Viser innlegg med etiketten Gamle hus. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gamle hus. Vis alle innlegg

onsdag, mars 23

onsdag morgen

Det er ikke ofte jeg tar føttene fatt for å gå til jobb, men i dag gjorde jeg altså det. Årsaken er enkel. Det er blitt vår og solen skinner!

Så da gikk jeg fra Sinsen til Vika, over Grunerløkka, Fredensborg og St. Olavsplass. Det var såpass tilfredsstillende at det er stor sannsynlighet for at jeg gjør dette igjen. Uansett fikk jeg bekreftet at Oslo er flekkvis vakker.

tirsdag, mars 15

tre ting jeg ikke liker med oslo kommune

1) Deres egen holdning til klorulykken i Akerselva. "Jaja, det ordner seg om noen år."

2) Progresjon i avfallssortering. "Siste kommune i landet! Yey!"

3) Skar leir i Maridalen. "La oss la dette idylliske, kjemepeområdet stå stengt, ubrukt og ubebodd i mange, mange år slik at vi til slutt kan rive alt som er her."

Bildet er fra Skar leir (ikke så überidyllisk nå kanskje....). Her tok bl.a. noen husokkupanter i fjor bosted for å skape litt liv. I dag er de borte og stedet er igjen dødt. Forsvarsbygg eide leiren i sin tid, og solgte den så til Oslo kommune. Oslo kommune, ved Eiendoms og byfornyelsesetaten, klarer ikke å bestemme hva de skal bruke den gamle militærleiren til. I tillegg til å finne ut av det, er også en av oppgavene deres å forvalte eiendommen. Dette synes totalt fraværende i dag. Hva skal det bli? Barnehage? Skole? Økolandsby?
Vi venter i spenning til alt har falt sammen.

torsdag, februar 10

Der jeg bor - nå og da

Inspirert av dette innlegget av RosyCheeks, har jeg nå funnet frem til før-og nå-bilder fra der jeg bor nå.

Sinsenbyen ble bygget på midten av 1930-tallet, på jordene som tidligere tilhørte Sinsen gård. Utbyggerne av området, Brødrene Johnson, hadde fått kjøpt den 170 mål store gården av Schou-familien (Schous plass, Schous bryggeri etc) på tidlig 30-tall. Brødrene Johnsen var driftige, og hadde i tillegg også fått rivningskontraktene på murgårdene i Vika (som måtte vike for nytt rådhus). Ved å få tillatelse til å benytte mursteinen fra rivningen på nytt, kunne utbyggerne fullføre Sinsenbyen på rekordfart. Da den sto ferdig i 1939 hadde den plass til 10.000 nye innbyggere.

Bilde 1 -Bildet over viser Sinsenbyen under bygging. Til høyre (ved den røde pilen) står bygningene til Sinsen gård fortsatt, uvitende om deres snarlige endelikt. Legg også merke til den enorme hagen. Trondheimsveien går oppover til venstre.

Bilde 2. Hovedbygningen på Sinsen gård i 1936, rett før rivning. Dette er det samme bygget som sees i bilde 1. Huset er i sveitserstil og ble oppført av Halvor Schou i 1855 (Halvor Schou var sønn av Christian J. Schou som grunnla Schous bryggeri). Halvor tilhørte hovedstadens sosietet og overklasse, og huset ble mye brukt til fester og tilstelninger for hans venner og kjente fra både inn- og utland. Huset inneholdt også en fantastisk vinterhage, som dere kan se på linken.

Bilde 3. Bildet over viser blokka mi i 1937. De fire, prallelle blokkene i Schouterrassen er bygget i den tidligere hagen til Sinsen gård.

Bilde 4. Utsikt fra Sinsen gård mot Oslofjorden i 1936. Rett før det bygges blokker her.

Bilde 5. Samme utsikt som på bilde 4, men med over 70 års forskjell. Lite er igjen fra Sinsen gård, men bak blokkene står det fortsatt noen store gamle trær som helt sikkert har vært vitne til denne historien.

Kilder: http://www.oslobilder.no/; Oslo 1925-1945;

fredag, mai 21

åpningstid

Elendig værmelding og konstante problemer med Dovrebanen, satte en effektiv stopper for vår planlagte tur til Nordmøre denne helga. Det blir Vestfold og Horten i stedet.

Pinsehelga er lunefull, for før du vet ordet av det er butikkene og vinmonopolet stengt. Så skal du ha vin til helga, gjør unna det i dag. Butikkene stenger også tidlig i morgen (lørdag).

Bildene er fra forrrige helg. Telttur øverst i Nordmarka - i pøsende regnvær. Godt vi fant en liten seter (Snellingen) vi kunne tørke oss opp i.

torsdag, november 19

Hardanger og Marta


Jeg var i 30-årslag i Hardanger i helga. Vi bodde i et koselig naust nede ved fjorden med katten Marta som vaktkatt. Et überkoselig sted som tidligere var et handelsted hvor de reisende ankom sjøveien. I tillegg fikk jeg erfare at Hardanger er like nydelig i regn som i sol.

torsdag, august 27

Riksantikvaren - min helt!

Dette bygget, Mangelsgården, kunne fint ha blitt delvis revet, med planforslag fra kommunen med både kontorer, butikker, bevertning og hotell. Takk og lov for at vi har en riksantikvar med beina på jorden. Bygget blir nå fredet, og området rundt bygget blir tilrettelagt for å åpne for "større tilgjengelighet for publikum og levendegjøring av byområdet".

De begynte allerede på slutten av 1600-tallet å bygge dette komplekset hvor i dag den kommunale institusjonen "Prins Christian Augusts Minde" hører til. Og dersom du har lyst til å se nærmere på det, kan du se bygget når du går forbi i Storgata.

tirsdag, august 25


Rød veske og rød hatt. Vandrende rundt på Bygdøy en solfylt søndag i august. Mon tro om disse tuppelurene ikke skulle svinse forbi Oscarshall for å se hvor fint det har blitt der. I morgen åpnes herligheten for menig mann. Jeg lurer på om jeg skal dra dit før i stedet for senere.

tirsdag, mai 19

torsdag, april 9

Og da var det solgt

Det sjarmerende huset i Løten ble solgt fort. Ikke rart med disse rommene (se forrige post), samt en pris på halve millionen. Utslagsvasken til venstre er en personlig favoritt.

tirsdag, mars 31

Sukkerdrøm

I et gammelt hus i Løten finner du dette stilsikre og fargesterke rommet. Jeg lar meg imponere (uten å irritere meg grønn over linoleumsgulvet) og vurderer nesten å flytte tilbake til gamle tufter.

fredag, oktober 3

DumDum i den hule hånd

Ahhh... I kveld spiller DumDum Boys for Juvenile Rock Club på Caven ved Tøyen. Navnet sier sitt om stedet. Det er et gammelt tilfluktsrom fra mange år tilbake, godt tilbaketrukket og gjemt blant busk og kratt langs Økernveien. Et sinnsykt kult lokale, og da jeg var der for et par uker siden tenkte jeg at det ville være storveis å se DumDum der. Og som noen vet, er jeg en uhebredelig barnslig fan av disse guttene.
Dessverre er jeg for gammel til å komme i kveld - aldersgrensen er 13 - 18 år.

fredag, juni 6

Ibsen må ha vært feminist


I går så jeg "Et dukkehjem" i leiligheten til Nora og Torvald på Norsk Folkemuseum. Dette er intimteater med skuesillerne fykende forbi deg. "Død og pine!" og "Jeg elsker deg... ikke mer".
Herlig nært. Ble smått brydd i begynnelsen. Vanligvis synes jeg det er ubehagelig å være så nær privaten til folk. Men man bli fort vant, og finner ut at en kun er en flue på veggen som "the Helmers" ikke irriterte seg over. Fantastisk. Men det skulle altså ta nesten 29 år før jeg fikk sett Et dukkehjem på scenen..

Stykket spilles til og med 13. juni. Det er kun plass til en 25-30 stk på hver forestilling. Den tar halvannen time (uten pause) - og jeg tror det er noen få billetter igjen. Er du medlem av Obos får du rabatt.

fredag, april 4

Hasleveien

Dette er nederst i Hasleveien ved Carl Berner. Jeg liker bebyggelsen. Veldig godt. Måtte de få stå. Her er det fullt av verksteder. Mest bilverksteder. Etter et raskt søk på Byantikvarens gule liste finner jeg ut at bebyggelsen er bevaringsverdig, og at det har vært bl. a. et metall og jernstøperi (ovnsstøperi) her og et mekanisk verksted som produserte deler til vannverkene (Hasle Brug). Noen som vet noe mer om opprinnelsen og historien til disse byggene?

I mitt videre søk finner jeg følgende ut fra en protokoll fra et møte i Bydel Grünerløkka:

"Haslevien 3-5 huser per dags dato ulike virksomheter som biloppretting, bilverksteder, lagerplass for bilvrak, smie og attføringstiltak. Tomten eies av Oslo kommune og framstår i dag lukket og forsøplet med delvis tett vegetasjon og fungerer også som samlingspunkt for bruk og omsetting av illegale rusmidler."

Omsetting av illegale rusmidler i Oslo?!?
Gi' rei a!

lørdag, mars 8

Gamle ytterdører

For et par uker siden var jeg med å rev et gammelt hus. Dette er noe som byr meg midt i mot grunnet stor elsk for gamle hus. Men jeg måtte bite i det sure eplet - jeg hadde sagt meg villig til å hjelpe.

Det var slitsomt, for følelsen av å ville ta vare på alt som var der, overskygget arbeidskapasiteten min. Jeg ville redde det som kunne reddes. Alt fra dører, trapp, tapet, gulv, innebygde skap m. m.

Etter mange følelser, greide jeg heldigvis å redde disse. Det er doble ytterdører (tofløyet dør) fra ca 1900. Eller som det heter på fagspråket, det er dørblader. En dør har du ikke før du også har med rammen rundt. Uansett synes jeg de er fantastiske - og selv om de er slitne og trengs å lappes sammen her og der, og selv om jeg ikke umiddelbart har et sted å ha disse - så vil jeg ikke sitte om 20 år og angre på at jeg ikke tok vare på dørene når jeg først kunne. Jeg er dog usikker på stilen på disse selv om de antageligvis er fra 1900. Dersom noen vet noe mer om hva slags stilepoke de kan komme fra, så er jeg evig takknemlig!

Foto: privat

Nedenfor ser dere noen gamle dører som er hentet fra nettsiden http://www.gamletrehus.no/. De er fra Glomdalsmuseet og er fra begynnelsen av sveitserperioden (1860-1920). Dørene fra denne tiden hadde ofte mye av empirens stramme linjer. På nettsiden står det mye nyttig om gamle trehus og stilepokene rundt disse, og siden er et bra bruktmarked for de som kjøpe/selge tilbehør til gamle hus.


Foto: gamletrehus.no

mandag, februar 18

Er det håp?

Fant dette tilsynelatende koselige trehuset på Finn.no. Men et nærmere øyekast viser at dette huset er vandalisert på det groveste. Det første som bør gjøres er vinduene. Få inn tidsriktige sådan. Det andre er det innvendige. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Men jeg blir bare trist inni meg.

Innvendig. Noen som sikker synes dette er fint, men i forhold til husets opprinnelse får jeg bare vondt.

fredag, februar 15

Antikvarhyllest

Denne fredagsformiddagen vil jeg komme med en uforbeholden hyllest til Riksantikvaren og Byantikvaren i Norge. Det er flere ekspempler i den senere tid som har gjort at jeg er sjeleglad for at vi har denne institusjonen i Norge. I et tilsynelatende hett utbygningsmarked er det flust av byggekåte, hodeløse entreprenører som gladelig vil jevne alt med jorden av det som ikke passer inn i deres arkitekttegnede, arealeffektive maurtuer av leilighetsbygg.

Jeg jubler "YES!" hver gang jeg leser i avisen om at Riksantikvaren har vernet hus i områder hvor bolighaier allerede hadde begynt å ta inntekter på fremtidige nybygg. Jeg roper "HURRA!" hver gang jeg leser om at en planlagt revet gammel bygård i Oslo sentrum i stedet må vernes og at leilighetene som må restaureres/bygges etter arkitekturhistorisk hensyn.

Kritikere sier at det er en menneskerett å få kunne bo i Oslo sentrum. Derfor må man rive gammelt, bygge tett, stygt, høyt og ufornuftig for å få plass til alle som har lyst til dette. Jeg mener dette er feil taktikk. Ikke alle må bo i Oslo. Vi har et stort land og store deler av samfunnet i Norge er i dag plaget med fraflytting. Det er opp til myndighetene å hindre dette, og dermed legge til rette for at det kan opprettes interessante arbeidsplasser over hele landet. Jeg ser vi har en lang vei å gå, men jeg mener løsningen ikke er irreversibel rasering av kulturminner og arkitekturhistorie innenfor bygrensa.

I mellomtiden får vi heller bo tett og sosialt sammen i våre gamle, verneverdige leiligheter. Jeg flytter gladelig den dagen jeg etablerer familie og relevante jobber er flagget ut i distriktene. Ironisk nok flytter jeg da kanskje inn i et fredet hus hvor jeg i ettertid blir småirritert over hvor lite statlig hjelp man får for å holde disse gamle husene i hevd ;)

God helg!


(ps. Utbygging av marka er et ikke-tema her!)

torsdag, november 1

Vil ha



Gamle hus er min skjulte, lille besettelse.
Ikke at jeg har så mange av de - men vil gjerne ha.
Og jo mer originale (ikke gjort noe med) - jo bedre.