Ikke aner jeg hvorfor eller hvordan, men faktum er at da jeg var liten, så kalte jeg dette bildet OG ikke minst den infernalsk, monotone lyden som kom fra TV'n når dette bildet kom på, det kalte jeg "Tove". Merkelig.
I plastdunken på bildet finnes det ca 15 kg med lyr. Av dette er 98% fisket av meg. Jeg som aldri, aldri har fått fisk før i mitt liv. Ikke at jeg har forsøkt så mange ganger, jeg er mest den som sitter langs elvekanten og bare ser på vannet. Men feit, stor lyr var morsom å fiske. De heiv seg på alle krokene mine samtidig og ga meg styrketrening nok for noen dager. Denne lyren ville kun hoppe på kroken dersom vi dorget. Siden jeg er elendig til å ro, ble det samboer som mesteret årene og jeg som håvet inn fisken :)
Med Chet Baker i spilleren, og dagfersk (syltynn) avis, er jeg klar for frokost a'la frk. Damli Åberge (selv om hun spiser det som kveldsmat, da...). Bildet er dog noe regissert, du ser nemlig ikke havregrøten med et halvt kilo smør og sukker på bildet, for det tror jeg ikke Tone ville ha likt.
...og der satt jeg igjen.
Jeg trodde jeg sto foran en sommer uten en eneste "ordentlig" ferieplan. Veeeel, utenom den tradisjonelle fjellturen selvfølgelig, og et par musikkfestivaler pluss sløv slentring hjemme på gamle tufter. Men når jeg tenker etter, så er det jo dette blitt standard for sommerferiene mine, så da kan jo ikke sommeren bli noe dårligere i år enn tidligere.SNAP! med Rythm is a dancer
Jeg har en svart boks med musikk. Altså fysisk. Jeg har en svart boks som inneholder en haug med CDer med 90-tallsmusikk. SNAP er vel noe av det bedre jeg har. Jeg kommer sikkert tilbake til det mer begredelige.
Boksen har de siste 10 årene vært godt gjemt, med unntak av et par fuktige nachspiel. Spørs om dette blir det nye og hippe, og at "Absolute Mega Dance"-albumene mine gjenoppstår som herlig nostalgisk, kul retrolyd. Kanskje barna mine en dag vil drømme seg bort i de psykedeliske coverbildene på de sprukne CDene, fantasere om hvordan det var å leve på 90tallet samt undre seg over hvordan et houseparty på det lokale samfunnshuset artet seg.
De kommer tilbake. Rytmene. Dance, trance - you name it.
Jeg har fått et kopplam oppkalt etter meg av supre, snille Line! 
Mai 1979: Inne i mors mage. 2 mndr igjen til verden skulle forandre seg totalt.
For akkurat 2 uker siden sådde jeg disse småtassene her. Det er solsikker, basilikum og oregano. Solsikkene har vokst kraftig, og jeg begynner å lure på hva jeg egentlig skal gjøre med dem. Spørs om det blir separate potter ute på balkongen. Jeg har forresten en plan for balkongen vår i år. Den skal bli uforglemmelig, herlig, koselig og det skal innby til sene vinkvelder i lyse sommernetter :) Nå har jeg sagt det "public", så nå må jeg også gjøre noe med det.
Er det en storby? Neida, dette er Henningsvær by night. Tatt i februar i år da vi på nytt besøkte Bente i nord. Legg merke til måkene som flyr over taket til venstre. Lofoten er flott vinter som sommer. Nå gjenstår vår og høst for min del.
Vakre, vakre låten. Jazz på Svenska har lenge vært en av mine favorittalbum.
Vi spiste på Habibi i går. Deilig palestinsk mat i småeksotiske omgivelser. Forretten kom omtrent samtidig som vi bestilte. Hovedretten kom da de fjernet asjettene fra forretten. To servitører spurte hvordan maten smakte. I tillegg stod en annen servitør klar med vannmuggen omtrent før vi hadde rukket å tenke at vi ønsket påfyll. Vi hadde aldri fått en raskere 2-retters noe sted. Det var først da vi så på regningen, at vi skjønte behandlingen. Vi hadde nok på en eller annen måte bestilt mat med det inntrykk at det hastet fort. Heldigvis kostet det ikke noe ekstra.
På vei mot Ryes for å spise burger. Fullt. Prøvde også Fyret på Yongstorget. Der pusser de opp. Vi endte ferden vår mot sårt trengende junk og rennende fett på Peoples. Søndag og sol er digg.
