonale geografikunnskapene til kollegaene mine
- Åhh.. akkurat. Men bygda er vel temmelig øde og bare fullt av kuer og jorder?
- Nja - det er ikke helt slik, selv om jeg kommer fra gård selv.
- Gjør du??!! - sier en tre-fire stykker i kor
- Ja? - sier jeg litt spørrende - som om det skulle være noe veldig merkelig.
- Kommer du fra en sånn ordentlig bondegård? - spør en kvinnelig kollega entusiastisk.
- Ja.. ?
- Med dyr og sånt???
- Ja, med dyr og sånt.
- Åhhh.... guuuuuud!!! Sååå eksååååååtisk!! - hviner min kvinnelige kollega.

Og slik går no dagan. Og jeg slutter aldri å forundre meg over mange Oslo-folks totale mangel på kunnskap om hvordan det norske samfunnet utenfor Oslo-gryta er. Jeg lar meg stadig forskrekke over at noen faktisk tror det er isbjørner i gatene nord for Steinkjer. Jeg rister oppgitt på hodet når jeg hører folk klager på dyr mat. Jeg kan til dels forstå at ingen vet forskjell på høy og halm. Jeg himler med øynene når noen tror at norske bønder er årsaken til matvarekrisen. Jeg blir fortsatt litt perpleks over hvor intenst hat enkelte Osloborgere har til sauebønder, men som på sin side aldri noensinne har satt sine bein i utmark og i samme åndedrag kan slenge fornøyd en ferdig marinert lammekotelett på engangsgrillen i Sofienbergsparken. Misforstå meg rett - jeg stortrives med å bo i Oslo. Men jeg funderer litt over virkelighetsoppfatningen som mange her i byen innehar.

Nuvel - jeg har nok en del å lære her i byen også.
Det første blir nok å ikke gå hjem fra byen alene om natten.
Den er vanskelig.

Skam, skam

Selvfølgelig skal flypassasjerene betale for økt oljepris. Hvem andre er det som etterspør superbillige (ofte unødvendige) flyturer?

Billettprisene på fly i dag er en skam. Og det er et rent hån mot miljøet.

Noen venninner av meg har laget en liten side du kan titte på: http://www.sluttafly.no/

Helt stein

Du lurer kanskje på hva alle disse menneskene gjør på bildet mitt? Da kan jeg fortelle deg at dette ikke er mennesker, men er statuer. Ser du nærmere har de også den klassiske fugleskiten dekket over skulderpartiet. Hvem i all verden har så mange statuer i hagen sin, spør du kanskje. Da kan jeg fortelle deg at dette er huset og hagen til Norsk Billedhoggerforening som ligger på Hasle. Her har de en stor hage med mange skulpturer som er åpen for alle. Adressen er Hekkveien 5, eller du kan gå inn på http://www.skulptur.no/.

Rastløs

Jeg blir stressa av fint vær.
Ja, det er en kraftig rastløshet som dukker opp i kroppen når gradene stiger, himmelen er blå og fuglene kvitrer - og jeg er innendørs.

Nei, takke meg til gråvær og regn.
Da kan jeg virkelig slappe av.

Mandler og blindtarm

Er det bare meg, eller er det andre som føler frekvensen av fjerning av mandler og blindtarm har blitt drastisk synkende de siste 15 årene?

Min mor tok blindtarmen, min far fjernet mandlene. Slikt var dagligdags på den tiden. Nesten alle i den generasjonen har fjernet en av disse to kroppsbitene som fint kan fjernes siden de ikke har noen voldsomme viktige arbeidsoppgaver. I løpet av oppveksten hørte jeg titt og ofte om personer som fjernet blindtarm og mandler. I dag hører jeg knapt om noen som fjerner disse kroppsdelene.

Hva er årsaken til at jeg føler dette gjøres i mindre omfang i dag? Kanskje jeg kjenner for få mennesker? Kanskje jeg har for friske venner? Kanskje jeg ikke snakker med vennene mine? Kanskje er det ikke populært med blindtarm-arr lengre? (jeg husker da jeg var liten at de store jentene viste frem blindtarm-arr - og at jeg også ville ha et slikt). Eller kanskje legestandene har funnet ut at de kan redde en vond hals eller en vond mage med andre tiltak enn fjerning av mandler og blindtarm?

Har vår tids mandler og blindtarm blitt gallestein, føflekker, hengepupper og tunge øyelokk?

Aprilglimt

Jeg synes våren ble altfor kort. Nå føles det jo som sommer. Ute går folk avkledd som om det var 28 varmegrader. Det er ikke 28 varmegrader. Det er bare vår. Jeg vil at våren skal ta seg god tid. Kan ikke trærne bare bruke litt ekstra tid på å ta på seg finstasen?

Bildene er fra søndagstur på østskanten i april.

Ekebergrestauranten i sin prakt.


Stokkender i Botanisk hage sløver i solen.

Rødt, gult, grønt og godt.

Moskeen på Grønland. Fin og fargerik.

Det gamle botsfengselet i Oslo med sitt rikt utsmykkede "Fengselsutsalg". Litt usikker på hva dette utsalget innebar.

Livstegn

Jeg har vært bortreist siden onsdag kveld. Jeg har gått på ski, langt innover i fjellene i Dovre- og Sunndalfjella nasjonalpark. I natt skal jeg ta nattbussen tilbake til Oslo. Nå planlegger jeg allerede neste tur, men tror skiene blir liggende igjen på hylla.

Mai er sannelig en fantastisk måned.

Flying circus

Det er vår og jeg yrer etter å putte beina i noe komfortabelt og lett som jeg kan løpe rundt i. Disse fra Adidas falt jeg pladask for.

Selvfølgelig...

... skal det ikke være ulovlig eller forbudt å bruke andre flagg enn norske flagg i 17. mai-toget.

Men jeg skjønner ikke problemet.
Jeg skjønner absolutt ikke problemet.

De fleste finner det jo helt naturlig å bruke norske flagg på Norges nasjonaldag. På andres lands nasjonaldager feirer man med andre flagg. Og har du lyst, har du selvfølgelig lov til å vifte med et annet lands flagg.

Men hvis du derimot vil teste ytringfriheten til det ytterste med f.eks. å fylle halve 17. mai-toget med kinesiske flagg, så blir det bare for teit. Hvor er vanlig fornuft i denne debatten?

Jeg er helt enig med 6. klassingene på Vahl skole i Oslo, som selv synes det er helt naturlig å kun bruke det norske flagget 17. mai:

"Har de voksne ikke viktigere ting å diskutere enn flagg i 17.-mai-toget?"

Desperat ungkar

I natt drømte jeg at Ungkaren-Stig var helt på tuppa etter lillesøsteren min. Han løp rundt blokka vi bor i , han hoppet opp på verandaen, gnei seg oppover ytterveggene, han hylte, ulte og oppførte seg som en hankatt i vill parringstid. Han sendte til og med tekstmeldinger til meg for å be meg "spørre på henne" fra ham.

Herregud - dette etter kun å ha sett èn episode.

Trivelig og sjarmerende....

... skrev megler om dette salgsobjektet i Hamar. Jeg skal aldri stole på en boligmegler.

... og hva er greia med å matche gardinene på badet med fargen på stueveggen?

Oslo og plastgjenvinning

• Jeg savner plastgjenvinning i Oslo.


• Søpla mi består 75% av plastemballasje.


• I Trondheim er det returstasjoner for plast over alt.


• Plastgjenvinning finnes på Grønmo.


• Jeg har ikke bil til å kjøre til Grønmo.


• Jeg har skrevet en e-post til renholdsetaten i Oslo.


• Jeg venter spent på svar.

Bukse til 100-lappen

Sjelden jeg handler klær for tiden - men av og til må man jo ha en ny bukse. Dette var resultatet. Ga kun 100,- kr for den.

Ganske fornøyd.

PS. Dette er ikke et forsøk på å lage en moteblogg. Jeg er bare lite kreativ for tiden.

Det rumler...

...i magen.
Jeg er sulten som en skrubb. Jeg er sulten som en skrubbekost.

skrubb
I skrubb m1 (av II *skrubbe)

1 ulv, varg sulten som en s-
2 skrubbekost


Straks lønsj nå.

oi...

Frekke Frikke og Fri bar på torsdag, gir ingen Fullkommen eller Fornuftig Fredag på jobb.


ps. For de av dere som lurer på hvorfor jeg brukte en torsdag kveld i fri bar, så var det i etterkant av følgende hendelse...

Gufs fra fortiden

Filmen om Max Manus spilles inn i disse dager. Jeg sneik meg ut i lunsjen for å overvære Norges hittil støste innspilling av en filmscene. Hundrevis av statister og masse sperringer til tross, publikum fikk sett mye - og det var en merkelig stemning blant alle. Litt høytidelig (fordi man ikke bør glemme) og litt vemmelig (fordi det ikke er noe man vil oppleve).

Søndagstur

I et vindu på Grünerløkka titter noen små, skjøre og hjerteløse mennesker på deg når du går forbi. Vann i Botanisk hage.

Noen som ser den lille luringen her?

Stor og liten på en gang

Puh..

Holdt et stort og relativt viktig møte på jobb i dag. 10 stk herrer i dress, de fleste sjefer og ledere, og jeg. Følte meg liten og stor på en gang.

Rart.

Nu fær æ til Horten - men i morgen blir det Oslo-fyll. På en eller annen måte.

Glær mæ.

Til slutt har jeg en liten helgequiz til mine lesere.

Hvor er dette bildet fra?

(Hint: Tror Bente har størst forutsetning for å lykkes her....)

Butikkvindu

Hver dag, når jeg venter på bussen hjem fra jobb, blir jeg stående å nyte butikkvinduene til "Norway Designs".

Og sånn går no dagan.

Frikkes frekke ungdomspåske - 1996

Tenkte jeg skulle bidra med mine dagboknotater fra påsken 1996, siden den var på denne tiden da. Det er tid for å lese bøker, det er tid for å sitte i sola, det er tid for å drømme - og det er tid for å undre litt over den fraværende kjærligheten.

Onsdag 3. april 1996
I dag kom mormor. Det er koselig å ha mormor her. Røyklukta gjør meg rolig. Den er liksom så kjent og trygg. Jeg satt ute i sola i dag og leste ut "Ten little niggers" av Agatha Christie. En super krimbok som jeg gjerne skulle sett filmen til. Været har vært strålende hele tida. Jeg red en tur i dag, og håpet på å treffe Øystein i skogen som jeg alltid håper på. Men jeg traff ham ikke, så jeg kan likegodt legge meg ned og drømme om ham. Jeg gjør jo egentlig ikke noe annet enn å drømme. Livet mitt baserer seg på drømmer. Drømmer om hvordan jeg vil livet mitt skal være. Drømmene er også av og til, som nevnt før, fra 60-tallet. Så siste episoden av Stompa i dag. De kunne godt ha sendt flere filmer fra 60-tallet på tv. Nå har halve påskeferien gått, og jeg har ikke gjort noe morsomt. Jeg har bare lest 1, 2, 3 snart 4 bøker. Jeg har begynt på "Klokkene" av Agatha Christie. Det er så nærme påskestemning jeg kommer. Skulle egentlig ønske jeg var på fjellet.

Skjærtorsdag 4. april 1996
I dag var det også fint vær, og vi satt ute i sola. Jeg fortsatte å lese på "Klokkene". Hadde koteletter til middag. Fikk påskeegg. Mormor er fortsatt her. Karen (søster) har fått masse kjeft fordi hun har spist opp kakepynten som mor skal ha på kakene til i morgen når tante og onkel kommer. Jeg red en tur i solnedgangen. Det har vært varmt og vindstille.

Langfredag 5. april 1996
I dag var tante og onkel her. Vi fikk masse godteri av dem . De dro sammen med mormor i kveld. Påskekrimmen på tv er spennene, selv om jeg først så den i dag (4:6). Men jeg fikk med meg innholdet fordet. Mormor sa at da hun var like gammel som meg, så var hun forelsket hver eneste dag. Dvs. i 1943, under krigen. Mor sier at jeg vet lite om gutter og at jeg ikke er interessert i gutter i det hele tatt. Det er sårende å høre når faktumet er at jeg ikke tenker på noe annet for tiden. Må jeg fortelle alt da!?

Påskeaften 6. april 1996
Nå er klokka snar thalv tre på natta og jeg har sett en dårlig amerikansk film. Været har i dag vært strålende, og mor og far har vært i Hamar og sett håndballkamp mellom Norge og Tjekkia. Norge vant. Jeg ble ferdig med "Klokkene" i dag. Gruer meg til skolen begynner. Jeg må øve på prøve og pugge replikker til de forskjellige teaterstykkene jeg skal være med i. Æsj, bæsj. I går døde den ene hanen. Nå er det bare 3 igjen. Litt som "Ten little niggers". Jeg er trøtt.