Frekke Frikke gikk bananas

...nesten bokstavelig talt på Body Shop. Jammen meg har de ikke relansert de gode og gamle. Jeg fikk nostalgisjokk, og hamstret med meg det ene og det andre. Banansjampo og balsam, Fussy Peach og Cucumber water. Og prisene er nostalgiske også - visstnok på 1991-nivå, eller no'sånn. Jeg husker fortsatt kilingen i magen da vi på klassetur i Oslo endelig kunne få kjøpt ting og tang fra Body Shop. Det var det helt store med å dra til Oslo. Jeg husker også at jeg på den tiden leste boken til Anita Roddick, hun som startet The Body Shop en gang på 70-tallet. jeg leste til øyet ble stort å vått. Merkevaren har mistet noe av glansen etter at L'Oreal kjøpte de opp her for noen år siden - men nostalgien rundt lukt og minner er ikke borte.

Brevandring - Finse

Tidligere i høst var jeg på Finse og gikk på blåisen på Harangerjøkulen. Det var imponerende og utrolig artig. Anbefales for andre som skal ha en sosial, sporty tur med jobben. Vi bodde på turistforeningens hytte og hadde det som plommen i egget.

En helt vanlig dag

Kl 09.08 finner jeg ut at jeg skal gjøre fotoprosjekt fra dagen min. Jeg er allerede sykt sent ute til jobb, men sjefen min er borte, så jeg føler vi har en slags "fridag" på jobb. Det første jeg tar bilde av, er brødet mitt. I går bakte jeg brød av ren lyst. Sist jeg bakte brød, var det for å imponere Bente. Jeg tror det var i begynnelsen av august. Hun burde også imponeres av kjøleskapet mitt som er proppfullt av Tine-produkter, og ett q-melk-produkt.Kl. 09.13 løper jeg ned skråningen fra der jeg bor og ned til bussen. Ingenting kan stoppe meg nå, bortsett fra.......en katt!!!

Kl 09.14 sitter jeg og koser med katten. Den er usedvanlig kjælen, og spør meg om ikke vi kan henge sammen i dag. Jeg sier at, jo det skulle jeg gjerne gjort, men siden mennesket ikke har blitt like fritt som katten ennå, så må jeg følge samfunnets regler og faktisk stikke på jobb. Jeg føler jeg har tapt noe, og mens jeg går mot bussholdeplasssen ser jeg lengselsfullt tilbake til katten som bare legger seg ned og ruller i høstløvet.
Kl. 09.17 kommer bussen min. Buss 31 fra Grorud. Min holdeplass heter Rosenhoff. Bussen er alltid full om morgenen, men det er bedre plass på bussen for oss B-mennesker = ergo bedre plass når det går mot dag.
Kl 09.37 står jeg og venter på min faste kaffe hos Baker Hansen i Vika. Det er godt å være B-mennesker her også. Ingen kø, bare fred og fordragelighet. Dere skimter ryggen av en eldre herremann som er her fast med en jevngammel kompis. Morgenrutinen til to generasjoner over meg virker tiltalende.
Kl 09.47 er jeg på jobb og jeg leser avisen. Jeg blir mest facinert av naturen og bildene på hytteannonsene. Jeg får akutt lyst på hyttetur og fjelltur. En stor del av meg får også lyst til å bosette seg langt til fjells. Jeg finner ei steinbu jeg gjerne kunne tenkt meg. Den koster hele 1.200.000 kr, men på kjøpet får jeg absolutt ingen naboer. Det er jo også en tiltalende tanke i tillegg til at det er en fin måte å skrape økonomien på.
Kl 10.27 får jeg et regnskap fra et verft i Kina. Jeg innser at det kan bli en morsom dag.

Kl 10.54 må jeg inn på youtube for å høre Up Up and Away siden jeg har hatt den på hjernen i flere dager, og ikke var helt sikker på hvem som sang den. 5th Dimension it is!

Kl 11.43 må jeg på do. Ærlig nok. Det må jo alle i løpet av dagen. På do registrerer jeg at vi fortsatt har disse håndsprit-flaskene for å forhindre svineinfluensa. Ironien i det hele er at hun kollegaen min som har sørget for alle disse spritflaskene rundt omkring, til og med på printerrommet, og som var mest hysterisk og redd for å få denne grusomheten, - det var hun som fikk faktisk fikk svineinfluensa. Kl 12.37 hører jeg på Johnny Cash. Jeg ble totalt bergtatt av Joaquin Phoenix i Walk the Line. Jeg så den 3 ganger på flyet hjem fra Kina. Nå begynner jeg å bli sulten! Straks lunsj.
Kl 13.30 er det lunsj. Brødet er det samme som fra kl 09.08 tidligere i dag. Jeg har Røros-smør og roastbeef på. Agurk kommer etterhvert. Jeg leser om statsministerns jakt på tamrein. Det får meg til å tenke på min svigerfar som skyter hjort fra vinduet hjemme på vestlandsgården. Kl 14.41 føler jeg for å strekke på beina og rusler opp en etasje til kollega Nikolai for å høre om headset'et til mobilen min har kommet. Det har ikke kommet. I stedet snakker vi om en annen kollegas forekommende fødsel, og vi ser ut av det nye kontorvinduet hans om det er noen artige fok å titte på.Kl 15.59 drikker jeg egenpresset kaffe. Vi har verdens verste kaffemaskin på jobben. De kundene som har vært på ett møte hos oss, ønsker aldri kaffe hos oss den andre gangen de er her. Jeg, i likehet med andre kollegaer, tar saken i egne hender og skaffer oss presskanner.

Kl 17.24 stempler jeg meg ut. Vi har gammeldags system med kode inn og ut. Staten ser deg. Egentlig synes jeg det er helt greit. Da har jeg på det rene hva jeg har jobbet av overtid og ikke.
Kl 17.25 løper jeg ned trappene fra 4. etasje. Glad og lett i kroppen.
Kl 17.49 sitter jeg på buss nr 31 hjem. Jeg tar bilde av postkasser og en dame nederst i Trondheimsveien.

Kl 17.57 krysser jeg sporene til en skattejakt. Det begynner å bli en del barn der vi bor.

Kl 18.00 åpner jeg døra ut til balkongen. Da blir jeg påminnet klesvasken som vi ennå ikke er brettet sammen eller tatt inn. Hvor lenge kan klær henge ute før de råtner?
Kl 1802 setter jeg meg ned for å spille gitar, det er egentlig mest for å få til et kulturelt innslag på denne bloggen. Men jeg blir distrahert av en åpnet pose med Dragster 2000. Det er min favoritt. Sur som syre - "super sura", og du får sår på tunga etter 3 stk. Men djevelsk gode.
Kl 18.35 lager samboer og jeg en omelett med poteter, tomat, løk, ost m.m. Må innrømme at den var ganske god.

Kl 20.37 står jeg på Parkteateret med en øl i hånda. Det er premiere på en skifilm som fetteren min spiller i. "Shoot Me" av Chaoz Productions. Jeg har med meg samboer og søster og vi utgjør en stor fanskare. Jibbing er lizm greia nå.

Kl 23.00 sitter vi på 31-bussen tilbake. Vi kunne ha gått, for det er ikke spesielt langt. Jeg vet egentlig ikke hvorfor vi tok bussen. Latskap vinner alltid. Ser forresten nå at jeg burde holdt hånden til kjæresten min for å få et skikkelig romantisk bilde, men sånn var ikke tilfellet der jeg satt og kludret med mobilen min. Veska er forresten min svigermors fra 70-tallet en gang.

Kl 23.11 er det faktisk leggetid. Men jeg utsetter det en times tid.

ah....

Hele denne uka har jeg vært på kontoret. Relativt tidlig og veldig sent. Det tar på å farte utenlands når ingen gjør jobben din når du er borte. Rett etter Kina dro jeg på brevandring på Finse. Det var imponerende. Jeg håper jeg får ut noen bilder fra den turen snart også.

Until then.....

ha!

Siden jeg ikke kom inn på bloggen min på noen tidspunkt i går, var jeg sikker på at den var rammet av "den store brannmuren", men merkelig nok kom jeg inn i dag.

Til nå har jeg sett en svært begrenset del av Kina, kun deler av Shanghai og noe av områdene rundt. Vi har vært på verft og besøkt rigger under bygging, og i første øyekast ser dette overraskende bra ut. Men mitt øye er ikke trent, så jeg vet ikke hva jeg skal stole på. Mye av byen er nybygd, vi snakker hi-tech, nye bygg, flashy og høye. Jo mer lys og reklame, jo bedre, osv. Sikkert ønskelig for noen, men jeg håper enkelte også sørger for at noen gamle bygg i området blir bevart.

Det har vært jobb, jobb, jobb fra 06.00 om morgenen til 21.30 om kvelden. Hittil ikke noe privat ferieavvikling i den forstand. Jeg er vel bare glad for det jeg kan få med meg. Sender med et bilde fra der jeg sitter nå. Ganske ålreit sted å blogge fra fant jeg ut.

Foto: privat

fjerne østen

I morgen drar jeg til Kina. Det er en reise med jobben. Jeg har aldri vært i Kina før, og derfor er jeg både veldig spent og i fyr og flamme (se bilde)

Jeg skal til Shanghai og Beijing.

Er tilbake etter en uke.

Og da med bilder.

Bildet over er fra helga som var. Sunndal vill og vakker. Vi tente bål nede ved elva og drakk vin og slarvet.

Riksantikvaren - min helt!

Dette bygget, Mangelsgården, kunne fint ha blitt delvis revet, med planforslag fra kommunen med både kontorer, butikker, bevertning og hotell. Takk og lov for at vi har en riksantikvar med beina på jorden. Bygget blir nå fredet, og området rundt bygget blir tilrettelagt for å åpne for "større tilgjengelighet for publikum og levendegjøring av byområdet".

De begynte allerede på slutten av 1600-tallet å bygge dette komplekset hvor i dag den kommunale institusjonen "Prins Christian Augusts Minde" hører til. Og dersom du har lyst til å se nærmere på det, kan du se bygget når du går forbi i Storgata.

Fornemmelse

fornem'melse m1 sanseinntrykk, anelse en isnende f- / ha på f-n el. ha f-n av ane, føle / ha fine f-r tro en er noe / vage, uklare f-r / vårf-r

Som oftest en lukt, men også ofte en lyd. Det kan også være et bilde. De siste årene har også en smak gitt meg dette. Stemninger også. Gitt meg dette som er en vag anelse av noe helt annet. Noe fremmed, noe trygt, noe ukjent, noe kjent. En fornemmelse som gjør at jeg kan spinne rundt på en fantasi, historie eller drøm i flere minutter.

Fornemmelse er et fint ord. Og jeg liker å ha fornemmelser. Særlig de gode fornemmelsene. Fornemmelse av død er jeg ikke bekjent med, men fornemmer at det kan være ubehagelig.

Foto: privat. Fra Paris, ved Seinen.

Rød veske og rød hatt. Vandrende rundt på Bygdøy en solfylt søndag i august. Mon tro om disse tuppelurene ikke skulle svinse forbi Oscarshall for å se hvor fint det har blitt der. I morgen åpnes herligheten for menig mann. Jeg lurer på om jeg skal dra dit før i stedet for senere.

no title

Gabriel Fauré - Sicilienne.
En av mine favoritter.

ikke helt over

Sommeren er ikke helt over. Mine sommerblomster, som jeg sådde i juni, blomstrer nå. Fint å se på. Like ved er dillen og gressløken min, men de ser dere ikke.

røkelse og ikke myrra

Jeg har de siste dager begynt med en seriøs opprydning av skap, esker, poser og mer. Da jeg var langt nede, innerst i et skap og rotet litt rundt, nådde plutselig en velkjent, nostalgisk duft meg.

Joda, jeg var en røkelsesperson i mine tidligere dager. Jeg kjøpte røkelse over alt. Til og med foreldrene mine kjøpte røkelse til meg når de var ute of reiste. Da jeg var 16 år og av og til var i Oslo, dro jeg til Shangrila ved Østbanetorget som det første jeg gjorde. Da jeg i studietiden min bodde en liten periode hos en gal enke (det er en annen historie!), så ble jeg avkrevd erstatning på en djevelsk stygg kommode fordi jeg hadde oppbevart røkelsen min i skuffen. Selv om damen var gal, hadde hun visstnok ikke ødelagt luktesansen - og hun syntes tydeligvis ikke lukten var like ok som jeg syntes.

Men til det jeg egentlig lurer på - er røkelsesvanen noe som fortsatt bedrives? Eller har duftlysene tatt helt over denne kunstige aromatiske måten å lage stemning på? Er det hipt blant ungdom lenger? Jeg vet denne aromabomben ble brukt til å dekke over smugrøyking og røyking av mer ulovlig stoffer (noe jeg selvfølglig ikke gjorde - bare litt det første). Jeg føler egentlig nå at røkelse var like 90-talls som islenderen var på Frederic var sen 80-talls. Eller er jeg på jordet?

Those were the days

Jeg er glad jeg studerte på et lite sted, nesten kjemisk fritt for vanlige mennesker da jeg for akkurat 10 år siden inntok min første fadderuke, eller faddermåned som det heller var. Vi var beskyttet mot oss selv, og den støyen og faenskapen vi lagde, var kun rettet mot oss selv og ingen andre fikk delskap i dette, verken direkte eller indirekte.

Men her i Oslo? En blir jo flau og smått irritert på de faddergjengene som flyr brølende rundt i byen igjennom og later som om de var russ igjen.

One weekend down, several to go...

Min Øya-rapportering gikk heller i vasken. Men jeg er enige med dere andre bloggere der ute som har vært flinkere enn meg til å rapportere. Lily Allen var absolutt ikke dårlig som mange anmeldere vil ha det til, bassisten i Hello Saferide kunne få meg til å ønske at jeg var lesbisk, Madness ga meg Blues Brothers-feeling, the Baddies var kule og konstant regn en hel dag samtidig som jeg er sliten og fyllesjuk er ingen god kombinasjon. Derfor droppet jeg lørdagen. Jeg burde skamme meg, men jeg gjør egentlig ikke det.

Resten av helga gikk til å henge med kjente og kjære. Vært på visning på Tøyen, og håper Magnus flytter østover snart. Fra det gourmetiske hjørnet bød helgen på curryretten fra Som Tam på Torshov, og den stekte ueren på Kampen Bistro. Begge anbefales.

begrenset øya-rapport dag 1

Da jeg gjorde min entrè på årets Øya-festival, var Bon Iver allerede godt i gang med sin konsert på Enga. Solen stekte, og livet var bra, og det viste seg at jeg skulle nynne på "Skinny Love" resten av kvelden. Gratisscenen ved skateparken er et kult sted, og bandet Fjorden Baby! er kule de også. Omgivelsene og stemning ga flashbacks langt tilbake, og livet var også bra her. Tross en haug med ungdom, så var jeg ikke eldst. Noen meter bortenfor sto halve dumdum og var tilskuere. Kanskje ikke overraskende når de har/har hatt samme produsent (Yngve Sætre) og har stilt opp for Juvenile Rock Club før.

Videre var det stykkevis og delt - vampire weekend (bra), donkeyboy (inspirert av cut copy? uansett de fleste gikk etter ambitions), captain credible (ikke helt min stil). Solen stekte fortsatt, og hverken yr.no eller Storm hadde sagt noe om regn denne kvelden. Derfor tok jeg sjansen.

Den sjansen skal jeg aldri mer ta. Det pøste ned. Regndråpene var store som vannballonger. Jeg tuller ikke. Søkk våt på 1-2-3. Dette var rett etter the Bronx hadde startet. Etterpå ble det sol igjen, men jeg tørket aldri opp. Jeg fikk med meg den vakre regnbuen og den like vakre musikken Band of Horses, og så måtte jeg hjem. Gjennomkald og våt. Jeg kunne ikke ta sjansen på å spolere resten av uka på dette. Derfor ofret jeg heller Mew.

Jive Bunny and the Mastermixers - THATS WHAT I LIKE

Oh my.

Jeg hadde helt glemt...
Det var ikke en klassefest, en bursdag, en høytid eller et swingkurs hvor denne ikke gikk på repeat i 1989 og ut 1991. Jeg kan alle låtene utenat, jeg får flashbacks til pinlige kjærestehistorier, og jeg får litt, og bare litt lyst til å danse swing igjen.

Bærplukk

Jeg fortsetter mine 50+ aktiviteter. Eller - jeg vil nærmere påstå at det er en 70+-aktivitet med tanke på de andre gråkrøllede bærplukkerne vi møtte i fjellet. Jaja - jeg gleder meg til å gjøre 20+ aktiviteter når jeg blir 70 år. Apropo - etter jobb skal jeg stikke og hente meg Øya-bånd. Hu hei!

svisj...

Der dukket solen opp.
Og da var jobben det siste stedet jeg ville befinne meg.

God helg til de som måtte slenge innom ;)

I disse valg og Lofoten-tider....