På hotellrommet mitt er det en låst dør. Bak døren hører jeg lyder. Det er en mann som snorker. Jeg hører det veldig godt. Jeg antar at det er et annet hotellrom, men kan aldri være helt sikker. Jeg tror kanskje jeg har glemt tannbørsten min. Søren. Det var jo det jeg skulle huske på.
tirsdag, april 28
Natt i sør
På hotellrommet mitt er det en låst dør. Bak døren hører jeg lyder. Det er en mann som snorker. Jeg hører det veldig godt. Jeg antar at det er et annet hotellrom, men kan aldri være helt sikker. Jeg tror kanskje jeg har glemt tannbørsten min. Søren. Det var jo det jeg skulle huske på.
søndag, april 26
Idioten
Parken heter Idioten og stammer fra «Anstalt for åndelig abnorme børn», som lå på den andre siden av General Birchs gate, omtrent der Veterinærhøyskolen ligger i dag. Det var vanlig at naboene i det fornemme nabolaget kalte barna som hørte til der for idioter (Wikipedia)
fredag, april 24
torsdag, april 23
Ny lunsjfavoritt
Vi har et kjøkken på jobb, eller vi kaller det kantine selv om det ikke er en kantine. Det er et stort rom med bord og stoler samt hvitevarer som hører naturlig til i et kjøkken.
Poenget jeg vil frem til, er at når alle andre firmaer i bygget vårt får bruke den fancy kantina i første etasje, så har min statlige virksomhet valgt "gjør det selv"-metoden, altså du må ha med matpakke selv.
Dette har gjort at jeg alltid spiser Rugsprø til lunsj. Jeg kunne spist brød, men det blir fort tørt, derfor har erfaringen lært meg at Rugsprø er best. Når det kommer til pålegg er det verre. Jeg har prøvd mine vanlige påleggsfavoritter som syltetøy&rømme, leverpostei, salami etc. Men det funker liksom ikke like bra på Rugsprø, som på en vanlig brødskive.
Men nå har jeg funnet en favoritt. Den ble til på slump fordi jeg hadde to pålegg som jeg måtte spise opp. Altså sammensetningen er; Tines krydderost (smøreost) + Denjas rødbetsalat.
Det ble en uslåelig kombinasjon og smaken rett og slett over gjennomsnittet.
Nam, nam.
Poenget jeg vil frem til, er at når alle andre firmaer i bygget vårt får bruke den fancy kantina i første etasje, så har min statlige virksomhet valgt "gjør det selv"-metoden, altså du må ha med matpakke selv.
Dette har gjort at jeg alltid spiser Rugsprø til lunsj. Jeg kunne spist brød, men det blir fort tørt, derfor har erfaringen lært meg at Rugsprø er best. Når det kommer til pålegg er det verre. Jeg har prøvd mine vanlige påleggsfavoritter som syltetøy&rømme, leverpostei, salami etc. Men det funker liksom ikke like bra på Rugsprø, som på en vanlig brødskive.
Men nå har jeg funnet en favoritt. Den ble til på slump fordi jeg hadde to pålegg som jeg måtte spise opp. Altså sammensetningen er; Tines krydderost (smøreost) + Denjas rødbetsalat.
Det ble en uslåelig kombinasjon og smaken rett og slett over gjennomsnittet.
Nam, nam.
torsdag, april 9
Og da var det solgt
tirsdag, mars 31
Sukkerdrøm
fredag, mars 27
Sugarcrush
Denne næringslivsdelegasjonen jeg reiste med til Mexico hadde ordnet seg greit når det gjaldt hotellstandard. Vi hadde toppetasjene, med en egen privat "executive" innsjekking. Slikt er jeg ikke vant til, og jeg er heller ikke vant til å bli behandlet som om blodet mitt var blått.
Vel, uansett - mens jeg sitter der i den private innsjekkingen, i en behagelig skinnstol hvorpå min delegerte hotellperson sitter foran meg og registrerer meg inn på dette hotellet, som etter min standard er svært lukseriøst, så får jeg øye på en stor skål på pulten foran meg med masse sukkertøy i. Etter en lang og kjedelig flytur (uten de store gourmetopplevelsene), er sukkernivået mitt labert, og jeg ser mitt snitt i å grafse tak i en liten håndfull som jeg putter i vesken. (pen grafsing!)
Det er da jeg oppdager det; - at med ett jeg har tatt en håndfull med disse lekkerbiskene, så finner jeg forbauset ut at dette overhodet ikke er sukkertøy, men at det er noen veldig pent innpakkede kondomer.
Refleksen min samt snill-pike-syndromet gjorde sitt til at de ble alle lagt prompte tilbake. Min delegerte hotellperson titter på meg, men gjør ikke en mine.
Det er vel slikt de er betalt for.
Vel, uansett - mens jeg sitter der i den private innsjekkingen, i en behagelig skinnstol hvorpå min delegerte hotellperson sitter foran meg og registrerer meg inn på dette hotellet, som etter min standard er svært lukseriøst, så får jeg øye på en stor skål på pulten foran meg med masse sukkertøy i. Etter en lang og kjedelig flytur (uten de store gourmetopplevelsene), er sukkernivået mitt labert, og jeg ser mitt snitt i å grafse tak i en liten håndfull som jeg putter i vesken. (pen grafsing!)
Det er da jeg oppdager det; - at med ett jeg har tatt en håndfull med disse lekkerbiskene, så finner jeg forbauset ut at dette overhodet ikke er sukkertøy, men at det er noen veldig pent innpakkede kondomer.
Refleksen min samt snill-pike-syndromet gjorde sitt til at de ble alle lagt prompte tilbake. Min delegerte hotellperson titter på meg, men gjør ikke en mine.
Det er vel slikt de er betalt for.
mandag, mars 16
Omgangssyke
Jada - det var det første jeg fikk da jeg landet i Mexico. Halvannen time etter flyplanen. En annen ting var min "faste" glemte bagasje. Det skjedde sist gang, det skjedde nå.
Så mens jeg egentlig skulle spise lunsj med Mette-Marit og mann, så er jeg sengeliggende i stedet. Uten så mye som en tannbørste eller ren truse.
Jaja.... jeg venter spent. Bagasjen skal etter sigende komme i kveld, og jeg føler meg kanskje litt bedre i formen.
Så mens jeg egentlig skulle spise lunsj med Mette-Marit og mann, så er jeg sengeliggende i stedet. Uten så mye som en tannbørste eller ren truse.
Jaja.... jeg venter spent. Bagasjen skal etter sigende komme i kveld, og jeg føler meg kanskje litt bedre i formen.
søndag, mars 15
Færra vekk...
Denne bloggen har blitt min dårlige samvittighet.
Eller - akkurat nå er den bare en av mange dårlige samvittigheter jeg bærer for tiden.
Jeg har dårlig samvittighet for å ha måttet nedprioritere venner, kjæreste, venner jeg ikke ser så ofte, fysisk fostring, og ikke minst familie. Ikke har jeg sett katten vår på gud hvor lenge heller. Jeg føler jeg bare er med i en bølge som jeg ikke helt vet hvor skal ta meg hen. Altså for å si det lettere; jobben min tar absolutt all tid og krefter for tiden.
Det er ikke det at jobben min er kjedelig - nei, langt i fra. Den er spennende og altoppslukende. Midt oppi det hele tror jeg plutselig at jobben min er den viktigste i verden, noe den absolutt ikke er. Og jeg ser nå faretegnene på en slik person jeg absolutt ikke ville bli.
Jeg husker ikke sist jeg dro ut for konsert og øl på en hverdag, jeg husker ikke sist jeg vasket i leiligheten min, jeg husker ikke sist jeg lagde middag hjemme. Jeg har f.eks. ennå ikke prøvd vaffeljernet jeg fikk av søsteren min for snart to år siden.
Men nå reiser jeg bort. Jeg stikker til Mexico. Det skal bli deilig. Det er dog i forbindelse meg jobb, så jeg kan ikke slå meg helt løs. Dessuten skal visst kronprinsparet dit også, så da må jeg vel oppføre meg deretter. Men det skal bli bra. Jeg gleder meg. Ja.
(nå kan det virke som om jeg ikke har noe sosialt liv i det hele tatt, men det er feil. Problemet er at jeg bare har et sosialt liv i helgene. Det synes jeg er absolutt alt for lite. Herreminhatt, vi lever jo bare en gang?!)
Eller - akkurat nå er den bare en av mange dårlige samvittigheter jeg bærer for tiden.
Jeg har dårlig samvittighet for å ha måttet nedprioritere venner, kjæreste, venner jeg ikke ser så ofte, fysisk fostring, og ikke minst familie. Ikke har jeg sett katten vår på gud hvor lenge heller. Jeg føler jeg bare er med i en bølge som jeg ikke helt vet hvor skal ta meg hen. Altså for å si det lettere; jobben min tar absolutt all tid og krefter for tiden.
Det er ikke det at jobben min er kjedelig - nei, langt i fra. Den er spennende og altoppslukende. Midt oppi det hele tror jeg plutselig at jobben min er den viktigste i verden, noe den absolutt ikke er. Og jeg ser nå faretegnene på en slik person jeg absolutt ikke ville bli.
Jeg husker ikke sist jeg dro ut for konsert og øl på en hverdag, jeg husker ikke sist jeg vasket i leiligheten min, jeg husker ikke sist jeg lagde middag hjemme. Jeg har f.eks. ennå ikke prøvd vaffeljernet jeg fikk av søsteren min for snart to år siden.
Men nå reiser jeg bort. Jeg stikker til Mexico. Det skal bli deilig. Det er dog i forbindelse meg jobb, så jeg kan ikke slå meg helt løs. Dessuten skal visst kronprinsparet dit også, så da må jeg vel oppføre meg deretter. Men det skal bli bra. Jeg gleder meg. Ja.
(nå kan det virke som om jeg ikke har noe sosialt liv i det hele tatt, men det er feil. Problemet er at jeg bare har et sosialt liv i helgene. Det synes jeg er absolutt alt for lite. Herreminhatt, vi lever jo bare en gang?!)
fredag, februar 27
Bevis på at julegave fungerer
Jeg vil nå stagge nysgjerrigheten deres....
Jeg fikk nemlig tele/makroobjektiv av kjæresten til jul.
Hurra for snille gutten!
ps. sånn til info, så er bildet tatt på en koselig kafe på Bakklandet i Trondeim etter at jeg hadde slukt en deilig, saftig gulrotkake.
tirsdag, februar 24
FYI
For å hindre noen i å tro at jeg har forduftet fra jordens overflate, kommer herved en hilsen fra flyplassen i Aberdeen.
Jeg kommer sterkere tilbake. Skal bare, skal bare......
Jeg kommer sterkere tilbake. Skal bare, skal bare......
tirsdag, februar 10
Merkelig
....... hvordan humøret endres ved å høre forskjellig musikk.
Da jeg satt på bussen i dag, kom plutselig denne på P3 [Alesha Dixon - The Boy Does Nothing ] Det frådet irritasjon, sinne og surhet av meg -altså jeg takler ikke denne låta i det hele tatt.
Resultat: jeg ble irritert og tok resolutt ut øreproppene.
Da jeg tok de på meg igjen etter 10 min, så falt mine ører på denne [Chairlift - Bruises] Og det er kanskje den låta jeg har mest hang på for tiden. Catchy snatchy.
Resultat: Jeg begynte å smile, drømme om sommeren, glede meg til jobbdagen, glede meg over livet.
Da jeg satt på bussen i dag, kom plutselig denne på P3 [Alesha Dixon - The Boy Does Nothing ] Det frådet irritasjon, sinne og surhet av meg -altså jeg takler ikke denne låta i det hele tatt.
Resultat: jeg ble irritert og tok resolutt ut øreproppene.
Da jeg tok de på meg igjen etter 10 min, så falt mine ører på denne [Chairlift - Bruises] Og det er kanskje den låta jeg har mest hang på for tiden. Catchy snatchy.
Resultat: Jeg begynte å smile, drømme om sommeren, glede meg til jobbdagen, glede meg over livet.
søndag, februar 8
onsdag, februar 4
Erection of Derrick
På jobben snakker vi om Derrick - og vi snakker om Erection of Derrick.
Vi snakker også om juletrær som står under havets overflate.
Jeg synes faguttrykk kan være hysterisk morsomme, og blir like glad jeg lærer noe nytt slik at jeg er litt mer forberedt neste gang vi snakker om tyske kriminaler på avdelingsmøtet.
Dagens gåte: Hvilken sektor i norsk næringsliv skal jeg frem til her?
Vi snakker også om juletrær som står under havets overflate.
Jeg synes faguttrykk kan være hysterisk morsomme, og blir like glad jeg lærer noe nytt slik at jeg er litt mer forberedt neste gang vi snakker om tyske kriminaler på avdelingsmøtet.
Dagens gåte: Hvilken sektor i norsk næringsliv skal jeg frem til her?
fredag, januar 23
Yai!
torsdag, januar 15
The Whitest Boy Alive - Golden Cage
Jobb, jobb - overtid og lite tid, lite tid til det som er gøy. Januar startet med et brak, jeg var ikke helt forberedt. Finanskrisen, kaffekoppen og jeg sitter her - kveld etter kveld. Og rett før jeg blir gal i hodet, så finner jeg musikk på nettet som redder meg. Takk og lov.
lørdag, januar 3
onsdag, desember 24
fredag, desember 12
Hurra!
RAP-ÅLE - kuleste ålen i havet
ÅLERAP - musikken som Rap-Åle bedriver.
ÅRE PAL - en venn av robåtårer.
PARÅLE - Dronningens uttale av ordet "parole".
ÅLEPAR - romantisk beskrivelse av et par som åler seg
EPALÅR - type lår du får av å kjøre en Epa-traktor
PARLE' Å - "jeg snakker - åh - jeg snakker fransk"
ÅRE LAP - den til nå ukjente samestammen fra Åre i Sverige.
ÅPLA' RE - et felles utrykk for "Hoppla" og "Volare"
Pål Are - GRATULERER MED DAGEN!
Abonner på:
Innlegg (Atom)

