torsdag, september 24

En helt vanlig dag

Kl 09.08 finner jeg ut at jeg skal gjøre fotoprosjekt fra dagen min. Jeg er allerede sykt sent ute til jobb, men sjefen min er borte, så jeg føler vi har en slags "fridag" på jobb. Det første jeg tar bilde av, er brødet mitt. I går bakte jeg brød av ren lyst. Sist jeg bakte brød, var det for å imponere Bente. Jeg tror det var i begynnelsen av august. Hun burde også imponeres av kjøleskapet mitt som er proppfullt av Tine-produkter, og ett q-melk-produkt.Kl. 09.13 løper jeg ned skråningen fra der jeg bor og ned til bussen. Ingenting kan stoppe meg nå, bortsett fra.......en katt!!!
Kl 09.14 sitter jeg og koser med katten. Den er usedvanlig kjælen, og spør meg om ikke vi kan henge sammen i dag. Jeg sier at, jo det skulle jeg gjerne gjort, men siden mennesket ikke har blitt like fritt som katten ennå, så må jeg følge samfunnets regler og faktisk stikke på jobb. Jeg føler jeg har tapt noe, og mens jeg går mot bussholdeplasssen ser jeg lengselsfullt tilbake til katten som bare legger seg ned og ruller i høstløvet.
Kl. 09.17 kommer bussen min. Buss 31 fra Grorud. Min holdeplass heter Rosenhoff. Bussen er alltid full om morgenen, men det er bedre plass på bussen for oss B-mennesker = ergo bedre plass når det går mot dag.
Kl 09.37 står jeg og venter på min faste kaffe hos Baker Hansen i Vika. Det er godt å være B-mennesker her også. Ingen kø, bare fred og fordragelighet. Dere skimter ryggen av en eldre herremann som er her fast med en jevngammel kompis. Morgenrutinen til to generasjoner over meg virker tiltalende.
Kl 09.47 er jeg på jobb og jeg leser avisen. Jeg blir mest facinert av naturen og bildene på hytteannonsene. Jeg får akutt lyst på hyttetur og fjelltur. En stor del av meg får også lyst til å bosette seg langt til fjells. Jeg finner ei steinbu jeg gjerne kunne tenkt meg. Den koster hele 1.200.000 kr, men på kjøpet får jeg absolutt ingen naboer. Det er jo også en tiltalende tanke i tillegg til at det er en fin måte å skrape økonomien på.
Kl 10.27 får jeg et regnskap fra et verft i Kina. Jeg innser at det kan bli en morsom dag.

Kl 10.54 må jeg inn på youtube for å høre Up Up and Away siden jeg har hatt den på hjernen i flere dager, og ikke var helt sikker på hvem som sang den. 5th Dimension it is!

Kl 11.43 må jeg på do. Ærlig nok. Det må jo alle i løpet av dagen. På do registrerer jeg at vi fortsatt har disse håndsprit-flaskene for å forhindre svineinfluensa. Ironien i det hele er at hun kollegaen min som har sørget for alle disse spritflaskene rundt omkring, til og med på printerrommet, og som var mest hysterisk og redd for å få denne grusomheten, - det var hun som fikk faktisk fikk svineinfluensa. Kl 12.37 hører jeg på Johnny Cash. Jeg ble totalt bergtatt av Joaquin Phoenix i Walk the Line. Jeg så den 3 ganger på flyet hjem fra Kina. Nå begynner jeg å bli sulten! Straks lunsj.
Kl 13.30 er det lunsj. Brødet er det samme som fra kl 09.08 tidligere i dag. Jeg har Røros-smør og roastbeef på. Agurk kommer etterhvert. Jeg leser om statsministerns jakt på tamrein. Det får meg til å tenke på min svigerfar som skyter hjort fra vinduet hjemme på vestlandsgården. Kl 14.41 føler jeg for å strekke på beina og rusler opp en etasje til kollega Nikolai for å høre om headset'et til mobilen min har kommet. Det har ikke kommet. I stedet snakker vi om en annen kollegas forekommende fødsel, og vi ser ut av det nye kontorvinduet hans om det er noen artige fok å titte på.Kl 15.59 drikker jeg egenpresset kaffe. Vi har verdens verste kaffemaskin på jobben. De kundene som har vært på ett møte hos oss, ønsker aldri kaffe hos oss den andre gangen de er her. Jeg, i likehet med andre kollegaer, tar saken i egne hender og skaffer oss presskanner.

Kl 17.24 stempler jeg meg ut. Vi har gammeldags system med kode inn og ut. Staten ser deg. Egentlig synes jeg det er helt greit. Da har jeg på det rene hva jeg har jobbet av overtid og ikke.
Kl 17.25 løper jeg ned trappene fra 4. etasje. Glad og lett i kroppen.
Kl 17.49 sitter jeg på buss nr 31 hjem. Jeg tar bilde av postkasser og en dame nederst i Trondheimsveien.
Kl 17.57 krysser jeg sporene til en skattejakt. Det begynner å bli en del barn der vi bor.
Kl 18.00 åpner jeg døra ut til balkongen. Da blir jeg påminnet klesvasken som vi ennå ikke er brettet sammen eller tatt inn. Hvor lenge kan klær henge ute før de råtner?
Kl 1802 setter jeg meg ned for å spille gitar, det er egentlig mest for å få til et kulturelt innslag på denne bloggen. Men jeg blir distrahert av en åpnet pose med Dragster 2000. Det er min favoritt. Sur som syre - "super sura", og du får sår på tunga etter 3 stk. Men djevelsk gode.
Kl 18.35 lager samboer og jeg en omelett med poteter, tomat, løk, ost m.m. Må innrømme at den var ganske god.
Kl 20.37 står jeg på Parkteateret med en øl i hånda. Det er premiere på en skifilm som fetteren min spiller i. "Shoot Me" av Chaoz Productions. Jeg har med meg samboer og søster og vi utgjør en stor fanskare. Jibbing er lizm greia nå.
Kl 23.00 sitter vi på 31-bussen tilbake. Vi kunne ha gått, for det er ikke spesielt langt. Jeg vet egentlig ikke hvorfor vi tok bussen. Latskap vinner alltid. Ser forresten nå at jeg burde holdt hånden til kjæresten min for å få et skikkelig romantisk bilde, men sånn var ikke tilfellet der jeg satt og kludret med mobilen min. Veska er forresten min svigermors fra 70-tallet en gang.
Kl 23.11 er det faktisk leggetid. Men jeg utsetter det en times tid.

7 kommentarer:

tina sa...

jeg tror vi bor meget nære. Jeg tar også den hersens 31 bussen som alltid er stappfull.
Fine bilder! Fin blogg!

Bente sa...

Hihi, brødet var helt fantastisk, men du bakte det for å imponere meg?? Jeg blir jo rent smigret!
Tommelen opp for kjøleskapsassortmentet!
Koselig å lese rapport fra dagen din forresten, den så trivelig ut:)

frikke sa...

tina: Takk, takK! Så gøy at du også bor der oppe. Hyggelig nabolag tross full buss :)

bente: hehe.. det passet i alle fall veldig godt å bake brød til dere skulle komme:) Og du er jo en av mine store forbilder når det gjelder husmorlige utskeielser.

Annikken sa...

Enda så ofte 31-bussen har avganger så er den full. I alle år! Litt sjarm, nesten.

Kul post forresten.

frikke sa...

anniken: takk, takk :) Tror 31-bussen nesten har blitt en institusjon. Den er i allefall ganske så karakteristisk der den transporterer folk på tvers av byen. Altså du kan se på passajerene om bussen kjører mot øst eller vest ;)

Gretten sa...

Det der er min holdeplass også. Du må nok pent dele med meg.

frikke sa...

hm.... Jasså. Interessant. Jeg får se meg rundt med et skråblikk neste gang. Uansett vanskelig å skille mellom de gretne på holdeplassen, gitt. Men nå veit jeg at du er der....