fredag, mai 30

Allergi, schmallergi?


I fjor vår og sommer var jeg syk annenhver uke. Med konstant forkjølelse. Jeg hostet, nøs og var generelt tufs. Etter mye masing fra venner som er befengt med allergi (takk, Magnus), så gikk jeg til legen for å sjekke om dette faktisk kunne stemme. Joda - jeg har allergi. Som bare pokkern. Jeg slo omtrent ut måleren for hvor høy bjørkeallergi det går an å ha - samt at jeg slo sterkt utpå burot også.

Derfor var jeg spent i år hva som ville skje.
Ingenting har skjedd.
Jeg har ikke tatt allergimedisin.
Jeg har ikke vært syk.
Jeg nyser når jeg lukter på pepper.
Jeg hoster kun når jeg snakker og spiser (les: sluker mat) samtidig.

Dette synes jeg er merkelig.
Har jeg helbredet meg selv?

Og sånn går no dagan

Jeg har tjent en del penger i det siste, sånn utenom lønna i jobben altså. Jeg har ikke stått i Skippergata, solgt klær på Ebay eller vasket tagging på vegger (aner ikke om noen tjener på det?), men den uforutsette inntekten er et resultat av ærlighet samt en interesse for å kunne bidra til forskning og statistikk. Skjønner du ikke helt hva jeg mener? Da kommer nærmere forklaring her:

Først til forskning og statistikk: Jeg har meldt meg som frivillig til å være med i forskjellige forbrukerpanel, være seg fra vanlige spørreundersøkelser på nettet og telefonintervju til gruppe- og enmannssamtaler. Dette har ført til at jeg har snakket meg varm om alt fra godteri til fiskemiddager. For dette tilsammen har jeg fått ca 3000 kr. I gavekort. Som kan brukes på nesten alle vanlige, kommersielle butikker i byen.

Så til ærligheten min. Den er ikke alltid i funksjon, men på 17. mai gjorde jeg tydeligvis noe rett. Jeg fant en bunadsølje like ved der jeg bor. Sølja var særdeles stor, og må ha vært verdt en del. Jeg ventet litt for å se om eieren kom tilbake for å hente den. Men ingen kom, og jeg så ingen som var på leting. I de påfølgende dagene ble lapper hengt opp og annonse i avis satt inn. Noen ringte, men det var tydeligvis feil sølje jeg hadde. Inntil ca en uke etterpå - da ringer en ung jente og kan beskrive søljen i detalj. Sjelden jeg har sett en så glad og lettet jente da hun fikk se den. Det var hennes. Noen dager etterpå lå det et kort i postkassen med finnerlønn, og på kortet skrev hun at verden hadde vært et bedre sted med flere mennesker som meg.
*smelt*

Ikke at jeg tror noe på hva hun sier. Jeg vil ikke ha flere som meg her i verden. Det blir for komplisert.


Taggeveggen er forresten fra Rosenhoffgata, men de ser vel like ut overalt her i byen.

onsdag, mai 28

Miss Kitty

Kitty's Sushi på Grünerløkka kan anbefales. Nam nam.


tirsdag, mai 27

Absolut Retro


Foto: www.missdisguise.no

Miss Disguise selger smykker med dyrefigurer på. Disse er hotte i moteverdenen nå, hvor det å kle seg med sitt favorittdyr er siste skrik.

Jeg klarer ikke helt å slippe taket på de gamle maleriene på Akershus slott, for det kan se ut om noen var ute med denne ideen før Miss Disguise.
Altså, jeg tror vi er vitne til skikkelig retro.

mandag, mai 26

Leamus

Jeg har hatt konstant leamus i det venstre øyenbrynet mitt i dag. Nå begynner jeg å bli lei.
Kanskje det har noe med at jeg har blitt bedt på grillfest med Eldar Vågan som underholdning. Jeg husker jeg var så musunnelig på øyebrynbeherskelsen hans da jeg var liten.

Leamus:

Leamus er en ufrivillig sammentrekking i det vi kaller tverrstripet muskulatur som vi normalt har kontroll på. Det er meget vanlig å ha leamus rundt øyet, og da særlig på øvre øyelokk. Vi kaller dette fasiculasjoner, og det kan sees mange andre steder på kroppen som på munnen, lårmuskulatur, legger, eller fingre, uten at det er farlig eller er et tegn på sykdom. - NRK.no

Og nå til det morsomme:¨

"Leamus er et typisk aktivitets- og stressymptom. Noen kan oppleve å få det etter en lang dag på jobben med mye stress"

- Hahahaha! Jeg ler meg skakk.


Hollandske handelsmenn

Disse maleriene henger i Christian IVs sal på Akershus Slott. Jeg var der i helga, og anbefaler selvfølgelig alle andre til å ta turen dit (selv om man sist var der på ungdomsskolen). Men tilbake til maleriene. Informasjonen om disse sier ikke noe mer enn at de er "Hollandske Handelsmenn" en gang rundt 1570. Dersom disse ikke er brødre, i slekt - eller er samme person, frykter jeg at maleren kun hadde ett ansiktsuttrykk på reportoaret sitt. Og det er jo ikke ukjent.

lørdag, mai 24

Je,je....

Deilig med helg. Slappe av og slappe av. Skal på Gand Prix-fest i kveld. Ikke at Grand Prix interesserer meg, men fester gjør det.

Nå er det kultur og kafè i byen. I regnet.

fredag, mai 23

Støtt mobilslakt

Kom over en sak jeg gjerne vil dele med dere som dukker opp her (og det gjelder ikke slakt av den siste Nokia-telefonen):

"Firmaet Mobilslakt AS slakter dyrene der de er. Dette er dyrevern og økologi i praksis - og som gir de beste råvarene. For å fortsette trenger Mobilslakt 150 000 kroner til ei kjølevogn. Oikos tar med dette initiativ til en kronerullingsaksjon for å finansiere denne kjølevogna."

Dette støtter jeg! Er du med?

Ja til flere slakterier, kortere reisevei for dyrene - og ikke minst - ja, til mobile slakterier!

Støtt Norges eneste økologiske mobile slakteri! Sett inn et beløp - stort eller lite - på kontonummer 5081 07 73909. Merk overføringa med kronerulling kjølevogn.

Om å være oppdatert

Jeg har i det siste hatt en snikende dårlig samvittighet for mitt etterheng når det gjelder hva som er aktuelt på musikkfronten. Da jeg var student, kjøpte jeg flere album hver uke og følte meg relativt oppdatert. Tidene har forandret seg når A4-livet har sneket seg på. Joda, er på en konsert nå og da, men føler jeg ikke henger ordentlig med lell.

Derfor tok jeg grep om mastercardet her om dagen, og gikk bananas på nettbutikken til Platekompaniet. Platekompaniet vet jo, som kjent, alltid hva som er det kuleste å høre på. Med et slik rykte tør man ikke gjøre annet enn å følge anbefalingene til Platekompaniet slavisk, dersom man kul og oppdatert ønsker å bli.

Det jeg endte opp med var egentlig bare brøkdelen av alt jeg ville oppdatere meg på, men en grense har jo faktisk mastercardet og samvittigheten min også. Dessuten var noen kjøp helt nødvendige siden konsertbilletter til disse bandene er anskaffet for mange måneder siden.

Så følgende har nylig dumpet i postkassen hos meg:

MORCHEEBA - Dive Deep
FOO FIGHTERS - Echoes, Silence, Patience & Grace
LYKKE LI - Youth Novels, Pris
BAND OF HORSES - Cease To Begin
ANE BRUN - Changing Of The Seasons
HOWL - Higher Class Of Lush
ERYKAH BADU - New Amerykah Part One (4th World War)
HILDE LOUISE ASBJØRNSEN - Sound Your Horn

Så da er det egentlig bare å nyte og høre - jobben er jo et fint sted!

torsdag, mai 22

Gå av stabelen

Snart skal en hel haug med norske festivaler gå av stabelen. Være seg en festival av typen musikk, teater, jordbær, eple, jazz, blues, opera, revy, rakfisk og country. Felles for alle er at det er en festival, de er i Norge - og at de alle skal gå av stabelen.
Men hva betyr nå egentlig dette uttrykket - å gå av stabelen?

En stabel er blant annet et slags oppbygd underlag som man brukte å ha under båter og andre fartøy mens de ble bygget. Da båten/ fartøyet var ferdigbygd og klart, gikk fartøyet av stabelen.

stabel
stabel -en, -bler (opph sm o s norr stǫpull 'tårn', bet. 1 og 2 fra lty stapel)

1 lagvis ordnet haug en s- med planker, aviser
2 underlag som et fartøy hviler på mens det bygges gå, løpe av s-en bli sjøsatt; også: finne sted
3 tapp i hengsel

onsdag, mai 21

Det er ikke lett

...å være gatemusikant i dag.

I følge politiet holder medarbeiderne i en butikk i Hamar på å bli fullstendig gale av en svært ensformig og monoton lyd fra en gatemusikant. De butikkansatte tilkalte derfor til slutt lovens lange arm for å ikke miste besinnelsen.

Politiet legger til at de mistenker musikanten for å ha et noe begrenset reportoar.

Foto: Tinna Gudmundsdottir/Dagbladet

tirsdag, mai 20

Bloggting

Jeg har blitt tagget av Stjernesøkeren og utfordringen lyder som følger:

Plukk opp nærmeste bok.
Åpne den på side 123.
Finn femte setning.
Post de neste tre setningene.
Tag fem personer, og fortell hvem som tagget deg.

Hmm.. jeg er ikke bibliotekar som min oppdragsgiver. Jeg sitter kun med rapporter rundt meg samt krøllete og kaffeflekkdekkende kladdeark. Et evig rot her. Men jeg snur meg til veska mi. Der ligger boken jeg leser for tiden og som jeg har lånt av Astrid Marie. Den heter "Black Dahlia Avenger" og er skrevet av Steve Hodel. Jeg blar frem til side 123 som heldigvis ikke er lengre en dit enn jeg har kommet. Femte setning og de tre etterpå lyder:

"I turned toward Kiyo, confused, trying to comprehend what had just occurred in the past ninety seconds. She had tears in her eyes. I walked her over to a bar table, sat her down, ordered us each another drink, and, trying to be compassionate but failing utterly, said "What the fuck was that all about? What the hell is going on, Kiyo?" I could detect both disgust and defeat in her reply: "Not here. Not now. Let's go home first".

Mulig det var flere setninger her, men jeg føler de var innpakket i en setning. Uansett fikk jeg faktisk en ganske viktig scene fra boka frem i sin helhet her. Ganske fornøyd.

Jeg har ikke mange jeg vet om som er innom bloggen min - men kan jo prøve meg på følgende:


Hvorfor ha blomsterpotter...


... når man har tomat?

mandag, mai 19

Frokost, film og venting


Hånden min over et respatexbord mens vi venter på pizza. Pizzaen spiser vi fordi vi venter på en film. Vi så "Den andre siden" i går. Jeg synes den var veldig bra, Erik syntes den til tider var litt langtekkelig. Det var egentlig det eneste nyttige vi gjorde i går. 17. maifeiringen ble for hard til noe annet.

Feiringen av nasjonaldagen gikk med brask og bram. Champagnefrokost med gode venner på dagen og så middag på kvelden med andre venner. Bunaden ble værende på hele tiden - fikk liksom aldri tid til å skifte. Under er bildet fra frokosten. Bente har mye av æren for den. Jeg fikk skryt av eggerøren min (ikke avbildet av en merkelig grunn) - og føler jeg herved kan si at jeg kan å lage eggerøre.


fredag, mai 16

Drømmer jeg ikke helt kan forklare

I det siste har jeg sovet mye, men er likevel ustyrtelig trøtt om morgenen. Kankskje trøttheten kan komme av at jeg har drømt en del rart og morsomt i det siste.

For eksempel drømte jeg her om natten at jeg var en ensom, vakker, ung jomfru i en westernlandsby som var ulykkelig forelsket i helten/skurken i denne byen. Dette var da Llewelyn Moss, han som var i No Country for Old Men (Josh Brolin). Altså var drømmen satt tilbake i tid, ca 1800-tallet.

I min drøm var Llewelyn Moss ennå kjekkere enn i virkeligheten og var en skikkelig barsking som jeg ikke kunne motstå. Men han var altfor opptatt med skyting og slåssing for å se min vei. Men en dag snudde lykken - min helt hadde vært i så mange dueller og kraftige bruduljer at han var mektig sliten. Han fant det nok passende å slappe resten av dagen med en kvinne - vel, jeg husker faktisk han brukte ordet "frille" i den sammenheng. Uansett ble jeg valgt - og jeg husker vi låste oss inn et vaskekott (hvorfor jeg klarte å putte et tidsuriktig vaskekott inn i disse scenene får jeg ta på egen regning). Uansett er dette starten på en het elskovsakt. Vi kysser, klemmer og drar av hverandre klærne. Buksene hans skal av og som ung jomfru i drømmen er jo dette noe jeg har ventet på leeeenge.... Men så....

Hva pokker er det jeg drømmer?!? Her kunne jeg hatt en romanse etter beste Romantikk-ånd, men så klarer jeg på burlesk vis å ødelegge det hele. Det viser seg nemlig at når jeg tar av buksene, så er hele sulamitten skutt i stykker. Altså det er blod, det er krater av kjøttsår, og det er ikke noe igjen på min helt som kan minne om et mannlig lem.

Sukk.

Antar at det var den uromantiske, sadistiske delen av meg som våknet der på slutten. Jeg hater jo som sagt forutsigbare, happy endings. Men denne hadde jeg ikke helt sett for meg.

torsdag, mai 15

Hmfr

Nå hadde jeg tenkt å legge inn et av de kule bildene jeg tok da vi gikk i fjellheimen for et par uker siden. Jeg skulle legge ut bildene av ferske jervespor som fulgte noen like ferske villreinspor. Men så er bildene borte. På en eller annen måte har jeg klart å slette den mappen uten å vite om det. Et rotehode med andre ord. Ikke rakk jeg backup heller.

Sånne ting irriterer meg grenseløst - og litt ekstra nå siden jeg sitter og venter på at bunadsskjorta mi skal bli ferdig med et slags vanish-bad. Dette fordi jeg fant ut at denne ikke var vasket siden i fjor, og at rødvinsflekker ikke blir borte ved et årsskifte. Og jeg vet at også denne kvelden blir sen. I går ble den sen fordi vi hadde lønningspils og vi dro på impuls ut på seiltur fordi en kollega ville ut med båten sin.

Til 17. mai-frokosten har jeg fått oppgaven å lage eggerøre.
Jeg skal knuse egg - masse egg. Slikt er jo litt gøy.

onsdag, mai 14

Ned til bussen

... spankulerte denne flotte karen foran meg.

Sånn til informasjon for de som lurer :)

tirsdag, mai 13

Drink a'la Bente style

Sol, veranda, varme og et overskuddslager av taxfreevarer førte til et konstruert behov for kjølige, søte drikker på lørdagskvelden. En av drinkene til Bente slo an veldig godt - og er sånn ca som følger (inspirert av Caipirinha):

- En pose isbiter for 30 kr på 7-eleven.
- Mange lime er også greit å ha.
- Brun rom. Stor flaske.
- Brunt sukker: Finnes ikke løst brunt sukker, tar du brunt sukker i sukkerbiter.
- Hammer
- Plastposer
- Gaffel
- Godt humør

Vi hadde ikke løst brunt sukker, så vi måtte gjennom en prosess med å knuse brune sukkerbiter. Disse tas i plastposer og hamres til sukkeret er relativt løst. En dæsj av dette sukkeret putter du i et stort glass. Så gjør du akkurat det samme med isbiter, og fyller glasset med knust is. Deretter tilsetter du en solid dæsj brun rom alt etter behov over isen. Og til slutt presser du en passe dose lime over (1-2 lime). Dersom du har en rørepinne, så rører du med den - eller bruk gaffel som vi gjorde. Smaken avgjør om du har hatt i for lite av det ene eller det andre.






søndag, mai 11

Toes up

Ja, stortåene opp for denne pinsen. Bildet er fra Bygdøy i går. Bente og jeg testet ut området før sesongen kommer for fullt. Det var nesten mer sommerstemning enn det pleier å være om sommeren. Merkelige mai.

At pinsen var mer hellig en jul og påske tilsammen, var for meg ukjent. Skjønner ikke helt hvordan jeg har gjort det med matvarer og vinmonopol tidligere om årene, men det var tydeligvis flere enn meg som var overrasket over de konservative stengetidene i går.

I dag har Erik og jeg gått Akerselva ned. Fra topp til bunn. Mye vann i elva. Og vaffel ved Hønse-Lovisas hus. Middag på Barcelona Tapas Bar på Grünerløkka på kvelden. Smashing.





fredag, mai 9

Jeg er en bonde i byen

Og da mener jeg ikke i den forstand at jeg er en person som generelt er skeptisk til storbyen, at jeg går med kart i Oslo for å orientere meg, at jeg lukter fjøs, kjører traktor til Oslo S eller er mer enn normalt blåøyd og naiv. (dette er forresten noen helt håpløse fordommer, men jeg trekker de likevel frem for å sette det på spissen)

Jeg er en bondedatter i byen. En odelsjente med ubestemt, midlertidig adresse i Oslo. Du kan ikke se det på meg. Du kan ikke lukte det. Og du kan heller ikke høre det. Jeg har universitetsutdannelse i økonomi og ressursforvaltning, og en bra jobb innenfor offentlig finansnæring.

Jeg har gode og hyggelig kollegaer på jobb. De er over snittet høyt utdannet og i fritiden sin er de opptatt av seiling, sykling, storbyferier og vedlikehold av sommerhuset i Frankrike. De har dyp kunnskap om global økonomi og andre lands politiske føringer og situasjoner. Men er det en ting de ikke har snøring på - så er det hva som faktisk foregår i resten av landet deres - og da tenker jeg hva som skjer nord for Sinsenkrysset.

Nedenfor har jeg sitert en av de første samtalene jeg hadde ved lunsjbordet da jeg startet i jobben min for to år siden (kan ha forekommet annerledes, men det er slik jeg (selvfølgelig) husker den) :

- Ja, hvor i Oslo kommer du fra da? - spurte en kollega meg høflig
- Jeg kommer ikke fra Oslo, men kommer fra Hamar - ikke byen Hamar, men fra bygda utenfor Hamar sa jeg oppklarende.
- Åhh... du har da virkelig ingen dialekt som kunne avsløre det - brøt en annen kollega inn.
- Hehe... nei, det jeg hadde av dialekt er nok regelrett blitt slipt ned i løpet av de siste årene - svarte jeg med gryende dårlig samvittighet til min forkastede dialekt.
- Men Hamar? Er det mot Trondheim? - sa en tredje kollega spørrende
- (?!) Ja, det er mot Trondheim, men det er kun halvannen times kjøring fra Oslo - sa jeg rolig uten å virke for forundret over de nasjonale geografikunnskapene til kollegaene mine
- Åhh.. akkurat. Men bygda er vel temmelig øde og bare fullt av kuer og jorder?
- Nja - det er ikke helt slik, selv om jeg kommer fra gård selv.
- Gjør du??!! - sier en tre-fire stykker i kor
- Ja? - sier jeg litt spørrende - som om det skulle være noe veldig merkelig.
- Kommer du fra en sånn ordentlig bondegård? - spør en kvinnelig kollega entusiastisk.
- Ja.. ?
- Med dyr og sånt???
- Ja, med dyr og sånt.
- Åhhh.... guuuuuud!!! Sååå eksååååååtisk!! - hviner min kvinnelige kollega.

Og slik går no dagan. Og jeg slutter aldri å forundre meg over mange Oslo-folks totale mangel på kunnskap om hvordan det norske samfunnet utenfor Oslo-gryta er. Jeg lar meg stadig forskrekke over at noen faktisk tror det er isbjørner i gatene nord for Steinkjer. Jeg rister oppgitt på hodet når jeg hører folk klager på dyr mat. Jeg kan til dels forstå at ingen vet forskjell på høy og halm. Jeg himler med øynene når noen tror at norske bønder er årsaken til matvarekrisen. Jeg blir fortsatt litt perpleks over hvor intenst hat enkelte Osloborgere har til sauebønder, men som på sin side aldri noensinne har satt sine bein i utmark og i samme åndedrag kan slenge fornøyd en ferdig marinert lammekotelett på engangsgrillen i Sofienbergsparken. Misforstå meg rett - jeg stortrives med å bo i Oslo. Men jeg funderer litt over virkelighetsoppfatningen som mange her i byen innehar.

Nuvel - jeg har nok en del å lære her i byen også.
Det første blir nok å ikke gå hjem fra byen alene om natten.
Den er vanskelig.

torsdag, mai 8

Skam, skam

Selvfølgelig skal flypassasjerene betale for økt oljepris. Hvem andre er det som etterspør superbillige (ofte unødvendige) flyturer?

Billettprisene på fly i dag er en skam. Og det er et rent hån mot miljøet.

Noen venninner av meg har laget en liten side du kan titte på: http://www.sluttafly.no/

onsdag, mai 7

Helt stein

Du lurer kanskje på hva alle disse menneskene gjør på bildet mitt? Da kan jeg fortelle deg at dette ikke er mennesker, men er statuer. Ser du nærmere har de også den klassiske fugleskiten dekket over skulderpartiet. Hvem i all verden har så mange statuer i hagen sin, spør du kanskje. Da kan jeg fortelle deg at dette er huset og hagen til Norsk Billedhoggerforening som ligger på Hasle. Her har de en stor hage med mange skulpturer som er åpen for alle. Adressen er Hekkveien 5, eller du kan gå inn på http://www.skulptur.no/.




Rastløs

Jeg blir stressa av fint vær.
Ja, det er en kraftig rastløshet som dukker opp i kroppen når gradene stiger, himmelen er blå og fuglene kvitrer - og jeg er innendørs.

Nei, takke meg til gråvær og regn.
Da kan jeg virkelig slappe av.

tirsdag, mai 6

Mandler og blindtarm

Er det bare meg, eller er det andre som føler frekvensen av fjerning av mandler og blindtarm har blitt drastisk synkende de siste 15 årene?

Min mor tok blindtarmen, min far fjernet mandlene. Slikt var dagligdags på den tiden. Nesten alle i den generasjonen har fjernet en av disse to kroppsbitene som fint kan fjernes siden de ikke har noen voldsomme viktige arbeidsoppgaver. I løpet av oppveksten hørte jeg titt og ofte om personer som fjernet blindtarm og mandler. I dag hører jeg knapt om noen som fjerner disse kroppsdelene.

Hva er årsaken til at jeg føler dette gjøres i mindre omfang i dag? Kanskje jeg kjenner for få mennesker? Kanskje jeg har for friske venner? Kanskje jeg ikke snakker med vennene mine? Kanskje er det ikke populært med blindtarm-arr lengre? (jeg husker da jeg var liten at de store jentene viste frem blindtarm-arr - og at jeg også ville ha et slikt). Eller kanskje legestandene har funnet ut at de kan redde en vond hals eller en vond mage med andre tiltak enn fjerning av mandler og blindtarm?

Har vår tids mandler og blindtarm blitt gallestein, føflekker, hengepupper og tunge øyelokk?

Aprilglimt

Jeg synes våren ble altfor kort. Nå føles det jo som sommer. Ute går folk avkledd som om det var 28 varmegrader. Det er ikke 28 varmegrader. Det er bare vår. Jeg vil at våren skal ta seg god tid. Kan ikke trærne bare bruke litt ekstra tid på å ta på seg finstasen?

Bildene er fra søndagstur på østskanten i april.

Ekebergrestauranten i sin prakt.


Stokkender i Botanisk hage sløver i solen.



Rødt, gult, grønt og godt.

Moskeen på Grønland. Fin og fargerik.

Det gamle botsfengselet i Oslo med sitt rikt utsmykkede "Fengselsutsalg". Litt usikker på hva dette utsalget innebar.

søndag, mai 4

Livstegn

Jeg har vært bortreist siden onsdag kveld. Jeg har gått på ski, langt innover i fjellene i Dovre- og Sunndalfjella nasjonalpark. I natt skal jeg ta nattbussen tilbake til Oslo. Nå planlegger jeg allerede neste tur, men tror skiene blir liggende igjen på hylla.

Mai er sannelig en fantastisk måned.