P3 Sessions

... feiret sitt 5 års jubileum denne uka. Bente hadde vunnet billetter, og jeg ble bedt med. Hurra!Stedet var den arkitektoniske perlen, Ingierstrand bad.

Taklamper i scenelys.
Servering av billig øl og mat.

Howl fyrer løs
Funkistrapper
Kjæresteparet Marit Larsen og Thom Hell

Sivert Høyem og Madrugada - muligens siste gang live.

Hm... raskest å gå?

Jeg skal på fjelltur om et par helger, og skal på egen måte transportere meg fra jobbseminar på Røros til hyttetur ved Femunden. I den forbindelse har jeg sjekket ut uttallige måter å komme meg dit på ved hjelp av buss og tog, men det ser ut til at bussene i Engerdal ikke går i helger. My luck.

Uansett testet jeg ut muligheten for å komme meg fra Røros til Trysil. En tur som vanligvis tar 2 1/5 time. Et eller annet sted må jo logikken til ØSterdalsekspressen ha feilet stort. Men jeg har forsåvidt aldri vært i Haugesund.... så kanskje?

Rapport

Da jeg overvar Øyafestivalen i år, tenkte jeg at jeg skulle huske, samt notere ned morsomme sitater eller ting som skjedde. Dette hadde jeg selvfølgelig helt glemt, inntil jeg rotet rundt på mobilen min her om dagen og så et par linjer jeg hadde lagret inn i en av Øyanattens mulm og mørke.

Følgene to sitater var tydeligvis noe jeg bet merke i . Konteksten her husker jeg ikke, og jeg synes jo det var litt smått å bare komme opp med to sitater, men ser vel på det som et sunnhetstegn at jeg faktisk var der for musikken i stedet.

Well, it goes like this:

"Dette er absoulutt IKKE en allværsjakke! ... det er en anorakk."

"Jeg respekterte at du var forelsket i en annen. Jeg lover deg."

Ylvisbiz

Frekke Frikke snek seg med på innspilling av TV-show. Hun snek seg sammen med Bente og Magnus, og det var på på selveste premieren av det nye programmet til Ylvis-brødrene. Det hele går ut på at det er to lag hver bestående av 2 kjendiser samt 1 Ylvis-bror. Man skal så stå foran bassenget du ser helt til venstre, og den røde veggen kommer etterhvert ganske raskt mot deg. Klarer du ikke skli glatt gjennom veggen, altså at du må være litt kreativ i hvordan du former kroppsdelene dine, så er det rett i bassenget. Vanskelighetsgraden øker hele tiden, og jeg innrømmer at det til tider var hysterisk morsomt, det er jo en opprinnelig japansk greie dette her. Sammensetningen av lagene var også kreativ. Daniel Franck, Sputnik og Bård Ylvisåker kan jo ikke bli noe annet enn et vinnerlag.

Her er kameraene slukket. Programleder Kjetil Andrè Aamodt sees bak mannen med lys blå skjorte til høyre. Sputnik sees med rød styrthjelm og hvit badekåpe. Daniel Franck, Ronny Le Tekrø og Elisabeth Carew var muligens allerede i garderoben og varmet seg etter å ha falt gjentatte ganger i det kalde bassenget.

Programmet kan sees på TV Norge en eller annen gang i fremtiden og heter "Ylvis møter veggen"

Manglende selvinnsikt

Det har gått opp for meg nå under OL. Jeg ser OL-sendinger til langt på natt, våkner litt senere på sofaen med de første sendingene for dagen etter, noe jeg ikke vil se for da er det jo ikke noe å følge med på dagen etter - og jeg må jo sove. På jobb surfes det på OL-sidene titt og ofte, og jeg må vite hva som skjer i både fadeser og suksesser.

Det er ikke bare under OL. Jeg leser visst sportsbilaget i avisen hver dag uten å være helt klar over det. Det som bekymrer meg, er at det ofte er sportsnyhetene som fester seg ekstra godt i hodet mitt, sammenlignet med mer viktige nyheter - og det er kunnskapen derifra jeg tilegner meg som jeg plutselig uventet kan briljere med under en eller annen diskusjon eller Quiz.

Jeg har til en hver tid sett på meg selv som en veldig lite sportsinteressert person, og ville heller ikke være en person som var interessert i sport. Det sto liksom ikke helt i stil med den personen jeg muligens prøvde å være tidligere (hint: Frikke16). Jeg har har da tydeligvis ikke gått ordentlig inn i meg selv og sett hva jeg egentlig bedriver tiden min med. Jeg vet ikke helt om dette er noe jeg ville innrømme for meg selv, men når jeg først har skrevet det ned, så er det nok mer sant. Dessverre.

Feriebilder

Noen bilder fra helga i Göteborg

Min kjære er glad og fornøyd.
Blue, almost suede, shoesVeien til himmelen

Friluftskyrkan i Slottsskogen
Hotellet

Universeum. Artig og interessant.
Cognac til kveldsbadet. Helt greit. Fin seilbåt.
Himmelsk mat på Sjöboden. Anbefales. Dette er hällefisk, eller kveite som vi velger å kalle den.
Her skulle jeg egentlig ta bilde av den flotte baksten som var i dette bakeriet, men i stedet ble det av servitrisen i stedet. Jaja.
Haga sett fra Skansen.

Hahahaha....

Dette må være en av de mest fornøyelige, underlige og lattermilde "from real life"-fortellingene jeg har lest. Og for en situasjon!? Det er nesten så jeg vurderer å begynne å svare på telefoner fra ukjente numre igjen :)

The modern way of having sex

Nå drar jeg av sted igjen

Og denne gangen blir det en langhelg i Göteborg.
Siste feriesprell før høsten og A4-livet innhenter meg for fullt.

Gir lyd fra meg på mandag.

Kalvøya 1996

Frekke Frikkes første festival var på en måte en måte en milepæl i livet hennes. Det var før og det var etter Kalvøya. Og alderen var 16 1/2 år.

Torsdag 27. juni 1996
I morgen drar jeg til Kalvøya. Prata med Siri i kveld på telefon, og hun sa hun bare skulle ha med seg en liten sekk + sovepose. Dermed må jeg gjøre om hele pakkinga mi. Jeg farget håret mitt i kveld med hennafargen jeg kjøpte i Oslo. Det ble sånn passe. Gruer meg litt til i morgen.

Mandag 1. juli 1996
Ja, nå er jeg hjemme fra Kalvøya. En helt super opplevelse med tanke på musikken. Jeg forelska meg helt i DumDum Boys. Vokalisten Prepple er bare noe av det kjekkeste som finnes. Det å se han på scena er nesten tortur. Sjelden man ser så kjekke og tøffe mannfolk. Konserten deres var bare helt fantastisk. Jeg sto i konstant lykkerus. Nå skal jeg kjøpe alle albumene deres. En utrolig herlig opplevelse. DumDum Boys spilte på søndag. De som spilte på lørdag var Sepultura, Bjørk, Moby, The Cardigans, Green Cortinas, Bad Religion osv. Bjørk-konserten var dritbra. På søndag var det altså DumDum, Velvet Belly, Neil Young og Rage Agains the Machine. På Neil Young-konserten sto jeg helt fremst. Det var en herlig opplevelse. En av gitaristene i Crazy Horse smilte og blunket til meg flere ganger. På fredag da vi kom, etter vi hadde slått opp teltene våre, sneik vi oss på toget inn til Oslo. Der gikk vi på en koselig kafè, og etterpå satt vi på en pub og tok noen øl. Da vi kom tilbake til Kalvøya, var Mari døddrukken. Jeg tok noen bilder av DumDum Boys da de spilte, men de blir sikkert kjempedårlige. På scena når han (Prepple) hadde tatt av seg jakka, og da han sto der i svart bukse, hvit bestefartrøye og tente seg en røyk - ja, da var hjertet mitt helt ute av kontroll. Fy f.. så kjekk han var da... drøm, drøm..... Jeg fikk forresten noen kommentarer av halvfulle gutter/menn. En sa "Eg e forelska i deg, og det berre veit du" og en annen sa at jeg var den peneste dama han noen gang hadde sett. En annen igjen var kvalm, kom sjanglende bort til meg og begynte å beføle meg. Han sa et eller annet om å kjenne på puppa mine. Æsj, for en fyr.... Da vi skulle hjem tok vi feil av togtidene, så vi måtte bli en natt i Oslo. Vi holdt oss på Dennis Grill inntil kl 05.30 slik at vi kunne gå til Oslo S og sove videre der. Nå er jeg bare døgnvill - men forelsket.

For fulle mugger

Hun melker nok for fulle mugger, bokstavelig talt. Alenemoren som fikk firlinger er nå fembarnsmor. Jeg kan ikke i mine villeste fantasi forestille meg hvor slitsomt det må være. Jeg har ingen erfaring, men blir bare sliten av å tenke på det.

mugge f1 el. m1 (trol fra eng.)
kanne med nebb og hank fløtem- / en m- saft / for fulle m-r i fullt mål, helt ut
"For fulle mugger" betyr «av alle krefter».

Usedvanlig treffende i denne sammenheng.

Øyaschmøya

Umiskjennelige Mr. Nick Cave.
Ahh... fantastisk.

Good memories

Fra Tyrifjorden og 30 varmegrader. Linns sommerhus, Skansen, er en idyll av de sjeldne.

(legg merke til tomt hvitvinsglass - man blir fort tørst i en slik varme :)

Back on some kind of track

Jeg er tilbake i hovedstaden.
Jeg er tilbake på kontoret mitt.
Jeg er tilbake til A4-livet mitt.

Men ikke alt er like A4-ish.
I dag har jeg fått på meg Øya-armbåndet mitt, og jeg fikk også beskjed om at jeg hadde for lav blodprosent til å gi kunne blod. Snille folkene i Blodbanken ga meg likevel en Mummikopp.

Tatta!
I'll be right back.