Det var litt tidkrevende å finne noe godt svar på hvor dette uttrykket kommer fra, men med litt kreativitet har funnet en forklaring som jeg tror kan holde vann (les: salt)Dersom noe blir tatt med en klype salt, vil det i felles språkbruk si at man tillegger en viss naturlig skepsis til en påstand. At man tar noe med en klype salt, vil si at man ikke fullstendig godtar noe. Frasen kommer opprinnelig fra Pliny the Elders store verk Naturalis Historia fra år 77. Det gjaldt en oppdagelse av en motgift, som hadde en klype salt som ingrediens. Var du så uheldig å bli forgiftet, ville ”en klype salt” gjøre at skaden ikke ble helt fullstendig.
1 kommentar:
Plinius den eldre skrev ned noe som var selvsagt den gangen, at lett bedervet mat kunne spises ved å tilsette bittelite grann salt, for å døyve smaken. Det måtte selvsagt ikke være så mye at du måtte kaste opp.
For spiser du noe med en stor klype salt, da reagerer vi med å kaste opp maten med en gang.
Salt er et mineral (en slags stein om du vil), og kroppen kan selvsagt ikke fordøye salt, så det kommer ut av kroppen like helt som det var da det kom inn.
Legg inn en kommentar