Tenkte jeg skulle bidra med mine dagboknotater fra påsken 1996, siden den var på denne tiden da. Det er tid for å lese bøker, det er tid for å sitte i sola, det er tid for å drømme - og det er tid for å undre litt over den fraværende kjærligheten.
Onsdag 3. april 1996
I dag kom mormor. Det er koselig å ha mormor her. Røyklukta gjør meg rolig. Den er liksom så kjent og trygg. Jeg satt ute i sola i dag og leste ut "Ten little niggers" av Agatha Christie. En super krimbok som jeg gjerne skulle sett filmen til. Været har vært strålende hele tida. Jeg red en tur i dag, og håpet på å treffe Øystein i skogen som jeg alltid håper på. Men jeg traff ham ikke, så jeg kan likegodt legge meg ned og drømme om ham. Jeg gjør jo egentlig ikke noe annet enn å drømme. Livet mitt baserer seg på drømmer. Drømmer om hvordan jeg vil livet mitt skal være. Drømmene er også av og til, som nevnt før, fra 60-tallet. Så siste episoden av Stompa i dag. De kunne godt ha sendt flere filmer fra 60-tallet på tv. Nå har halve påskeferien gått, og jeg har ikke gjort noe morsomt. Jeg har bare lest 1, 2, 3 snart 4 bøker. Jeg har begynt på "Klokkene" av Agatha Christie. Det er så nærme påskestemning jeg kommer. Skulle egentlig ønske jeg var på fjellet.
Skjærtorsdag 4. april 1996
I dag var det også fint vær, og vi satt ute i sola. Jeg fortsatte å lese på "Klokkene". Hadde koteletter til middag. Fikk påskeegg. Mormor er fortsatt her. Karen (søster) har fått masse kjeft fordi hun har spist opp kakepynten som mor skal ha på kakene til i morgen når tante og onkel kommer. Jeg red en tur i solnedgangen. Det har vært varmt og vindstille.
Langfredag 5. april 1996
I dag var tante og onkel her. Vi fikk masse godteri av dem . De dro sammen med mormor i kveld. Påskekrimmen på tv er spennene, selv om jeg først så den i dag (4:6). Men jeg fikk med meg innholdet fordet. Mormor sa at da hun var like gammel som meg, så var hun forelsket hver eneste dag. Dvs. i 1943, under krigen. Mor sier at jeg vet lite om gutter og at jeg ikke er interessert i gutter i det hele tatt. Det er sårende å høre når faktumet er at jeg ikke tenker på noe annet for tiden. Må jeg fortelle alt da!?
Påskeaften 6. april 1996
Nå er klokka snar thalv tre på natta og jeg har sett en dårlig amerikansk film. Været har i dag vært strålende, og mor og far har vært i Hamar og sett håndballkamp mellom Norge og Tjekkia. Norge vant. Jeg ble ferdig med "Klokkene" i dag. Gruer meg til skolen begynner. Jeg må øve på prøve og pugge replikker til de forskjellige teaterstykkene jeg skal være med i. Æsj, bæsj. I går døde den ene hanen. Nå er det bare 3 igjen. Litt som "Ten little niggers". Jeg er trøtt.
6 kommentarer:
"Karen (søster) har fått masse kjeft fordi hun har spist opp kakepynten som mor skal ha på kakene til i morgen når tante og onkel kommer." - Haha!
hehe... ja, jeg lo godt selv da jeg leste det. Mener å huske at det var sånne tynne "sjokoladeløv/blader" som du hadde proppet i deg. Bråk ble det i alle fall! :)
Hvor gammel var du?
tjaaa...... på den tiden var jeg nok seksten. (var nok noget umoden, virker jo som om jeg var tretten.... huff!)
Ikke umoden, men litt ordentlig kanskje..... ;-)
Hahaha! Ja, det kan nok kanskje stemme... Men jeg jeg ble heldigvis litt mindre "ordentlig" mer årene :)
Legg inn en kommentar