Så da gikk jeg fra Sinsen til Vika, over Grunerløkka, Fredensborg og St. Olavsplass. Det var såpass tilfredsstillende at det er stor sannsynlighet for at jeg gjør dette igjen. Uansett fikk jeg bekreftet at Oslo er flekkvis vakker.
onsdag, mars 23
onsdag morgen
Så da gikk jeg fra Sinsen til Vika, over Grunerløkka, Fredensborg og St. Olavsplass. Det var såpass tilfredsstillende at det er stor sannsynlighet for at jeg gjør dette igjen. Uansett fikk jeg bekreftet at Oslo er flekkvis vakker.
tirsdag, mars 15
tre ting jeg ikke liker med oslo kommune
torsdag, februar 10
Der jeg bor - nå og da
Sinsenbyen ble bygget på midten av 1930-tallet, på jordene som tidligere tilhørte Sinsen gård. Utbyggerne av området, Brødrene Johnson, hadde fått kjøpt den 170 mål store gården av Schou-familien (Schous plass, Schous bryggeri etc) på tidlig 30-tall. Brødrene Johnsen var driftige, og hadde i tillegg også fått rivningskontraktene på murgårdene i Vika (som måtte vike for nytt rådhus). Ved å få tillatelse til å benytte mursteinen fra rivningen på nytt, kunne utbyggerne fullføre Sinsenbyen på rekordfart. Da den sto ferdig i 1939 hadde den plass til 10.000 nye innbyggere.
Bilde 1 -Bildet over viser Sinsenbyen under bygging. Til høyre (ved den røde pilen) står bygningene til Sinsen gård fortsatt, uvitende om deres snarlige endelikt. Legg også merke til den enorme hagen. Trondheimsveien går oppover til venstre.
Bilde 2. Hovedbygningen på Sinsen gård i 1936, rett før rivning. Dette er det samme bygget som sees i bilde 1. Huset er i sveitserstil og ble oppført av Halvor Schou i 1855 (Halvor Schou var sønn av Christian J. Schou som grunnla Schous bryggeri). Halvor tilhørte hovedstadens sosietet og overklasse, og huset ble mye brukt til fester og tilstelninger for hans venner og kjente fra både inn- og utland. Huset inneholdt også en fantastisk vinterhage, som dere kan se på linken.
Bilde 3. Bildet over viser blokka mi i 1937. De fire, prallelle blokkene i Schouterrassen er bygget i den tidligere hagen til Sinsen gård.
Bilde 4. Utsikt fra Sinsen gård mot Oslofjorden i 1936. Rett før det bygges blokker her. Bilde 5. Samme utsikt som på bilde 4, men med over 70 års forskjell. Lite er igjen fra Sinsen gård, men bak blokkene står det fortsatt noen store gamle trær som helt sikkert har vært vitne til denne historien.
Kilder: http://www.oslobilder.no/; Oslo 1925-1945;
fredag, mai 21
åpningstid
torsdag, november 19
Hardanger og Marta
Jeg var i 30-årslag i Hardanger i helga. Vi bodde i et koselig naust nede ved fjorden med katten Marta som vaktkatt. Et überkoselig sted som tidligere var et handelsted hvor de reisende ankom sjøveien. I tillegg fikk jeg erfare at Hardanger er like nydelig i regn som i sol.
torsdag, august 27
Riksantikvaren - min helt!
De begynte allerede på slutten av 1600-tallet å bygge dette komplekset hvor i dag den kommunale institusjonen "Prins Christian Augusts Minde" hører til. Og dersom du har lyst til å se nærmere på det, kan du se bygget når du går forbi i Storgata.
tirsdag, august 25
Rød veske og rød hatt. Vandrende rundt på Bygdøy en solfylt søndag i august. Mon tro om disse tuppelurene ikke skulle svinse forbi Oscarshall for å se hvor fint det har blitt der. I morgen åpnes herligheten for menig mann. Jeg lurer på om jeg skal dra dit før i stedet for senere.
tirsdag, mai 19
Perspektiv
....herregud..... snakk om å være tilpasningsdyktig.
Tror vi som har tak over hodet skal være fornøyd.
torsdag, april 9
Og da var det solgt
tirsdag, mars 31
Sukkerdrøm
fredag, oktober 3
DumDum i den hule hånd
fredag, juni 6
Ibsen må ha vært feminist
I går så jeg "Et dukkehjem" i leiligheten til Nora og Torvald på Norsk Folkemuseum. Dette er intimteater med skuesillerne fykende forbi deg. "Død og pine!" og "Jeg elsker deg... ikke mer".
Herlig nært. Ble smått brydd i begynnelsen. Vanligvis synes jeg det er ubehagelig å være så nær privaten til folk. Men man bli fort vant, og finner ut at en kun er en flue på veggen som "the Helmers" ikke irriterte seg over. Fantastisk. Men det skulle altså ta nesten 29 år før jeg fikk sett Et dukkehjem på scenen..
Stykket spilles til og med 13. juni. Det er kun plass til en 25-30 stk på hver forestilling. Den tar halvannen time (uten pause) - og jeg tror det er noen få billetter igjen. Er du medlem av Obos får du rabatt.
fredag, april 4
Hasleveien
I mitt videre søk finner jeg følgende ut fra en protokoll fra et møte i Bydel Grünerløkka:
"Haslevien 3-5 huser per dags dato ulike virksomheter som biloppretting, bilverksteder, lagerplass for bilvrak, smie og attføringstiltak. Tomten eies av Oslo kommune og framstår i dag lukket og forsøplet med delvis tett vegetasjon og fungerer også som samlingspunkt for bruk og omsetting av illegale rusmidler."
Omsetting av illegale rusmidler i Oslo?!?
Gi' rei a!
lørdag, mars 8
Gamle ytterdører
Etter mange følelser, greide jeg heldigvis å redde disse. Det er doble ytterdører (tofløyet dør) fra ca 1900. Eller som det heter på fagspråket, det er dørblader. En dør har du ikke før du også har med rammen rundt. Uansett synes jeg de er fantastiske - og selv om de er slitne og trengs å lappes sammen her og der, og selv om jeg ikke umiddelbart har et sted å ha disse - så vil jeg ikke sitte om 20 år og angre på at jeg ikke tok vare på dørene når jeg først kunne. Jeg er dog usikker på stilen på disse selv om de antageligvis er fra 1900. Dersom noen vet noe mer om hva slags stilepoke de kan komme fra, så er jeg evig takknemlig!
Foto: privat
Nedenfor ser dere noen gamle dører som er hentet fra nettsiden http://www.gamletrehus.no/. De er fra Glomdalsmuseet og er fra begynnelsen av sveitserperioden (1860-1920). Dørene fra denne tiden hadde ofte mye av empirens stramme linjer. På nettsiden står det mye nyttig om gamle trehus og stilepokene rundt disse, og siden er et bra bruktmarked for de som kjøpe/selge tilbehør til gamle hus.

Foto: gamletrehus.no
mandag, februar 18
Er det håp?
Innvendig. Noen som sikker synes dette er fint, men i forhold til husets opprinnelse får jeg bare vondt.
fredag, februar 15
Antikvarhyllest
Jeg jubler "YES!" hver gang jeg leser i avisen om at Riksantikvaren har vernet hus i områder hvor bolighaier allerede hadde begynt å ta inntekter på fremtidige nybygg. Jeg roper "HURRA!" hver gang jeg leser om at en planlagt revet gammel bygård i Oslo sentrum i stedet må vernes og at leilighetene som må restaureres/bygges etter arkitekturhistorisk hensyn.
Kritikere sier at det er en menneskerett å få kunne bo i Oslo sentrum. Derfor må man rive gammelt, bygge tett, stygt, høyt og ufornuftig for å få plass til alle som har lyst til dette. Jeg mener dette er feil taktikk. Ikke alle må bo i Oslo. Vi har et stort land og store deler av samfunnet i Norge er i dag plaget med fraflytting. Det er opp til myndighetene å hindre dette, og dermed legge til rette for at det kan opprettes interessante arbeidsplasser over hele landet. Jeg ser vi har en lang vei å gå, men jeg mener løsningen ikke er irreversibel rasering av kulturminner og arkitekturhistorie innenfor bygrensa.
I mellomtiden får vi heller bo tett og sosialt sammen i våre gamle, verneverdige leiligheter. Jeg flytter gladelig den dagen jeg etablerer familie og relevante jobber er flagget ut i distriktene. Ironisk nok flytter jeg da kanskje inn i et fredet hus hvor jeg i ettertid blir småirritert over hvor lite statlig hjelp man får for å holde disse gamle husene i hevd ;)
God helg!
(ps. Utbygging av marka er et ikke-tema her!)


