En vill en

Foto: Steinholt Ingar Haug/ Aftenposten

En liten hyllest nå før helgen. Bildet er fra konserten med DumDum Boys i går på Parkteatret. Veldig bra - selvfølgelig :) En ny låt, Nådeløs, ble også spilt. Lød lovende ut - er spent på fortsettelsen.

Det lønner seg ikke å være lat

To situasjoner i går gjorde at jeg jeg tenkte tanken ovenfor:

1. Jeg hadde utsatt til absolutt siste liten med å kjøpe nytt månedskort. Noe jeg innså da jeg kom på bussen. Nå tror du sikkert jeg fikk bot på 950 kr osv - men det var ikke så ille. Det var bare at uten gyldig månedskort, måtte jeg i stedet betale 30 kr til sjåføren for å komme meg til jobb. Uansett var det unødvendige penger rett ut av vinduet siden jeg kunne ha planlagt dette bedre.

2. Jeg var på vei til konsert på kvelden. Så oppdager jeg at jeg har glemt å ta med lepomaden min. I stedet for å løpe tilbake, tenker jeg at jeg heller stikker innom rema, for der koster en lypsyl bare 5 kr. Det er ikke det at jeg er avhengig av lepomade - men når jeg først vet at jeg abolutt ikke har dette produktet, laget av fett og oljer for å gjør leppene myke, så føler jeg at disse automatisk blir rene ørkensletter. Altså - jeg måtte ha lepomade, og det fort. Så stikker jeg innom rema... Det var en kø som dette innlegget er langt og uvesesentlig, men jeg var allerede sent ute for å møte noen. Jeg løper derfor over til Narvesen - de har en lepomade, en blå Lypyl bak kassa.

Til 25 kr! .... Fem ganger så mye som på Rema...

Jeg betaler og løper ut.

Frustrert.

Over meg selv.

Dette er i grunn bare fillebeløp - 55 kr på en dag som var totalt unødvendige. Men dersom vi ser dette i perspektiv, så vil daglig latskap fra min side kunne koste meg... skal vi se........ ca i overkant av 20.000,- i løpet av et år!

Ekstremt nærsynthet

Jeg sitter på t-banen, i en av disse nye vognene med seter langs sidene. Jeg oppdager en tikkende lyd som kommer nærmere - og plutselig står en kvinne med blindestokk rett foran meg. Så stikker hun mer eller mindre denne stokken rett inn i magen min.

-Au!

-Oj - beklager. Sitter noen der?

- Ja

- Er det ledig ved siden av deg?

- Ja, det er det. Jeg kan ta ned setet for deg.

- Tusen takk!

Jeg hjelper kvinnen på plass og jeg tenker ikke noe mer over henne eller situasjonen inntil mitt skråblikk oppdager at hun har en mobiltelefon i hendene. Jeg tenker hun kanskje har en blindetelefon, og nysgjerrig som jeg er går skråblikket mitt over til et vanlig blikk og jeg tar meg selv i å se ned på dette elektroniske verktøyet hennes. Stor blir overraskelsen da det viser seg at mobilen er en helt vanlig en. og hun sitter og ser på bilder, altså mms, samt leser og skriver vanlige tekstmeldinger. Jeg undrer meg. Men før jeg får undret ferdig, skal hun av - tar frem blindestokken - og tikker videre med denne av sted.

Om hun ikke er svaksynt, så ser jeg klart fordelene med å late som - og dermed være garantert en sitteplass. Men jeg tror selvfølgelig ikke det. Hun må bare ha vært ekstremt nærsynt. Beyond colabunn-briller lizm.

Frikkes frekke ungdom #4

Jeg fortsetter med å pinlig utlevere meg selv. Frikke 16 har nok en av sine bedre dager denne høstdagen i september. Hun er også antageligvis blitt forelsket, dog ulykkelig.

Tirsdag 12. september 1995

I dag skjedde noe helt fantastisk! Da jeg satt og venta på bussen på Stortorget, så kom "Anders"! Og han smilte og sa hei, og så satte han seg like ved meg (selv om det var mange andre ledige plasser). Så begynte han han å prate til meg. Herregud, jeg var i den 7. himmel. Først spurte han om jeg hadde sett han som hadde nettopp hadde kjørt på han. Jeg misforstod selvfølgelig og svarte "Nei, men jeg hørte den". Jeg misforstår alt. Han så litt rar ut da jeg svarte det. Så spurte han om hvilken buss jeg tok. Jeg svarte at jeg tok en eller annen buss mot Elverum. Så spurte han om når den gikk og hvor mye klokka var. Jeg visste ikke helt, men jeg sa at jeg trodde den var 14.40. Da gikk "Anders" inn på en buss og spurte en bussjåfør og den var visst 14.38! Da kom plutselig en bybuss og han sa at han heller tok den. Og han sa faktisk hadet til meg. Jeg var bare helt i den 7. himmel.
Da han satt på bussen sin og bussen kjørte forbi meg, smilte han også til meg. He made my day! Etterpå satt jeg og lo lykkelig i 10 min. Magen min spratt som ei loppe og jeg klarte ikke tenke på noen andre enn han. Tenk at den rådeilige og dødskjekke gutten gadd å gå bort til lille, stygge meg. På en måte gjør han det verre for meg. Jeg vet jeg aldri kan få ham, og hver gang han ser på meg blir jeg ennå mer forelska. Nå håper jeg egentlig at jeg ikke ser han i morgen, for jeg vet jeg blir skuffa.

Kontordag

Dette er glamorøse meg i dag. Fargerik overdel fra kul butikk i Edinburgh. Sitter på kontoret som vanlig. Men i dag er det snø som daler utenfor vinduet! Jippi!

hmm? Er det snø? Nå er alt plutselig vått og grått igjen.

Straks lunsj.
På tide.
Og på sin plass.

Først meg selv, så meg selv....

Som noen vet, var jeg ute og reiste i helgen - og jeg tok fly. Slike som du ikke får egen seteplass på, men som hvor du kan altså sette deg hvor du vil. En i utgangspunktet veldig grei ordning, men nå ble jeg mer eller mindre oppgitt.

Hva er det med nordmenns intense trang til å beinfly foran alle andre for å få "best" plass på flyet - og hva er det med de samme folkene som blir irriterte og frekke dersom du, som fikk sete ytterst fordi du kom sist inn, ikke reiser deg opp og presser deg ut det forteste du kan når flyet såvidt har landet?

Dette skjedde med meg nå i helgen - og det gespensteret som yppet frempå om jeg ikke snart skulle løfte rumpa og tvinge meg inn i en vegg av køventende, fikk et blikk som kunne fryst helvete.

Makan.

Frekt

BIldet er fra Edinburgh denne helga. Foto: Privat

Sengetid

Mandag kveld og tre pils med barndomsvenninner er veldig hyggelig. Og tiden har stått stille, selv om den ikke har gjort det likvel. Sist klatret vi i trærne, dro på hytteturer og lekte gjemsel i låven. Nå lyttet vi til jobbhistorier, familieproblemer og kjærlighetsliv. År kommer, og år går. Jeg vil klatre i trærne igjen, men trærne er borte. I stedet blir det middag etter jul. Jeg gleder meg allerede.

Glasgow...

... here I come!

scvo.org.uk

Om få timer stikker Bente og jeg over til Scotland. Hurramegoghopp det skal bli herlig. Været er regn, surt og grått - men æ bryr mæ ittj!

Ikke visste jeg...

... at hun som spiller Alex i Flashdance er den samme dama som spiller Bette i The L Word. men nå vet jeg det. Sist jeg så filmen, var jeg vel 15 år. Kjøpte filmmusikken rett etterpå og skulle ønske jeg var flink til å danse.

Jennifer Beals heter dama på ordentlig.

Paranoid

Etter en lang dag med flytting av min mormor, tar Erik og jeg trikken hjem sent lørdag kveld. Det er relativt fullt og livat på trikken, mange som skal ut eller hjem for å ha det gøy. Midt blant disse sitter en mann. En mann som tydeligvis ikke vil synes. Mannen er høy og tynn med masse grått krusehår samt en lang grønn cordfløyelsfrakk. Sikkert 50+. Han sitter og holder febrilsk busstabellen sin tett foran ansiktet. Denne mannen tror han ikke synes, men han synes som bare det.

Han er rastløs, han begynner å gå og småløpe frem og tilbake i trikken med denne busstabellen foran ansiktet og øynene. Han ser redd ut. Han ser ikke helt beregnelig ut - kall det lunefull. Alle på trikken har lagt merke til ham. Jeg får en følelse av et vilt dyr som er stengt inne. En ganske ekkel følelse. Da vi går av trikken merker jeg at jeg blir lettet av at han ikke går av på samme sted som oss.

Fint ord

I dag har ordet "lun" streifet mitt lille hode. Alt som er lunt, virker veldig godt og trygt. Varmt. Rolig. Jeg vil ha en lun seng, i et lunt hus, og lune pannekaker. Dette fine ordet har nok en høy populæritetskurve nå i denne lunefulle årstiden. Og der dukket Lunefull opp. Han er den sleipe, uberegnlige fetteren til Lun.

[LUN]
lun a1 (sm o s II logn)
1 - skjermet mot vær og vind, i ly en l- krok / det er l-ere her / adv: stedet ligger l-t til
2 - passelig varm, mild l-e vinder
3 - stillferdig, sindig, behersket; hyggelig et l-t smil / l- humor / adv: snakke l-t

[LUNEFULL]
lunefull (av I lune) full av luner, uberegnelig, omskiftelig en l- person / været, havet er l-t

Bildet er fra Grünerløkka, en sen høstdag i 2006

Frikkes frekke ungdom #3

Jeg fortsetter Frikke 16's spennende ungdomsliv. Denne dagen bestemmer jeg meg for aldri å drikke. De som kjenner meg vet jo godt hvordan det gikk.

Fredag 8. september 1995

I dag leverte jeg stilen min. Den er bare altfor dårlig, men jeg blir skuffet hvis jeg får 3. I dag fikk jeg informasjon fra Sosialtistisk Ungdom (SU). Far var jo helt på tuppa og syntes vel det var fælt. Men det driter jeg i. Det var jo bare informasjon, og jeg har ikke tenkt å melde meg inn selv om det bare koster 30 kr. I morgen er det loppemarked på kulturhuset ved CC. Jeg håper jeg får dratt. Men jeg vet ikke når bussen går. Så på en to timers partilederdebatt på NRK i dag. Nå er klokka 00.00. Det er kjedelig på skolen. Vin er dritvondt. Jeg drakk to slurker i dag og jeg fikk nesten vondt i magan. Jeg kommer aldri til å bli noen dranker. Jeg kommer alltid til å være alene. Ingen gutt vil vel være sammen med en som meg. Jeg drømte forresten om Øystein i natt. Det var godt å se han igjen. Neste uke kommer til å bli et helvete. Jeg orker ikke gjøre engelskstilen min.

Religionsidioti

EU foreslår at Norges 90 år gamle påbud av bedøvelse før slakting av dyr, skal oppheves. Dette fordi dagens ordning visstnok kan ses på som et brudd på menneske- rettighetene i forhold til jøder og muslimer. De krever nemlig at dyret skal være levende og i full bevissthet når det skal slaktes.

"Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Menneskerettighetserklæringen, Art 18.

Jeg gir meg ende over - de sier menneskerettigheter?

Det er dyrs rettigheter vi snakker om.

Hva om noen tok opp igjen gamle religionsskikker med å ofre både hushjelp og kone når husfar takket for seg. Skulle prinsippene for religionsfrihet tillate dette da? Nei, da ville prinsippene om "rett til liv" overgå prinsippet om religionsfrihet. Og godt er jo det.

Til nå hadde dyr i de fleste land rettigheter som hindret at de led unødig ved slakting. Eitkk og fornuft ser ut til å være totalt fraværende i de nye bestemmelsene.

Dette er religoinsidioti på sitt beste.

Alderdom, gjenbruk og ørken

Min mormor er straks 80 år og har nettopp kjøpt seg ny leilighet. På lørdag hjalp vi henne med å flytte fra det store, gamle huset til det lille nye bostedet. Problemet oppstår selvfølgelig når ting på 260 kvm skal inn på 60 kvm. Noe må avvike. Det fine med det hele er at jeg har fått mange nyttige og kule ting. To kjoler, sjal, en treamet stålampe fra 50-tallet pluss en del gammelt, koselig kjøkkenservise som jeg forøvrig aldri har kjøpt selv. Er en stor fanatiker av gjenbruk, og fikk derfor en solid gjenbruksdose denne helga. Verre var det da min mormor også lurte på om jeg ville ha noen matvarer hun hadde til overs - ikke ille i seg selv, men med en utløpsdato fra tidlig 90-tall, var dette plutselig veldig uaktuelt.

I dag har det vært en sløvesøndag, men lang forkost med avislesing. Etterpå dro vi på Stenersenmuseet. To utstillinger, moderne norsk kunstfotografi og Equatorial rythms. Foto- og installasjonskunst. Avbildet er et rom dekket med sand med høytalere spredd rundt. Det heter "Deserto" og laget av Paulo Vivacqua. Skyggen er bare meg.

Surt og søtt anbefales

Jan Johansson - [Jazz på svenska]

Herlig jazz mikset med gamle svenske folkeviser.

Ebba Grön - [Live]

Liveopptredener fra 1980-82 av Sveriges mest fremtredende punkband.

my office

Kontoret mitt relativt trist. Det ligger gjemt nederst i en lang gang, og det er mørkt her. Jeg har prøvd meg med en yucca-palme for å få det litt triveligere, men den avled fort av en mystisk soppsykdom. Ganske beskrivende siden disse palmene nesten skal være umulig å drepe. Men her på bildet ser dere veggpynten min. Av og til tror noen at det er jeg som danser på det bildet til venstre.
I wish.

Originale sjapper på Sinsen # 5

Dette er julebutikken for julebutikker. Altså en butikk som selger julepynt til andre butikker som har det formål å pynte butikken til jul. Du kan jo tenke selv hvor tidlig denne butikken starter med julepynt i vinduet. Mistenker denne her for å være årsaken til min noe forbløffende, overdimensjonerte julebegeistring allerede tidlig i september.

Frekke ord og uttrykk #1

Fortere enn svint.

Hva menes med dette uttrykket?

Kommer det av følgende hypereffektive produkt? - eller har det en dypere mening? Dette uunnværlige produktet må jo ha fått navnet sitt et sted.

I jakten på uttrykkets opphav, kom jeg over dette lille utvalget av beskrivende situasjoner hvor fortere en svint er i bruk:

-

- Blir det en realitet at vi MÅ blogge under fullt navn så forsvinner jeg fortere enn svint. (sint forfatterblogger)

-

-Dette året med The Gathering har vert det kjedeligste hittil. Det er mitt 4. år og alle har vert mer morro, med mye mer liv og glade folk.Håper dette skifter rettning fortere enn svint, ellers vurderer jeg å heller feriere påsken hjemme :( (skuffet datanerd)

- Blikket hennes gjorde meg virkelig kåt og jeg kjente sæden ulme seg oppover fortere enn svint. (hmm.... en opphisset novelleskribent)

- En del av disse er tydeligvis virkelige problembarn og burde utvises fortere enn svint synes jeg. (navlebeskuende innvandringsdebattant)

Men til slutt fant jeg den riktige meningen med ordet "svint":

I svint m1 (av *svinte) snartur, svipptur
II svint adv (eg n av norr svinnr 'rask') raskt, kjapt komme seg unna fortere enn s-

Kameramann

Noen ekstra observente personer har kanskje lagt merke til linken min over "Været på Stenfjellhytta". Det er ikke det at jeg er så fordømt intreressert i akkurat den turisthytta, men mer angående det været som er der. Linken er et webkamera som viser vær og snøforhold oppe på Hedmarksvidda - altså ikke så langt unna setra vår.

Men her om dagen da jeg skulle sjekke forholdene, fikk jeg kontorkaffen i vrangstrupen. En vinterkledd mann dekket nesten hele kamerabildet - og jeg fryktet sporenstreks at her var det noen som skulle på frekt vis sabotere min daglige "flukt" på fjellet.

Gleden var stor da webkameraet var oppe igjen etter noen dager. Jeg avfeier derfor all forsøk på sabotasje i fjellheimen. Er dog litt nysgjerrig på hvordan dette mennesket klarte å komme seg opp i den høyden. Småfrekt.

Så dette er livet?

Hvor mange timer, dager og uker går jeg på samlebånd. Stress, stress. Dårlig tid, dårlig samvittighet. Som gir en gnagende irriterende følelse som rammer alt man gjør i løpet av dagen. Jeg er ikke glad i stressende morgener og monotone dager - dessverre er jeg utrolig flink til å skape akkurat disse.