tirsdag, august 4

Aldri så galt...

Å bli 30 år var ikke så stort som jeg trodde, sånn biologisk og fysiologisk sett. Ingenting føles i grunn annerledes. Men en superduper ting skiller seg jo ut fra hverdagen, og det er jo det faktum at noen har lyst til å gi meg noe i gave. Og i år må jeg si mine nærmeste har overgått seg selv.

2 kommentarer:

kariamelie sa...

Plutselig fikk jeg litt mindre angst for å bli 30 selv. Har gitar tho, har ikke platespiller.

frikke sa...

Det var ikke noe skummelt i grunn. Det kjipe er vel at man er satt i en annen bås. Må krysse av for "30-39" i spørreundersøkelser osv. Ugh.