I går var det bokkveld på folkebiblioteket i nabobygda. Store navn var invitert for å fortelle om bøkene sine. Blant de var Håkon Moslet. P3's musikksjef har nå debutert med å skrive bandbiografien til Turboneger.
Med dette i visshet, skulle man kanskje tro at den lyttende skare skulle være mer ungdommelig. Joda, det satt noen få, hormonsprengte på bakerste benk - men de var ikke mange nok til å få det grående krølltopp-havet til å viskes ut. Altså - enkelt og greit; vi hadde med en geriatrisk lyttermasse å gjøre.
Moslet tegner og forteller. Alle følger nysgjerrig med. Han har sine foreldre i salen, og unnskylder seg for moren sin at han valgt akkurat dette omstridte bandet som debutroman. De er vel mer fornøyd med at han har skrevet en murstein. Boken er på 550 sider.
Etter endt foredrag er det spørsmålsrunde. Det er helt stilt blant de grående. Så spør en eldre dame litt spakt - "var det ikke disse som vant Grand Prix for noen år siden?"
Jeg ler godt inni meg. Det gjør nok også Moslet, men skjuler det godt. Han parerer fint med at det var nok Spellemannsprisen hun tenkte på. Fruen på setet bak spør om Moslet har smakebiter på musikken. Det hadde han ikke tenkt på en gang.
2 kommentarer:
"Bok i Sentrum" i Oslo samlet en håndfull turbojugends, men fortsatt overraskende få med tanke på at Happy-Tom, Hertis og Euroboy også stilte. Etter foredraget kom det en dame på 87 år bort og lurte på om det var sånn at alle de som gikk med olajakker var med i bandet. Fryktelig søt, og ganske geriatrisk :)
hihi....så søtt :)
Bra noen har nysgjerrigheten i behold samt et åpent sinn - alt for mange er fordømmende når det gjelder hva "ungdommen" driver med.
Legg inn en kommentar