torsdag, desember 11

Hva andre husker som jeg selv har glemt

Vi var på adventsbesøk hos min mormor forrige helg. Som vanlig så går mye av praten om gamledager og historier vi mer eller mindre har hørt før. Så ler vi med noen og av noen og ler litt for syns skyld. Og så er det litt gøy når nye historier dukker opp. Men av og til er disse historiene om en selv.

Så min mormor kunne lattermildt fortelle meg, at da jeg var liten, kanskje 3- 4 år og ikke en veldig dreven do-bruker, så var jeg visst en veldig ivrig tørker. Jeg tørket og tørket, og syntes nok aldri det ble rent nok etter jeg hadde gjort mitt. En trekvart dorull på en barnerumpe var ikke sjelden kost. Doen ble full, og jeg var fornøyd.

Dette ante jeg ikke om meg selv. Har dette formet meg som person på noen måte? Jeg vil tro nei. Har jeg lagt vekk denne vanen/uvanen? Ja.

Hm? Synes denne overskriften kanskje skal bli en ny føljetong her. Som dronninga av sorte hull, så må nok input komme fra de rundt meg som husker bedre.

2 kommentarer:

Anonym sa...

"Blitt kvitt vanen/uvanen" ... vel, så lenge det blir rent? ;)

frikke sa...

Kremt - ser jo nå at dette kan tolkes HELT feil. Absolutt ikke meningen. Men sant nok, så lenge det blir rent ;)