En av mine nærmeste naboer er Sinsen Antikk og Brukthall. Et endeløst hav av masse brukte møbler, antikk og ellers diverse ting. Jeg har lenge lett etter et kjøkkenbord, men vi har et relativt lite kjøkken, så en del kjøkkenbord var absolutt uaktuelle. Et alternativ kunne selvfølgelig vært å skru fast en slik bordlem. Som kan slås ut og inn. Men med en litt iboende angst for å lage store hull i veggen, har det ikke blitt til noe slikt.

Men som dere skjønner, så fant vi da altså et passende bord i denne brukthallen. Det er gammelt, men jeg vet ikke hvor gammelt. Selve bordplata er av en annen tresort enn resten av bordet, men jeg har ennå ikke funnet ut hva slags sort det er.

Og selv om det ser oppstilt og konstruert ut med lys og greier på bordet, så er det faktisk ikke ment sånn. Vi har bare nettopp spist middag. Vannmugga var min mormors, og brukes daglig.

Linus og vånden

Linus, katten til niesene mine, er en rakker til å fange fugl, mus, rotter etc. Denne gangen var det en vånd han han hadde fanget. I flere timer lå han i åkeren og koste seg med denne godbiten.

Etterpå gikk vi en tur i skogen. Der var det fint.

Natt i sør

Jeg er i Kristiansand i forbindelse med et møte med jobben. Det er merkelig stille i denne byen nå. Jeg undres om det skyldes at de forbereder seg på sommerens inntog. Til og med byens russ listet seg stille i gatene. Nesten som at byens innbyggere leker stilleleken. Jeg tok tog til Kristiansand. De andre fra jobben tok fly. Det tok sånn ca like lang tid. Jeg sier ikke mer.

På hotellrommet mitt er det en låst dør. Bak døren hører jeg lyder. Det er en mann som snorker. Jeg hører det veldig godt. Jeg antar at det er et annet hotellrom, men kan aldri være helt sikker. Jeg tror kanskje jeg har glemt tannbørsten min. Søren. Det var jo det jeg skulle huske på.

Idioten

Første utepils kom sent i år, men ble tatt i parken ved Adamstuen i går. Nydelig vær, avslappet stemning.
Parken heter Idioten og stammer fra «Anstalt for åndelig abnorme børn», som lå på den andre siden av General Birchs gate, omtrent der Veterinærhøyskolen ligger i dag. Det var vanlig at naboene i det fornemme nabolaget kalte barna som hørte til der for idioter (Wikipedia)

Grunnleggende seksualopplysning

I et portrom på Rosenhoff lærte Rita og Jim Tony hvordan det egentlig skulle foregå.

Ny lunsjfavoritt

Vi har et kjøkken på jobb, eller vi kaller det kantine selv om det ikke er en kantine. Det er et stort rom med bord og stoler samt hvitevarer som hører naturlig til i et kjøkken.

Poenget jeg vil frem til, er at når alle andre firmaer i bygget vårt får bruke den fancy kantina i første etasje, så har min statlige virksomhet valgt "gjør det selv"-metoden, altså du må ha med matpakke selv.

Dette har gjort at jeg alltid spiser Rugsprø til lunsj. Jeg kunne spist brød, men det blir fort tørt, derfor har erfaringen lært meg at Rugsprø er best. Når det kommer til pålegg er det verre. Jeg har prøvd mine vanlige påleggsfavoritter som syltetøy&rømme, leverpostei, salami etc. Men det funker liksom ikke like bra på Rugsprø, som på en vanlig brødskive.

Men nå har jeg funnet en favoritt. Den ble til på slump fordi jeg hadde to pålegg som jeg måtte spise opp. Altså sammensetningen er; Tines krydderost (smøreost) + Denjas rødbetsalat.
Det ble en uslåelig kombinasjon og smaken rett og slett over gjennomsnittet.

Nam, nam.

Og da var det solgt

Det sjarmerende huset i Løten ble solgt fort. Ikke rart med disse rommene (se forrige post), samt en pris på halve millionen. Utslagsvasken til venstre er en personlig favoritt.

Sukkerdrøm

I et gammelt hus i Løten finner du dette stilsikre og fargesterke rommet. Jeg lar meg imponere (uten å irritere meg grønn over linoleumsgulvet) og vurderer nesten å flytte tilbake til gamle tufter.

Sugarcrush

Denne næringslivsdelegasjonen jeg reiste med til Mexico hadde ordnet seg greit når det gjaldt hotellstandard. Vi hadde toppetasjene, med en egen privat "executive" innsjekking. Slikt er jeg ikke vant til, og jeg er heller ikke vant til å bli behandlet som om blodet mitt var blått.

Vel, uansett - mens jeg sitter der i den private innsjekkingen, i en behagelig skinnstol hvorpå min delegerte hotellperson sitter foran meg og registrerer meg inn på dette hotellet, som etter min standard er svært lukseriøst, så får jeg øye på en stor skål på pulten foran meg med masse sukkertøy i. Etter en lang og kjedelig flytur (uten de store gourmetopplevelsene), er sukkernivået mitt labert, og jeg ser mitt snitt i å grafse tak i en liten håndfull som jeg putter i vesken. (pen grafsing!)

Det er da jeg oppdager det; - at med ett jeg har tatt en håndfull med disse lekkerbiskene, så finner jeg forbauset ut at dette overhodet ikke er sukkertøy, men at det er noen veldig pent innpakkede kondomer.

Refleksen min samt snill-pike-syndromet gjorde sitt til at de ble alle lagt prompte tilbake. Min delegerte hotellperson titter på meg, men gjør ikke en mine.
Det er vel slikt de er betalt for.

Omgangssyke

Jada - det var det første jeg fikk da jeg landet i Mexico. Halvannen time etter flyplanen. En annen ting var min "faste" glemte bagasje. Det skjedde sist gang, det skjedde nå.

Så mens jeg egentlig skulle spise lunsj med Mette-Marit og mann, så er jeg sengeliggende i stedet. Uten så mye som en tannbørste eller ren truse.

Jaja.... jeg venter spent. Bagasjen skal etter sigende komme i kveld, og jeg føler meg kanskje litt bedre i formen.

Foux De Fa Fa

Åhh... feel good.
Snasen låt også.

Link: http://www.youtube.com/watch?v=xlMuwdmBhTk

Færra vekk...

Denne bloggen har blitt min dårlige samvittighet.
Eller - akkurat nå er den bare en av mange dårlige samvittigheter jeg bærer for tiden.

Jeg har dårlig samvittighet for å ha måttet nedprioritere venner, kjæreste, venner jeg ikke ser så ofte, fysisk fostring, og ikke minst familie. Ikke har jeg sett katten vår på gud hvor lenge heller. Jeg føler jeg bare er med i en bølge som jeg ikke helt vet hvor skal ta meg hen. Altså for å si det lettere; jobben min tar absolutt all tid og krefter for tiden.

Det er ikke det at jobben min er kjedelig - nei, langt i fra. Den er spennende og altoppslukende. Midt oppi det hele tror jeg plutselig at jobben min er den viktigste i verden, noe den absolutt ikke er. Og jeg ser nå faretegnene på en slik person jeg absolutt ikke ville bli.

Jeg husker ikke sist jeg dro ut for konsert og øl på en hverdag, jeg husker ikke sist jeg vasket i leiligheten min, jeg husker ikke sist jeg lagde middag hjemme. Jeg har f.eks. ennå ikke prøvd vaffeljernet jeg fikk av søsteren min for snart to år siden.

Men nå reiser jeg bort. Jeg stikker til Mexico. Det skal bli deilig. Det er dog i forbindelse meg jobb, så jeg kan ikke slå meg helt løs. Dessuten skal visst kronprinsparet dit også, så da må jeg vel oppføre meg deretter. Men det skal bli bra. Jeg gleder meg. Ja.

(nå kan det virke som om jeg ikke har noe sosialt liv i det hele tatt, men det er feil. Problemet er at jeg bare har et sosialt liv i helgene. Det synes jeg er absolutt alt for lite. Herreminhatt, vi lever jo bare en gang?!)

Bevis på at julegave fungerer

Nå lurer du kanskje på hva jeg mener med julegave? Hva i all verden slags julegave er det hun vil frem til her? Har hun fått en skje? Har hun fått en kake? Er det den røde asjetten hun har fått i julegave?

Jeg vil nå stagge nysgjerrigheten deres....
Jeg fikk nemlig tele/makroobjektiv av kjæresten til jul.
Hurra for snille gutten!

ps. sånn til info, så er bildet tatt på en koselig kafe på Bakklandet i Trondeim etter at jeg hadde slukt en deilig, saftig gulrotkake.

FYI

For å hindre noen i å tro at jeg har forduftet fra jordens overflate, kommer herved en hilsen fra flyplassen i Aberdeen.

Jeg kommer sterkere tilbake. Skal bare, skal bare......

Merkelig

....... hvordan humøret endres ved å høre forskjellig musikk.
Da jeg satt på bussen i dag, kom plutselig denne på P3 [Alesha Dixon - The Boy Does Nothing ] Det frådet irritasjon, sinne og surhet av meg -altså jeg takler ikke denne låta i det hele tatt.
Resultat: jeg ble irritert og tok resolutt ut øreproppene.

Da jeg tok de på meg igjen etter 10 min, så falt mine ører på denne [Chairlift - Bruises] Og det er kanskje den låta jeg har mest hang på for tiden. Catchy snatchy.
Resultat: Jeg begynte å smile, drømme om sommeren, glede meg til jobbdagen, glede meg over livet.

Andelig helg!

Jeg var i Trondheim forrige helg. Flott og fint, og både byen og endene viste seg fra sin beste side.

Erection of Derrick

På jobben snakker vi om Derrick - og vi snakker om Erection of Derrick.

Vi snakker også om juletrær som står under havets overflate.

Jeg synes faguttrykk kan være hysterisk morsomme, og blir like glad jeg lærer noe nytt slik at jeg er litt mer forberedt neste gang vi snakker om tyske kriminaler på avdelingsmøtet.

Dagens gåte: Hvilken sektor i norsk næringsliv skal jeg frem til her?

Yai!

"Jeg snører min sekk, jeg bærer mine ski - nå forlater jeg jobben min for helgen. Fra kontorkroken vekk! Så glad og så fri - mot store, hvite skogen tar jeg veien!"

Beitostølen, her kommer jeg.

The Whitest Boy Alive - Golden Cage

Jobb, jobb - overtid og lite tid, lite tid til det som er gøy. Januar startet med et brak, jeg var ikke helt forberedt. Finanskrisen, kaffekoppen og jeg sitter her - kveld etter kveld. Og rett før jeg blir gal i hodet, så finner jeg musikk på nettet som redder meg. Takk og lov.

And off we go!

Romulsaktiviteter.
Vangsåsen fra sin beste side.