Da jeg var liten syntes jeg voksne mennesker hadde så fin håndskrift. Særlig min mor og alle hennes venninner. De hadde alle sin egen signaturskrift, og jeg kunne ofte kun av denne se hvem av mine mors venninner som hadde sendt brev eller julekort. Noen skrev på skrått til høyra, andre til venstre. Noen hadde spisse, kantede bokstaver, mens andre gjorde alle bokstavene sine runde og fine. Noen hadde også en helt egen måte å skrive f.eks. bokstaven "f" og "g" på, noe som sørget for at min far resolutt ikke leste disse julekortene. Smart triks.Etter å ha iaktatt dette fenomenet med fin skrift som voksen, har jeg liksom bare "ventet" på at min egen håndskrift skal, som Idol-dommer Karlsen så fint sier det, - få et eget "særpreg" og en egen "flow". Men jeg er skuffet. Ingenting har skjedd siden 6.klasse - håndskriften er både uforutsigbar, utydelig og svært skiftende.
Kanskje skriften bare representerer meg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar