torsdag, september 30

Og brått var et nesten evig liv over

Å bo i by kan være utfordrende for de av oss som er vokst opp med natur på alle bauer og kanter. Derfor er det jo ekstra gledelig med disse "grønne lungene" som det så fint kalles her. Disse har store, fine trær som man kan sitte under og høre fuglekvitter i (som selvfølgelig er aktivitet nr 1 på landet :)

Stor var tristheten i går da jeg våknet til lyden av motorsagmassakreren, og dette var synet jeg møtte da jeg gikk ut av leiligheten. Oslo kommunes friluftsetat som sager og sager midt i et inferno av bladverk.
Hvorfor, hvorfor, hvorfor?!
Det var knapt råte på treet, og det var så fint der det sto. Treet må ha stått her helt fra det kun var gårder og jorder på Sinsen. Det ble jo ikke bygget her før i 1930-årene....
Sukk. Dobbeltsukk.

1 kommentar:

Frøken Funky Farm sa...

Hvorfor, hvorfor, hvorfor?! Store trær er så majestetiske og ærverdige.

Håper du hadde ei bra g-helg? Kanskje det kommer noen ord om den..?