jasså...

Etter helgens utskeielser synes jeg forøvrig det er uforsvarlig av et utested å ta kun 190 kr for en flaske Cava. Tatt skrubbsår og blåmerker i betraktning, bør jeg vel egentlig være fornøyd over at jeg bor i et land med høye alkoholpriser.

Strek i regningen

- noe en ikke hadde regnet med, en uforutsett hindring

Ja, det er forsåvidt greit. De fleste har den forståelsen . Men hvor kommer uttrykket egentlig fra? En strek? Hva er hindringen med det? Jeg hadde blitt mye mer sjokkert over en masse nuller på regningen min? En strek er jo ingenting sammenlignet med nuller. Men kanskje en strek er et annet ord for et vanlig ettall? Eller er streken ment som en strek i form av overstrykning? Da vil jo hele begrepet miste sin totale mening!

Eller kommer det kanskje fra gamle dager da man bare satte opp streker på en lapp i forhold til hvor mange øl man hadde drukket i baren? Men jeg vil jo tro at en strek fra eller til der ikke ville utgjøre den store forskjellen? I alle fall ikke fungere som en uforutsett hindring. Men kanskje det ikke er regninger vi snakker om. Kanskje det er en strek i min beregning, i forfold til hva jeg har regnet med. Men jeg forstår fortsatt ikke problematikken med en strek, altså...

Nei, her må jeg ha hjelp. Noen som har et godt forslag på lur?
Jeg må vel kanskje ta meg bryet med å sende e-post til disse språkekspertene etterhvert. Er jo så mye en ikke forstår.

Lille Petter ekorn

Da jeg var i Mexico City i mars, fikk jeg øye på denne aktive krabaten i parken ved Antropologisk museum. Likte godt posituren på sistebildet :)

Perspektiv

"Jeg kunne aldri ha bodd i en leilighet som ikke var høy under taket. Vi har bare sett på leiligheter i bygårder rundt sent 1800-tall og 1900"

....herregud..... snakk om å være tilpasningsdyktig.

Tror vi som har tak over hodet skal være fornøyd.

Lei

Jeg kan ikke få uttrykt meg hvor utrolig lei jeg er av jobben for tiden. Ting står bare i stampe, og jeg synes det er vanskelig å forholde meg til visse saker og visse kollegaer. Jeg er klar for sommer, jeg er klar for ferie og jeg er klar for å bruke hjernecellene mine på noe annet.

På fredag drar jeg og kjæresten til London, for så å ta toget videre til Paris hvor vi skal være en del dager. Tror det passer meg perfekt akkurat nå.

Bildet er fra Jarlsberg travbane en lys maikveld i år. Ingen satsning, og ingen tap :)

Jeg har egentlig ingen ting å meddele i dag.

Jo, forresten. 15. mai er en fin dag. Da begynner sommertiden. Altså kun 7 timers dager. Ellers har jeg dobbeltsjekket at polet er åpent i morgen. Jeg har brent meg stygt på det før. Men polet er altså åpent 16. mai. Nå stikker jeg snart fra jobb - har gjort særedeles lite nyttig i dag, og svært vanskelig å gjøre det når det er sol og barneskoleelever på Ruseløkka som øver på dans til 17. mai utenfor vinduet mitt.

Om å vokse opp

- Fy faaaaaen!!! - ropte jenta ut i bussen. Hun ropte ikke til noen av oss som satt der, men hun ropte inn i mobiltelefonen sin. Hun gråt også. Hulket store hulk som bare 17åringer kan hulke.
- Fy faaaaen! Jeg kom opp i næringsøkonomi! Det er seriøst det eeeeeeneste faget jeg ikke takler! Og så har jeg forsovet meg!!! Dette er seriøst lissom den verste dagen i mitt liv!!!
Hun hikster videre.
- Jævla foreldrene mine som ikke vekker meg! Jeg kunne fint ha fått både 5'er og 6'er i alle andre fag enn dette faget. ALLE andre fag er jo lizm bare såååå lette i forhold!!?
Det sorgdruknede jenta får tydeligvis mye støtte fra sin venninne hun snakker med.
- Ja, det var jo jævlig kult i går da. Hvor ble det av dere da? Var han Jon der? Han er jo egentlig utrolig kjekk! Hun ler, og plutselig virker det som om hun har glemt hva hun er lei seg for. Det går 3 sekunder.
- Men fyyy faaaaaen!! Hikst og gråt, sutring og grining om hverandre.
- Går det an å ha det værre enn meg nå?!! Jeg har jo bare slengt på meg noen klær!! Og så har jeg sminken fra i går!! Jeg ser helt JÆVLIG ut!!! Åhhhh... Jeg døøøøøøør!!!

Stafett

Ugh.... jeg skal straks ut og løpe stafett, Holmenkollstafetten. Løpingen selv er ikke det som stresser meg mest akkurat nå, men det at jeg er administrator for dette på jobben. Møte her da, og der da. Middag der, skifte der. Er alle med? Har alle startnumrene sine? Skal det regne så mye som det er spådd? Er det for kaldt med t-skjorte? Jaja.. Kl. 21 er jeg nok fin i farta og alle bekymringer er borte.

God helg!

En av mine nærmeste naboer er Sinsen Antikk og Brukthall. Et endeløst hav av masse brukte møbler, antikk og ellers diverse ting. Jeg har lenge lett etter et kjøkkenbord, men vi har et relativt lite kjøkken, så en del kjøkkenbord var absolutt uaktuelle. Et alternativ kunne selvfølgelig vært å skru fast en slik bordlem. Som kan slås ut og inn. Men med en litt iboende angst for å lage store hull i veggen, har det ikke blitt til noe slikt.

Men som dere skjønner, så fant vi da altså et passende bord i denne brukthallen. Det er gammelt, men jeg vet ikke hvor gammelt. Selve bordplata er av en annen tresort enn resten av bordet, men jeg har ennå ikke funnet ut hva slags sort det er.

Og selv om det ser oppstilt og konstruert ut med lys og greier på bordet, så er det faktisk ikke ment sånn. Vi har bare nettopp spist middag. Vannmugga var min mormors, og brukes daglig.

Linus og vånden

Linus, katten til niesene mine, er en rakker til å fange fugl, mus, rotter etc. Denne gangen var det en vånd han han hadde fanget. I flere timer lå han i åkeren og koste seg med denne godbiten.

Etterpå gikk vi en tur i skogen. Der var det fint.

Natt i sør

Jeg er i Kristiansand i forbindelse med et møte med jobben. Det er merkelig stille i denne byen nå. Jeg undres om det skyldes at de forbereder seg på sommerens inntog. Til og med byens russ listet seg stille i gatene. Nesten som at byens innbyggere leker stilleleken. Jeg tok tog til Kristiansand. De andre fra jobben tok fly. Det tok sånn ca like lang tid. Jeg sier ikke mer.

På hotellrommet mitt er det en låst dør. Bak døren hører jeg lyder. Det er en mann som snorker. Jeg hører det veldig godt. Jeg antar at det er et annet hotellrom, men kan aldri være helt sikker. Jeg tror kanskje jeg har glemt tannbørsten min. Søren. Det var jo det jeg skulle huske på.

Idioten

Første utepils kom sent i år, men ble tatt i parken ved Adamstuen i går. Nydelig vær, avslappet stemning.
Parken heter Idioten og stammer fra «Anstalt for åndelig abnorme børn», som lå på den andre siden av General Birchs gate, omtrent der Veterinærhøyskolen ligger i dag. Det var vanlig at naboene i det fornemme nabolaget kalte barna som hørte til der for idioter (Wikipedia)

Grunnleggende seksualopplysning

I et portrom på Rosenhoff lærte Rita og Jim Tony hvordan det egentlig skulle foregå.

Ny lunsjfavoritt

Vi har et kjøkken på jobb, eller vi kaller det kantine selv om det ikke er en kantine. Det er et stort rom med bord og stoler samt hvitevarer som hører naturlig til i et kjøkken.

Poenget jeg vil frem til, er at når alle andre firmaer i bygget vårt får bruke den fancy kantina i første etasje, så har min statlige virksomhet valgt "gjør det selv"-metoden, altså du må ha med matpakke selv.

Dette har gjort at jeg alltid spiser Rugsprø til lunsj. Jeg kunne spist brød, men det blir fort tørt, derfor har erfaringen lært meg at Rugsprø er best. Når det kommer til pålegg er det verre. Jeg har prøvd mine vanlige påleggsfavoritter som syltetøy&rømme, leverpostei, salami etc. Men det funker liksom ikke like bra på Rugsprø, som på en vanlig brødskive.

Men nå har jeg funnet en favoritt. Den ble til på slump fordi jeg hadde to pålegg som jeg måtte spise opp. Altså sammensetningen er; Tines krydderost (smøreost) + Denjas rødbetsalat.
Det ble en uslåelig kombinasjon og smaken rett og slett over gjennomsnittet.

Nam, nam.

Og da var det solgt

Det sjarmerende huset i Løten ble solgt fort. Ikke rart med disse rommene (se forrige post), samt en pris på halve millionen. Utslagsvasken til venstre er en personlig favoritt.

Sukkerdrøm

I et gammelt hus i Løten finner du dette stilsikre og fargesterke rommet. Jeg lar meg imponere (uten å irritere meg grønn over linoleumsgulvet) og vurderer nesten å flytte tilbake til gamle tufter.

Sugarcrush

Denne næringslivsdelegasjonen jeg reiste med til Mexico hadde ordnet seg greit når det gjaldt hotellstandard. Vi hadde toppetasjene, med en egen privat "executive" innsjekking. Slikt er jeg ikke vant til, og jeg er heller ikke vant til å bli behandlet som om blodet mitt var blått.

Vel, uansett - mens jeg sitter der i den private innsjekkingen, i en behagelig skinnstol hvorpå min delegerte hotellperson sitter foran meg og registrerer meg inn på dette hotellet, som etter min standard er svært lukseriøst, så får jeg øye på en stor skål på pulten foran meg med masse sukkertøy i. Etter en lang og kjedelig flytur (uten de store gourmetopplevelsene), er sukkernivået mitt labert, og jeg ser mitt snitt i å grafse tak i en liten håndfull som jeg putter i vesken. (pen grafsing!)

Det er da jeg oppdager det; - at med ett jeg har tatt en håndfull med disse lekkerbiskene, så finner jeg forbauset ut at dette overhodet ikke er sukkertøy, men at det er noen veldig pent innpakkede kondomer.

Refleksen min samt snill-pike-syndromet gjorde sitt til at de ble alle lagt prompte tilbake. Min delegerte hotellperson titter på meg, men gjør ikke en mine.
Det er vel slikt de er betalt for.

Omgangssyke

Jada - det var det første jeg fikk da jeg landet i Mexico. Halvannen time etter flyplanen. En annen ting var min "faste" glemte bagasje. Det skjedde sist gang, det skjedde nå.

Så mens jeg egentlig skulle spise lunsj med Mette-Marit og mann, så er jeg sengeliggende i stedet. Uten så mye som en tannbørste eller ren truse.

Jaja.... jeg venter spent. Bagasjen skal etter sigende komme i kveld, og jeg føler meg kanskje litt bedre i formen.

Foux De Fa Fa

Åhh... feel good.
Snasen låt også.

Link: http://www.youtube.com/watch?v=xlMuwdmBhTk

Færra vekk...

Denne bloggen har blitt min dårlige samvittighet.
Eller - akkurat nå er den bare en av mange dårlige samvittigheter jeg bærer for tiden.

Jeg har dårlig samvittighet for å ha måttet nedprioritere venner, kjæreste, venner jeg ikke ser så ofte, fysisk fostring, og ikke minst familie. Ikke har jeg sett katten vår på gud hvor lenge heller. Jeg føler jeg bare er med i en bølge som jeg ikke helt vet hvor skal ta meg hen. Altså for å si det lettere; jobben min tar absolutt all tid og krefter for tiden.

Det er ikke det at jobben min er kjedelig - nei, langt i fra. Den er spennende og altoppslukende. Midt oppi det hele tror jeg plutselig at jobben min er den viktigste i verden, noe den absolutt ikke er. Og jeg ser nå faretegnene på en slik person jeg absolutt ikke ville bli.

Jeg husker ikke sist jeg dro ut for konsert og øl på en hverdag, jeg husker ikke sist jeg vasket i leiligheten min, jeg husker ikke sist jeg lagde middag hjemme. Jeg har f.eks. ennå ikke prøvd vaffeljernet jeg fikk av søsteren min for snart to år siden.

Men nå reiser jeg bort. Jeg stikker til Mexico. Det skal bli deilig. Det er dog i forbindelse meg jobb, så jeg kan ikke slå meg helt løs. Dessuten skal visst kronprinsparet dit også, så da må jeg vel oppføre meg deretter. Men det skal bli bra. Jeg gleder meg. Ja.

(nå kan det virke som om jeg ikke har noe sosialt liv i det hele tatt, men det er feil. Problemet er at jeg bare har et sosialt liv i helgene. Det synes jeg er absolutt alt for lite. Herreminhatt, vi lever jo bare en gang?!)