Originale sjapper på Sinsen # 5

Dette er julebutikken for julebutikker. Altså en butikk som selger julepynt til andre butikker som har det formål å pynte butikken til jul. Du kan jo tenke selv hvor tidlig denne butikken starter med julepynt i vinduet. Mistenker denne her for å være årsaken til min noe forbløffende, overdimensjonerte julebegeistring allerede tidlig i september.

Frekke ord og uttrykk #1

Fortere enn svint.

Hva menes med dette uttrykket?

Kommer det av følgende hypereffektive produkt? - eller har det en dypere mening? Dette uunnværlige produktet må jo ha fått navnet sitt et sted.

I jakten på uttrykkets opphav, kom jeg over dette lille utvalget av beskrivende situasjoner hvor fortere en svint er i bruk:

-

- Blir det en realitet at vi MÅ blogge under fullt navn så forsvinner jeg fortere enn svint. (sint forfatterblogger)

-

-Dette året med The Gathering har vert det kjedeligste hittil. Det er mitt 4. år og alle har vert mer morro, med mye mer liv og glade folk.Håper dette skifter rettning fortere enn svint, ellers vurderer jeg å heller feriere påsken hjemme :( (skuffet datanerd)

- Blikket hennes gjorde meg virkelig kåt og jeg kjente sæden ulme seg oppover fortere enn svint. (hmm.... en opphisset novelleskribent)

- En del av disse er tydeligvis virkelige problembarn og burde utvises fortere enn svint synes jeg. (navlebeskuende innvandringsdebattant)

Men til slutt fant jeg den riktige meningen med ordet "svint":

I svint m1 (av *svinte) snartur, svipptur
II svint adv (eg n av norr svinnr 'rask') raskt, kjapt komme seg unna fortere enn s-

Kameramann

Noen ekstra observente personer har kanskje lagt merke til linken min over "Været på Stenfjellhytta". Det er ikke det at jeg er så fordømt intreressert i akkurat den turisthytta, men mer angående det været som er der. Linken er et webkamera som viser vær og snøforhold oppe på Hedmarksvidda - altså ikke så langt unna setra vår.

Men her om dagen da jeg skulle sjekke forholdene, fikk jeg kontorkaffen i vrangstrupen. En vinterkledd mann dekket nesten hele kamerabildet - og jeg fryktet sporenstreks at her var det noen som skulle på frekt vis sabotere min daglige "flukt" på fjellet.

Gleden var stor da webkameraet var oppe igjen etter noen dager. Jeg avfeier derfor all forsøk på sabotasje i fjellheimen. Er dog litt nysgjerrig på hvordan dette mennesket klarte å komme seg opp i den høyden. Småfrekt.

Så dette er livet?

Hvor mange timer, dager og uker går jeg på samlebånd. Stress, stress. Dårlig tid, dårlig samvittighet. Som gir en gnagende irriterende følelse som rammer alt man gjør i løpet av dagen. Jeg er ikke glad i stressende morgener og monotone dager - dessverre er jeg utrolig flink til å skape akkurat disse.

Dumdidum #2

Trist hyllest
I dag går en hyllest til Atle Karlsen (lengst til høyre)
Han takker for seg etter 18 år i DumDum Boys.

Så var det bare fire igjen.

Hører noen bønnene, drar noen i trådene
- har engler vinger, eller flyr de med hendene

På brødskiva

Må innrømme at denne her er en av mine absolutte påleggsfavoritter. Baguettesalat - Kylling&Curry.
Det rare er at jeg aldri finner noen kyllingbiter i den - eller på en annen side; ingenting hadde vel vært så rart som at jeg faktisk hadde funnet en kyllingbit i denne.
Hm. jeg føler meg lurt.

Topptur

Liten post før jeg legger meg. Har vært på Vinstra i helga, og heldigvis kom snøen da jeg var der. I dag dro vi på en liten topptur i vind og blåst. På bildet står jeg på toppen av S. Bølhøgda (1258 m.o.h.) og ser over til Muen (1424 m.o.h.) Jeg har aldri vært på Venabygdsfjellet før (rett øst for Ringebu) , men det anbefaler jeg selvfølgelig nå.

Utflukten i dag var planlagt, men jeg er litt usikker på om den også kan være et resultat av en hendelse i går kveld. Jeg ble nemlig regelrett mobbet på den lokale puben på Vinstra fordi enkelte mente jeg var en fisefin byfrøken som heller diskuterer de viktige forskjellene på en espresso og en macchiato, enn å dra ut i fjellet og nyte livet der. Jeg bryr meg selvfølgelig ikke om slikt. Jeg vet jo best. Men var dette for å overbevise meg selv? Hmm.... litt skummelt.

Frekk fredag

Tilbake fra to dagers prosjektledelseskurs. Nå vet jeg alt jeg gjorde feil og har gjort feil i det prosjektet jeg nå er i. Men vi skal bli ferdige til jul, får prøve å redde stumpene. Je, je... Erkjennelse er bra.

Drar straks til Vinstra for kjærestehelg. Håper de har fått snø. Jeg vil ha snø nå. I natt regnet det så fælt at jeg hadde mareritt. Hver gang jeg drømmer om at uvær skal utslette hele kloden, befinner jeg meg alltid midt i hagen på gården vår, altså ved mitt barndomshjem. Vet ikke hvorfor jeg alltid befinner meg der når jorden går under, men det skjer gang på gang. Være seg vulkanutbrudd, tornado, orkaner, gresshoppesvermer etc. etc. Kanskje noen har en formening om dette?

Originale sjapper på Sinsen # 4

Joda, du ser riktig. Tjue meter fra inngangsdøra vår, er det en esperanto-sjappe, nærmere bestemt lokalene til Norsk Esperanto-Forbund (Norvega Esperantista Ligo)

Mer om esperanto:

Språkets navn kommer fra pseudonymet «Doktoro Esperanto» («doktor håpefull»), som opphavsmannen dr. Ludwik Lejzer Zamenhof brukte da han publiserte sitt forslag til internasjonalt hjelpespråk i 1887. Tanken bak var at esperanto skulle fungere som et felles språk, på tvers av språk-, religion- og kulturbarrierene, og dermed også føre til økt kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker under krig og konflikt. Ingen land har adoptert esperanto som et offisielt språk.

Er esperanto kaldt og livløst -- eller varmt og livfullt?
En kan uttrykke det samme på esperanto som på andre språk, hvilket emne det enn måtte dreie seg om. En kan gi uttrykk for vitenskap og filosofi, men også for kjærlighet og hat. En kan banne og en kan rose folk, en kan uttrykke både glede og sorg. Som litteraturspråk står det slett ikke tilbake for andre språk. Men ingenting av dette er jo i og for seg esperantos egen fortjeneste. Det kommer jo av at det å uttrykke seg kaldt/varmt og livløst/livfullt henger mer sammen med den som uttrykker seg, enn det språket som benyttes. Hva som er kaldt og varmt språk, er noe som har mer å gjøre med språkbruk og språkbrukere enn med språket selv... Så svaret er vel: Verken esperanto eller noe annet språk er kaldt, varmt, livløst eller livfullt i seg selv. Alt avhenger av den som bruker det. (www.esperanto.no)

Greit å vite!

Frikkes frekke ungdom #2

Jeg fortsetter denne serien. Antageligvis er denne morsommere for meg å lese enn for andre, men pytt. Jeg er fortsatt fjortis, dvs. 16 år. Og denne dagen setter jeg mitt første politiske standpunkt.

Torsdag 7. september 1995

Nå spiller en eller annen radiokanal en 60-tallslåt som heter "Stand by me". Når jeg hører sånne melodier blir jeg helt sentimental. Helt nydelig, altså! Nå er Karen hos Kjersti og ser på video. Æsj, nå sender den drit-dårlige radiokanalen en dårlig 90-talls kliss. Blææh! Sånn! Det var bedre. P4 sender Voulez Vous med ABBA. Karen var på ridning i dag. Nasrin lånte nemlig hesta. I dag ble jeg heldigvis ferdig med norskstilen min. Den er dritdårlig. I dag har mor hatt bokmøte. Dødsinteressant. Jeg må se 2. episode av Stompa på tirsdag, selv om det er matteprøve på onsdag. I dag sa xxxx "hei" til meg. Men jeg så på ham at han tenkte, "Æsj, så stygg hun er". Det gjør meg jævlig glad. Jeg hater Frankrike fordi de har har sprengt en atombombe i Stillehavet. Hele verden er i mot, men Chirac gir seg ikke. Han skulle ha vært hengt. Jeg har tenkt å melde meg inn i "Nei til atomvåpen", men jeg vet ikke hvordan man gjør det. I dag var det folkemøte på TV. Alle partilederne var samlet til debatt. I dag handlet det om innvandrerpolitikken, og Carl I. Hagen var dum. Jeg har funnet ut at jeg er interessert i norsk politikk og sympatiserer med de på venstresida. Nå kom Karen hjem.

Finmekanikk

Da var verktøysett for finmekanikk innkjøpt. Ikke hos Clas, men hos Jernia. Jeg slapp altså å gå med skylapper. I kveld er det middag på Tullins for å etterpåfeire Bente. Gleder meg. Vurderer om jeg skal gå for hvitløksmarinert oksefilet, eller noe som er rimeligere. Det er sol og deilig høstvær. Merker jeg snart vil ha snø, men kan egentlig vente til 1.des. I morgen skal jeg på prosjektlederkurs.

(bildet er fra broen over Akerselva på øvre Grünerløkka)

Clas før sengetid

Dagen har vært en helt vanlig dag. Jeg har vært på jobb og jeg har laget en ny rapport. Er fortsatt relativt lett til sinns etter å ha fått lønnsøkning, men gleden er kortvarig. Penger er ikke alt. Og jeg mener det. Dog gikk jeg til anskaffelse av dette eksterne kabinettet som jeg skal putte harddisken min i for å redde ut et par tusen bilder jeg har der. Problemet var å finne harddisken uten å måtte ødelegge laptopen. Fant den til slutt, men klarte å ødelegge skrutrekkeren min, slik at hele prosjektet stoppet ufivillig opp. Så der satt jeg med harddisken i den ene hånda, (ganske forundret over at så mye kan befinne seg inni noe så lite) samt det ødelagte drittverktøyet i den andre hånden. Jeg skal tilbake til Clas Ohlson i morgen.

Apropo Clas. Egentlig liker jeg ikke butikker som masseproduserer, dumper priser og skviser ut reale konkurrenter, men jeg tar meg selv i å gå rundt og like den. Tenker at så utrolig mye kjekt og nyttig det går an å kjøpe der. De har jo alt. Nesten som butikken i Andeby, "Har ikke vi det, finnes det ikke". Det skal også sies at min far, som forøvrig er ganske nøye på kvalitet, merker og pris, aldri har hatt en bedre klokke enn den han tilfeldigvis kjøpte hos Clas.
....ugh....nå merker jeg at jeg har blitt hjernevasket av Clas og at jeg er på vei til å bli en av hans disipler. Nei, nei.... Vik fra meg. Bort, bort! Bort, vekk, hjem, nå! I morgen skal jeg gå med skylapper.

Petter

Dette er en hyllest til en liten sjel som ikke lot konstant motgang stå i veien for å leve et fullverdig liv. Dette er Petter. Den tillitsfulle edderkoppen som tilbragte sitt liv på vår veranda fra ca 15.mai til 15.oktober.

Mang en gang ble hans verk revet ned av uforsiktige beboere. Gang på gang troppet Petter opp for å bygge det opp igjen.

Tenk om alle var som Petter.

Mitt frekke nøtteskall

Crazy tante Rakel

I helga var jeg på besøk hos mine filletantebarn.

Nydelige små jenter som det er artig å leke med, men merker jeg ikke er helt vant til slikt.

Blir sikkert koselig en dag å få sine egne, men akkurat nå fungerer disse besøkene mest som et kraftig prevensjonsmiddel.

Dumdidum #1

Ny bildeserie for spesielt interesserte, men mest for meg selv: DumDum Boys

Nye konserter på Parkteatret 29., 30. nov + 1.des.

Originale sjapper på Sinsen # 3

I og for seg er ikke en frisørsalong det mest originale, men akkurat "Gunns Salong" synes jeg skiller seg ut fra mange av dagens salonger. Maksimalisme er tingen. Crazy tante Rakel og flagrende gevanter. (Konkurranse: Finn arbeideren/frisøren!)

Indiemindy

Det sto en herlig artikkel i dagens Fredagsbilag i Dagbladet. En fyr hadde tatt en doktorgrad om indiefolket og indiekulturen, og han hadde virkelig tatt dette fenomenet på kornet, altså var det skrevet svært treffende.

I følge han skal indiefolket på en krampeaktig måte være individuelle og ha en særpreg og egenart, mens i bunn og grunn er de alle uniformerte og like. Alle føler de at de må finne sitt eget, lille band som er ukjent. Dette bandet trenger i grunnen ikke være bra. Paradokset er at om de så er så heldige å finne et lite band som er bra, blir det for vanskelig for indiemennesket å takle situasjonen dersom dette bandet blir stort og ikke minst populært.

The Arcade Fire skal spille i Spektrum på søndag. Og som så treffende denne forskeren poengterte på spørmålet over hvem som kom til å være på den konserten; de som er fans av The Arcade Fire, de som benekter at de er uniformert, tross i at de er unisont kledd i converse og tighte jeans - og de som alle kommer til å si at bandet var mye bedre sist gang de så de....

Jeg skal på konserten selv. Jeg har converse og tighte jeans. Mulig jeg skyter meg selv i foten her - men synes i såfall at det er helt på sin plass.

Backupkultur

Digitale bilder - elsk eller hat?

Akkurat nå hater jeg det. I allefall siden jeg har vært elendig på backup, og pc'en er nå død og snart begravet. Herregud, man sier det er så enkelt og greit med disse digitale duppedittene, men jeg føler meg ekstra 50 + når jeg føler arbeidet etter den digitale hverdagen tynger mer enn da jeg jobbet døgnet rundt i mørkerom, eller da jeg ventet gladelig i 2 uker på å få bildene mine tilbake i posten. Det siste relateres til de bildene jeg tok da jeg var 12 år, og som kun var for spesielt interesserte. Fire filmer av gangen med kun hester. Ikke et menneske å se. Som regel var bildene av den samme hesten hver gang også.

Jeg har heldigvis fått utvidet min fotohorisont. Gått på skole og greier. Og synes nå at det å ta bilder er noe av det morsomste og interessante jeg gjør. Derfor har jeg prøvd å ikke tenke for mye på det fatale som skjedde for et par uker siden, nemlig at alle bildene jeg har tatt i år ble borte vekk. Borte vekk grunnet en død pc og en elendig backupkultur.

Det verste er at det er min egen feil. Kan jo ikke skylde på noen andre.

(nå skal jeg gjøre et forsøk på å fikse pc'n, men jeg betaler f.. meg ikke 1200,- kr for at noen bare skal SE på den.... Jeg klarer selv!)

Vil ha

Gamle hus er min skjulte, lille besettelse.
Ikke at jeg har så mange av de - men vil gjerne ha.
Og jo mer originale (ikke gjort noe med) - jo bedre.