Erykah Badu - On & On

Denne plata til Erykah Badu (Baduizm) hørte jeg usedvanlig mye på i 1999-2000. Hadde rent glemt den inntil jeg hørte den på DJ Friendly i går. Bassen i låta helt rå, så den er ekstra fin å høre på et bra anlegg.

Ønsker dere ellers en knakende flott helg! Her i gården blir det vennemiddager både fredag og lørdag - og forhåpentligvis kanskje en skitur på søndag.

Der jeg bor - nå og da

Inspirert av dette innlegget av RosyCheeks, har jeg nå funnet frem til før-og nå-bilder fra der jeg bor nå.

Sinsenbyen ble bygget på midten av 1930-tallet, på jordene som tidligere tilhørte Sinsen gård. Utbyggerne av området, Brødrene Johnson, hadde fått kjøpt den 170 mål store gården av Schou-familien (Schous plass, Schous bryggeri etc) på tidlig 30-tall. Brødrene Johnsen var driftige, og hadde i tillegg også fått rivningskontraktene på murgårdene i Vika (som måtte vike for nytt rådhus). Ved å få tillatelse til å benytte mursteinen fra rivningen på nytt, kunne utbyggerne fullføre Sinsenbyen på rekordfart. Da den sto ferdig i 1939 hadde den plass til 10.000 nye innbyggere.

Bilde 1 -Bildet over viser Sinsenbyen under bygging. Til høyre (ved den røde pilen) står bygningene til Sinsen gård fortsatt, uvitende om deres snarlige endelikt. Legg også merke til den enorme hagen. Trondheimsveien går oppover til venstre.

Bilde 2. Hovedbygningen på Sinsen gård i 1936, rett før rivning. Dette er det samme bygget som sees i bilde 1. Huset er i sveitserstil og ble oppført av Halvor Schou i 1855 (Halvor Schou var sønn av Christian J. Schou som grunnla Schous bryggeri). Halvor tilhørte hovedstadens sosietet og overklasse, og huset ble mye brukt til fester og tilstelninger for hans venner og kjente fra både inn- og utland. Huset inneholdt også en fantastisk vinterhage, som dere kan se på linken.

Bilde 3. Bildet over viser blokka mi i 1937. De fire, prallelle blokkene i Schouterrassen er bygget i den tidligere hagen til Sinsen gård.

Bilde 4. Utsikt fra Sinsen gård mot Oslofjorden i 1936. Rett før det bygges blokker her.

Bilde 5. Samme utsikt som på bilde 4, men med over 70 års forskjell. Lite er igjen fra Sinsen gård, men bak blokkene står det fortsatt noen store gamle trær som helt sikkert har vært vitne til denne historien.

Kilder: http://www.oslobilder.no/; Oslo 1925-1945;

frekke frikke tar bilder av det annet kjønn

Med fare for å ødelegge den hyppige postinga som har vært her den siste tiden, kommer nå et stemningsbilde fra Ipanema. Heldige meg fikk være der ifbm jobb for to uker siden.

Og hva driver jeg så på med på fritiden. Jo, jeg tar bilde av ting og tang på stranden. Gjett hvem som er mest "my kind of guy"!

åh, så flink til å tegne åge aleksandersen!

satt på raymonds mat & vinhus i kveld og spiste god middag. de har tegnestifter i en liten kopp på hvert bord. fristende! Og se hva som ble utfallet på duken, inspirert av en skihelg på beitostølen og æ har så løst te å dains me dæ, en ganske fin åge aleksandersen, spør du meg, fikk til de røde brillene i allefall og litt av hårmanken. altså fra 1984.

åh, så flink til å smøre seg!

Jeg gir opp solkrem. Vi blir bare ikke venner.

hjem fra fest

Helt utrolig at kameraet mitt sliter like mye med å fokusere som meg selv hjem fra fest. Da snakker vi kamera med personlighet.

Bildet er fra et sted i Gamlebyen på vei hjem fra et fuktig 2x 30 årslag nå i helga.

nytt år, og absolutt nye muligheter

...til å blir bedre til å oppdatere denne bloggen!

Jeg har mange planer, vyer, bilder og tanker - men plutselig blir det så vanskelig å bare få det trykket ned på tastaturet.

Men se - dette var jo en start.

Hu hei skal du se det blir mer!

Bildet er fra Fillipinene, ferie i november -10

Kanaribryggen

Jobben førte meg til en dagstur i London forrige uke. Faktisk samme dag som regjeringen der borte vedtok å kutte offentlige kostnader med 40%. Det er jo en betydelig andel.

Likevel var den ganske så fattet, folkemengden som hadde samlet seg ved bryggekanten. Folkene på Canary Wharf (nyere finansdistrikt) er vel muligens ikke de som berøres mest av kuttene.

7 frekke

Yohoo! Jeg har fått en (faktisk to!) bloggawards (bloggpriser) fra mitt trønderske idol, Line (Frøken Farmer) !! Tusen takk! Line har også oppkalt et villsaulam etter meg. Jeg er fortsatt smigret! Prisen var ganske så oppløftende med tanke på min lave bloggaktivitet om dagen, men kanskje det gir inspirasjon til mer hyppig posting.

Reglene for prisen er:

1) Link til den du fikk den av; 2) Fortell 7 ting om deg selv; 3) Gi prisen til 7 andre blogger

Måtte lete litt på bloggen min, for jeg følte jeg hadde gjort noe lignende før (ville jo vært skandaløst av meg å slenge ut de samme utsagnene nå) - og ja, det stemmer. I desember 2008 slang jeg ut dette.

Men her kommer nye utsagn:

• Jeg har parfymedilla, eller generelt dilla på gode lukter. Den har blitt noe redusert med årene, men da jeg var student kunne det forekomme at jeg kjøpe 1-2 parfymer i uka. Ikke spør meg hvorfor jeg fikk råd til å feste så mye jeg gjorde.


• Jeg har fortsatt mobilen jeg kjøpte i 2006. En Sony Ericsson Walkman (svart)


• Hver dag kjøper jeg en dobbel kaffe latte på vei til jobb. Jeg er fullstendig klar over hvor mye det koster i løpet av et år, men det er en avtale senga mi og jeg har for at jeg i det hele tatt skal stå opp.


• Jeg skal til Filippinene i november! Jeg har faktisk et lite, nyfødt tantebarn der som vi skal besøke.


• Jeg er praktisk talt blind. I styrke har jeg -6,25 på hvert øye. Har lyst til å ta laseroperasjon, men merker jeg blir utrolig pinglete når alt kommer til alt.
  
• Ofte vil jeg være der jeg ikke er, selv om jeg tror jeg er der jeg vil være. De gangene jeg faktisk er der jeg vil være, da opplever jeg en intens lykkeopplevelse (ILO) :)
  
• Dette er startsiden på nettleseren min. Vær-og føreforhold på Hedmarksvidda er en god ting å tenke på når en sitter inenstengt på et kontor i Oslo-gryta.

Bildet er fra Gamlebyen i Fredrikstad hvor jeg var for to uker siden.

Mest naturlig ville være å sende prisen tilbake til Line, men jeg prøver meg videre på rosy cheeks, stjernesøkeren, aberlour, frøken makeløs, tingenes tilstand og rett og slett annikken! De fortjener alle en pris :)

Og brått var et nesten evig liv over

Å bo i by kan være utfordrende for de av oss som er vokst opp med natur på alle bauer og kanter. Derfor er det jo ekstra gledelig med disse "grønne lungene" som det så fint kalles her. Disse har store, fine trær som man kan sitte under og høre fuglekvitter i (som selvfølgelig er aktivitet nr 1 på landet :)

Stor var tristheten i går da jeg våknet til lyden av motorsagmassakreren, og dette var synet jeg møtte da jeg gikk ut av leiligheten. Oslo kommunes friluftsetat som sager og sager midt i et inferno av bladverk.
Hvorfor, hvorfor, hvorfor?!
Det var knapt råte på treet, og det var så fint der det sto. Treet må ha stått her helt fra det kun var gårder og jorder på Sinsen. Det ble jo ikke bygget her før i 1930-årene....
Sukk. Dobbeltsukk.

Well - hello Senegal!

Høsten er suppetid, og det er superenkelt og supergodt å lage suppe. Dette er en Senegalesisk peanøttsuppe med kylling. Oppskriften fant vi i suppeboka fra Frelsesarmeen som jeg fikk i fjor (Soup, Soap & Salvation). God, feit suppe, men ikke for feit siden tomat, chili og paprika tilførte en friskhet. Det var likevel skepsis i meg å spore da vi skulle tilsette et helt glass med peanøttsmør. Oppskriften var nok til å mette en halv landsby, så vi hadde rester i mange dager. etterpå.

dagen i dag

etter å ha skumlest dagens nyheter:
Hvorfor skriver ingen om hvordan det gikk med hesten i travulykker, og hvorfor spiller man i rosa fotballdrakter?

Tufs, men oppegående

Joda- høstforkjølelsen kom brått, men ikke så brutalt. Har hatt et par "fine" dager hjemme fra jobb denne uka. Ikke at det hindrer meg å møte opp på jegerkurset jeg har meldt meg på. Obligatorisk oppmøte kødder du ikke med. Foreløpig er jeg optimist! Tror for såvidt ikke noe vilt bør frykte meg med det første.

Bildet er fra Nordmøre, på vei fra Aursjøen ned mot Eikesdalen.

Skodd på jobb

Når jeg kjeder meg på jobb, tar jeg tydeligvis blikket (og kameraet) mitt nedover mot beina. I dag ser jeg sånn ut (over), våren 2008 så jeg sånn ut og høsten 2007 var beinklærne sånn.

Gulvet forblir det samme, og dette er fortsatt langt fra en moteblogg.

Tove

Ikke aner jeg hvorfor eller hvordan, men faktum er at da jeg var liten, så kalte jeg dette bildet OG ikke minst den infernalsk, monotone lyden som kom fra TV'n når dette bildet kom på, det kalte jeg "Tove". Merkelig.

Kombinasjonen fargerikt bilde og grusom lyd = Tove.

Hadde jeg ennå kunne forklart det hele med en eller annen gal, fargerik tante eller nabo som heter Tove, men neida.

Merkelig

Hvorfor være stor når man kan være redd som liten

Sommerminner 2010 (#1)

I plastdunken på bildet finnes det ca 15 kg med lyr. Av dette er 98% fisket av meg. Jeg som aldri, aldri har fått fisk før i mitt liv. Ikke at jeg har forsøkt så mange ganger, jeg er mest den som sitter langs elvekanten og bare ser på vannet. Men feit, stor lyr var morsom å fiske. De heiv seg på alle krokene mine samtidig og ga meg styrketrening nok for noen dager. Denne lyren ville kun hoppe på kroken dersom vi dorget. Siden jeg er elendig til å ro, ble det samboer som mesteret årene og jeg som håvet inn fisken :)

Nå er fisken sløyet, filetert og kvernet til farse. Jeg skal legge ut bilder av de herlige fiskekakene vi har tenkt å lage etterhvert!

(for de som lurer, så er vi her geografisk sett på Nordvestlandet, ikke langt fra Atlanterhavsveien)

God søndag!

Med Chet Baker i spilleren, og dagfersk (syltynn) avis, er jeg klar for frokost a'la frk. Damli Åberge (selv om hun spiser det som kveldsmat, da...). Bildet er dog noe regissert, du ser nemlig ikke havregrøten med et halvt kilo smør og sukker på bildet, for det tror jeg ikke Tone ville ha likt.

Etter jeg har blit klok på dagens nyheter, skal jeg lage mer kaffe - og så -sukk - jobbe. Heldigvis slo ikke værgudene til i dag, så jeg kan surre her inne i leiligheten uten dårlig samvittighet.

The Shins - New Slang

Åhhh... fine, fine sangen. Perfekt passende til en sommerkveld på balkongen min. Med lyden av Oslo og glade mennesker i bakgrunnen. Nesten sånn det akkurat er nå.

ja så men

...og der satt jeg igjen.

På kontoret.

Ute skinner sola og stemningen på avdelingen er spesiell siden jeg er eneste person til stede.

Akk. Akk.

Nå prøver jeg å få jobbdagene til å ligne på feriedager. Dvs. få de til å ligne på kjedelige feriedager, dersom det er noe som heter det. Tanken er at jeg tusler inn kl 10.30 og drikker kaffe og leser avisene leeeenge. Så leser jeg epost og tenker at de som sender meg epost helt sikkert ikke forventer svar prompte, kanskje ikke i det hele tatt - eller i allefall ikke før "ferien"nærmer seg sin slutt, dvs i slutten av august kanskje. Kontoret ser bombet ut med saksmapper over alt. I går kjøpte jeg en blomst for å pynte opp elendigheten. Nå ser det mer ut som kontoret til crazy tante Rakel. Fint for meg.

Bidlet er fra Trænafestivalen, selv om det ikke er åpenbart at det kommer derfra, da. Det kommer flere bilder etterhvert, altså. Det er også en av "ferieplanene" mine her ved kontorpulten.