Sukkerdrøm

I et gammelt hus i Løten finner du dette stilsikre og fargesterke rommet. Jeg lar meg imponere (uten å irritere meg grønn over linoleumsgulvet) og vurderer nesten å flytte tilbake til gamle tufter.

Sugarcrush

Denne næringslivsdelegasjonen jeg reiste med til Mexico hadde ordnet seg greit når det gjaldt hotellstandard. Vi hadde toppetasjene, med en egen privat "executive" innsjekking. Slikt er jeg ikke vant til, og jeg er heller ikke vant til å bli behandlet som om blodet mitt var blått.

Vel, uansett - mens jeg sitter der i den private innsjekkingen, i en behagelig skinnstol hvorpå min delegerte hotellperson sitter foran meg og registrerer meg inn på dette hotellet, som etter min standard er svært lukseriøst, så får jeg øye på en stor skål på pulten foran meg med masse sukkertøy i. Etter en lang og kjedelig flytur (uten de store gourmetopplevelsene), er sukkernivået mitt labert, og jeg ser mitt snitt i å grafse tak i en liten håndfull som jeg putter i vesken. (pen grafsing!)

Det er da jeg oppdager det; - at med ett jeg har tatt en håndfull med disse lekkerbiskene, så finner jeg forbauset ut at dette overhodet ikke er sukkertøy, men at det er noen veldig pent innpakkede kondomer.

Refleksen min samt snill-pike-syndromet gjorde sitt til at de ble alle lagt prompte tilbake. Min delegerte hotellperson titter på meg, men gjør ikke en mine.
Det er vel slikt de er betalt for.

Omgangssyke

Jada - det var det første jeg fikk da jeg landet i Mexico. Halvannen time etter flyplanen. En annen ting var min "faste" glemte bagasje. Det skjedde sist gang, det skjedde nå.

Så mens jeg egentlig skulle spise lunsj med Mette-Marit og mann, så er jeg sengeliggende i stedet. Uten så mye som en tannbørste eller ren truse.

Jaja.... jeg venter spent. Bagasjen skal etter sigende komme i kveld, og jeg føler meg kanskje litt bedre i formen.

Foux De Fa Fa

Åhh... feel good.
Snasen låt også.

Link: http://www.youtube.com/watch?v=xlMuwdmBhTk

Færra vekk...

Denne bloggen har blitt min dårlige samvittighet.
Eller - akkurat nå er den bare en av mange dårlige samvittigheter jeg bærer for tiden.

Jeg har dårlig samvittighet for å ha måttet nedprioritere venner, kjæreste, venner jeg ikke ser så ofte, fysisk fostring, og ikke minst familie. Ikke har jeg sett katten vår på gud hvor lenge heller. Jeg føler jeg bare er med i en bølge som jeg ikke helt vet hvor skal ta meg hen. Altså for å si det lettere; jobben min tar absolutt all tid og krefter for tiden.

Det er ikke det at jobben min er kjedelig - nei, langt i fra. Den er spennende og altoppslukende. Midt oppi det hele tror jeg plutselig at jobben min er den viktigste i verden, noe den absolutt ikke er. Og jeg ser nå faretegnene på en slik person jeg absolutt ikke ville bli.

Jeg husker ikke sist jeg dro ut for konsert og øl på en hverdag, jeg husker ikke sist jeg vasket i leiligheten min, jeg husker ikke sist jeg lagde middag hjemme. Jeg har f.eks. ennå ikke prøvd vaffeljernet jeg fikk av søsteren min for snart to år siden.

Men nå reiser jeg bort. Jeg stikker til Mexico. Det skal bli deilig. Det er dog i forbindelse meg jobb, så jeg kan ikke slå meg helt løs. Dessuten skal visst kronprinsparet dit også, så da må jeg vel oppføre meg deretter. Men det skal bli bra. Jeg gleder meg. Ja.

(nå kan det virke som om jeg ikke har noe sosialt liv i det hele tatt, men det er feil. Problemet er at jeg bare har et sosialt liv i helgene. Det synes jeg er absolutt alt for lite. Herreminhatt, vi lever jo bare en gang?!)

Bevis på at julegave fungerer

Nå lurer du kanskje på hva jeg mener med julegave? Hva i all verden slags julegave er det hun vil frem til her? Har hun fått en skje? Har hun fått en kake? Er det den røde asjetten hun har fått i julegave?

Jeg vil nå stagge nysgjerrigheten deres....
Jeg fikk nemlig tele/makroobjektiv av kjæresten til jul.
Hurra for snille gutten!

ps. sånn til info, så er bildet tatt på en koselig kafe på Bakklandet i Trondeim etter at jeg hadde slukt en deilig, saftig gulrotkake.

FYI

For å hindre noen i å tro at jeg har forduftet fra jordens overflate, kommer herved en hilsen fra flyplassen i Aberdeen.

Jeg kommer sterkere tilbake. Skal bare, skal bare......

Merkelig

....... hvordan humøret endres ved å høre forskjellig musikk.
Da jeg satt på bussen i dag, kom plutselig denne på P3 [Alesha Dixon - The Boy Does Nothing ] Det frådet irritasjon, sinne og surhet av meg -altså jeg takler ikke denne låta i det hele tatt.
Resultat: jeg ble irritert og tok resolutt ut øreproppene.

Da jeg tok de på meg igjen etter 10 min, så falt mine ører på denne [Chairlift - Bruises] Og det er kanskje den låta jeg har mest hang på for tiden. Catchy snatchy.
Resultat: Jeg begynte å smile, drømme om sommeren, glede meg til jobbdagen, glede meg over livet.

Andelig helg!

Jeg var i Trondheim forrige helg. Flott og fint, og både byen og endene viste seg fra sin beste side.

Erection of Derrick

På jobben snakker vi om Derrick - og vi snakker om Erection of Derrick.

Vi snakker også om juletrær som står under havets overflate.

Jeg synes faguttrykk kan være hysterisk morsomme, og blir like glad jeg lærer noe nytt slik at jeg er litt mer forberedt neste gang vi snakker om tyske kriminaler på avdelingsmøtet.

Dagens gåte: Hvilken sektor i norsk næringsliv skal jeg frem til her?

Yai!

"Jeg snører min sekk, jeg bærer mine ski - nå forlater jeg jobben min for helgen. Fra kontorkroken vekk! Så glad og så fri - mot store, hvite skogen tar jeg veien!"

Beitostølen, her kommer jeg.

The Whitest Boy Alive - Golden Cage

Jobb, jobb - overtid og lite tid, lite tid til det som er gøy. Januar startet med et brak, jeg var ikke helt forberedt. Finanskrisen, kaffekoppen og jeg sitter her - kveld etter kveld. Og rett før jeg blir gal i hodet, så finner jeg musikk på nettet som redder meg. Takk og lov.

And off we go!

Romulsaktiviteter.
Vangsåsen fra sin beste side.

Jul igjen

Juletreet er hogd....

..og pepperkakehuset er satt opp.

GOD JUL til alle som stikker innom!

Hurra!

RAP-ÅLE - kuleste ålen i havet

ÅLERAP - musikken som Rap-Åle bedriver.

ÅRE PAL - en venn av robåtårer.

PARÅLE - Dronningens uttale av ordet "parole".

ÅLEPAR - romantisk beskrivelse av et par som åler seg

EPALÅR - type lår du får av å kjøre en Epa-traktor

PARLE' Å - "jeg snakker - åh - jeg snakker fransk"

ÅRE LAP - den til nå ukjente samestammen fra Åre i Sverige.

ÅPLA' RE - et felles utrykk for "Hoppla" og "Volare"

Pål Are - GRATULERER MED DAGEN!

Hva andre husker som jeg selv har glemt

Vi var på adventsbesøk hos min mormor forrige helg. Som vanlig så går mye av praten om gamledager og historier vi mer eller mindre har hørt før. Så ler vi med noen og av noen og ler litt for syns skyld. Og så er det litt gøy når nye historier dukker opp. Men av og til er disse historiene om en selv.

Så min mormor kunne lattermildt fortelle meg, at da jeg var liten, kanskje 3- 4 år og ikke en veldig dreven do-bruker, så var jeg visst en veldig ivrig tørker. Jeg tørket og tørket, og syntes nok aldri det ble rent nok etter jeg hadde gjort mitt. En trekvart dorull på en barnerumpe var ikke sjelden kost. Doen ble full, og jeg var fornøyd.

Dette ante jeg ikke om meg selv. Har dette formet meg som person på noen måte? Jeg vil tro nei. Har jeg lagt vekk denne vanen/uvanen? Ja.

Hm? Synes denne overskriften kanskje skal bli en ny føljetong her. Som dronninga av sorte hull, så må nok input komme fra de rundt meg som husker bedre.

Frue

"Og hvordan går det med deg, frue?" - sa den unge, eplekjekke, overkule ekspeditøren. Jeg sto i prøverommet på en klesbutikk, og jeg hadde så og si funnet en god erstatter til min ikke lenger solgte olabuksefavoritt, Nudie jeans super slim kim. Jeg fant long tight john i stedet.

Uansett satte denne henvendelsen stopper for kjøpet.
Frue..!? Jeg?
Nei, dette skal jeg ha meg frabedt.
Makan.

Nå står buksa på ønskelista mi i stedet.

Påtvunget kjærlighet

Lillesøster har bursdag i dag. Gratulerer! - og hipp, hipp hurra!

Hun er like lite lysten på påtvunget søskenkjærlighet i dag som her på bildet i 1983. Jeg, på min side, prøver i alle fall på å vise en slags omsorg :)

Føler mødre de har opplysningsplikt?

Jeg bruker internet til hva det er verdt. Det er mitt oppslagsverk nr 1 og jeg regner med de fleste har samme oppfatning som meg på akkurat det. Oppslagene gjøres i alle sammenhenger, men alltid i sammenheng med at jeg vil få svar på noe, eller at jeg vil få bekreftelsen på at det jeg trodde var sånn, selvfølgelig er riktig - og at jeg har rett. Avklaringene dukker opp i hverdagen, enten på jobb, hjemme, på tur eller i krasse veddemål med søsken, kjæreste og venner.

Men det som slår meg er faktisk hva slags sider jeg havner på for å faktisk finne svar. En skulle kanskje tro wikipedia ville gi det meste av svarene, men jeg mener å ha funnet en konkurrerende virksomhet.

Når du søker på noe på Google, hvor ofte har du havnet på forumene til disse sidene? snartmamma.com, kvinneguiden.no, barnimagen.no, babyporten.no etc. etc?

Jeg havner der gang på gang.

Hjemme i de tusen hjem sitter svangre og nybakte mødre og diskuterer samt svarer på alt fra hvordan du skal få vekk vond lukt i klær, endringer i skatteregler, hvordan forgasseren i bilen fungerer til mer faglige utgreielser innen offshoreindustrien.

Gang på gang havner jeg fra Google til disse sidene.

Jeg undres.
Enten har Google gjort en avtale med disse sidene - eller så er faktisk mødrene i dette landet ivrige på å freidig dele den kunnskapen de innehar. Sitter kommende mødre mye på internet? Sitter nybakte mødre mye på internet? Er de mer aktive på forum enn andre? Jeg tør påstå å si ja. Eller, det virker i alle fall sånn.


Alltid et svar.

100 g gravlaks

Stjernesøkeren har tagget meg:

Reglene:1. Du må linke til den bloggen som tagget deg2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

• Jeg er en sucker for gravlaks. Det er titt og ofte mitt middagsvalg. Inkludert i dag. 100 g gravlaks, nystekt landbrød og sennepssaus. Nam nam nam.
• Jeg liker bare fargerikt, barnslig, søtt og surt godteri. Lakris og salmiakk er ikke min greie.
• Hvis jeg må vente mer enn 10 min på bussen, trikken eller banen, så blir jeg sint og sur og kan stønne høylytt over hvor treigt alt er.
• Jeg skal antageligvis ha 2 uker juleferie, samt arrangere nyttårsaften for vennene mine hjemme på gården. Det tror jeg blir hyggelig!
• Jeg er et B-menneske uten like. Jobber best om natten, sover best om morgenen.
• Jeg har ingen julekalender, men i dag kjøpte jeg meg 3 svibler og Øya-pass for 2009, så det får være spenning nok frem til jul :)

Så var det å tagge andre bloggere. Her sliter jeg litt. Hmm.. Det er ikke mange innom her, og jeg er ikke veldig aktiv selv heller. Jeg prøver meg på etaktuarliv og frøken aberlour + de som måtte føle for det. Feel free, folkens:)