the whitest boy alive - intentions

ahhh..... herlig start på lørdagskvelden.

Frikke17 - 26. nov 1996

Oioi..... herreminhatt. Jeg blir flau.

Tirsdag 26. november 1996

Det var virkelig vanskelig å konsentrere seg på mattetentamen, som forøvrig gikk ræva. Det var tanken på ham som gjorde at jeg i det hele tatt fullførte. Jeg klarer ikke tenke på noe annet enn Christoffer. Jeg blir mer og mer forelska. Jeg tenker og grubler. Tenker han på meg? Siv syntes det var "morsomt" det med meg og Christoffer. Hmm? Mystisk. Det å vite at den du er glad i også er glad i deg, det må være en utrolig følelse.... Men det er kanskje bare noe jeg innbiller meg.... at han liker meg? Hvem vet? Angrer på at jeg har sagt det til Maria. Hun sa en gang at "Christoffer var jo egentlig grei, men at han hadde blitt så rånete". Men det var han som hadde fått Maria til å like Cypress Hill. Jeg merker jeg liker romantiske sanger mye bedre nå enn før. Grunnen er nok enkel, tanken på visse personlige romantiske opplevelser. Tungene våre lekte sammen.... alt var bare himmelsk! Fant foreldrene hans i telefonkatalogen nå. På fredag hadde forresten Petter kjøpt en six pack til meg. Fy faen, han ble vel kjempefrustrert da han så meg og Christoffer drive på. Men kanskje han var glad for å slippe å være med ei sånn skrulle som meg. Jeg har ikke lest noe på tysken ennå. Tentamen er i morgen og kl er kvart på åtte. Kl 23.30 skal jeg se på "Direkte Lykke". En ting jeg tenkte som kunne vært verre ang. det at jeg ikke ga Christoffer tlf.nummeret mitt, kunne være at han ikke ringte! Nå har jeg liksom en unnskyldning. (Pause). Jeg har fortsatt ikke lest tysk, klokka er ti på ett om natta. Kanskje litt seint? God natt og sov godt, Prepple og Christoffer.... En fæl og hektisk dag venter meg i morgen.

dress code

Det å jobbe i en statlig finansinstitusjon kan være utfordrende med tanke på hvordan en skal kle seg. Av og til føler jeg at vi ansatte befinner oss i en slags twilight zone.

Stat = røkejakke, cordfløyelsbukser, allværsjakke og inne-sandaler.

Finans = dress, skjorte, slipsnål, kalosjer, drakt, hæler, perleøredobber.

I dag går jeg for noe helt annet. I'm going purple.

Det ligger en liten spenning i dager som i dag, altså dager jeg ikke har kundemøter og derfor går slappere kledd. For plutselig kan en eller annen bankmann ringe og avtale et hastmøte. Ikke nok med at jeg er en jente (mange synes det er vanskelig å snakke business med yngre kvinner), men samtidig ser det ut som om jeg kommer rett fra lesesalen, eller en studentfest, noe som kan få en bankmann til å trekke på øyebrynet. Vi har ennå ingen faste kleskoder her på bruket, men jeg ser jo at dersom jeg tøyer denne i lengre grad, så kan det jo dukke opp et eller annet rundskriv om akkurat det.

Enten eller

Det har vært en helt vanlig dag. Litt roligere enn det har vært siste halve året. Jeg har ikke fått ryddet kontoret mitt som jeg har utsatt i et halvt år, men jeg har hatt et konstruktivt prosjektmøte, fått sendt ut påminnelse når det gjelder lønningspilsen i morgen, og jeg har fått planlagt et par kundemøter i Brasil. Fint med varierte arbeidsoppgaver. Vinteren sitter fortsatt kraftig i, noe jeg synes er helt ypperlig. Det er snart OL, og jeg må nesten bestemme meg om jeg skal følge med eller ikke. Det er enten eller for min del. Neste helg er det by:larm som også blir gjenstand for et valg. Skal jeg dit? Enten eller der også.

Forresten; visste dere at krøtter kommer fra ordet kreatur altså et annet navn for storfe? I gamledager sa man visst kreaturer om dyrene sine av typen storfe. Det er forsåvidt lenge siden jeg har hørt snakk om kreaturer i dag. I dag brukes det nok mest om skapninger generelt.

kreatur (n3 fra skapning); 1. nå sj: skapning; 2. krøtter, storfe, som skjellsord "ditt fordømte k-!"; 3. viljeløs tjener, lakei

Bildet er fra jordet og skogen hjemme på Hedmarken.

Løst og fast - i en hast!

Min grandonkel skrev i sine yngre dager dagbok. Ikke ulikt meg selv, selv om hans dagboknotater ikke bærer preg av fyll, forelskelse, hormoner og berg-og dalbanehumør. I hans dagbøker fra ca 1930, som alle har det klingende navnet "Løst og fast - i en hast", refereres det til konkrete værereferater vedr. temperatur og vind. Det ble referert til hva som skjedde i samfunnet, og i tillegg ble all aktivitet som hadde skjedd på gården omhørlig beskrevet. Være seg om vannet hadde fryst, noen av hestene hadde rømt, om husholdersken dro på besøk til en venninne, om hvem som var innom og kjøpte en okse, eller hvorvidt det var dugurdskaffe inne i hovedbygningen eller sidebygningen - alt ettersom hvem som inviterte. Uansett er slik hverdagshistorie gull verdt - og til stor underholdning for oss andre som er oppvokst på samme plassen.

Spesielt skrev min grandonkel daglig gjennom krigsårene. Det er først i ettertid vi har fått vite hva som skjedde bak fasaden av de nøye beskrivelsene av hvem som kom, hvem som gikk og hva som hadde skjedd på gården i løpet av dagen. Og moralen er, dersom det skal være noen moral her i det hele tatt - vel... ikke brenn dagbøkene dine. Basta.

Bildene er fra mitt barndoms kjøkkenbord, og min barndoms spark (eller søster sin, da...)

Aagot

I dag har min farmor navnedag. Farmoren min døde da jeg var ett år gammel, så jeg har ingen personlige minner om henne. Alt jeg vet er fortalt av dem som kjente henne. Skulle likevel ønske jeg visste mye mer. Det er ikke mange som heter Aagot i dag, og det er nok ikke det "kuleste" av de gamle navnene som gjenbrukes flittig for tiden. Søsternavnet Agathe brukes nok i større grad.

Navnet kommer fra det greske adjektivet agathos = god.'

Min farmor satt på Grini under krigen. Det var fordi hun på den tiden var husholdersken på gården til min farfar (den gården jeg selv er oppvokst på). Farfar var gårdbruker og bankmann til daglig, og regionalleder i Milorg i det skjulte. Da krigen var over, giftet de seg - min farfar skriver selv i sine memoarer at de gjorde dette fordi de syntes det var mest praktisk. Jeg håper og tror det også var noen romantiske følelser til stede.

I dag er det også Ågotsmesse, som også kalles Musedagen. I Norge finnes et sagn om en kvinne som het Ågot. Musene gnaget nese og ører av henne, inntil hun ba Gud om hjelp og lovet å holde dagen hellig. I norsk tradsisjon har dagen hatt liten plass, men på primstaven finner vi enten et kors eller en liten mus. (Kilde: Aftenposten)

På bildet sitter min farmor med ryggen til. På den tiden var hun husholderske, og ikke kone. Det finnes omtrent ingen bilder av henne fra yngre alder, noe som er frustrerende. Min farfar sitter innerst og skåler med fotografen. Jeg tipper bildet er fra 30-tallet en gang.

Brett A.

Brett Anderson spilte på Parkteateret forrige helg. Det var en rolig, fin konsert fritt for Suedes klassikere (som jeg tror mange egentlig håpet skulle dukke opp på slutten). Etterpå stakk vi ut og drakk øl og Appletinies på Tea Lounge (som forøvrig var full av fulle og halvfulle, halveldre ungkarer). Konklusjon: en hyggelig, men ikke crazycool fredag.

Frikke17

Det har gått lang tid siden jeg gjorde dypdykk i dagbøkene, men her kommer fortsettelse fra sist gang jeg skrev. Kan være verdt å lese først. Frikke17 bearbeider tanker fra en noe voldsom fest.


Mandag 25. november 1996

Kom nettopp hjem fra skolen. Har ikke prata med Siv eller Inga, eller noen i hele dag. Slapp derfor ubehagelige spørsmål. Klokka er 13.20 og jeg skal jo egentlig øve på matte, men jeg orker ikke ennå. I går fortalte Øystein at han hadde overhørt en samtale mellom noen som prata om meg. At jeg hadde vært på en fest der jeg hadde hatt det riktig morsomt. Men Øystein huska selvfølgelig ikke hvem det var. Det vil jeg jo gjerne vite. Har tenkt på Christoffer i hele dag. Det som er så synd, er at jeg har "glemt" hvordan han ser ut. Eller jeg har jo ikke det. Jeg husker ansiktet og hovedtrekkene... men ikke konturen og detaljene. Han er veldig atletisk, ikke så mye høyere enn meg og en typisk "gutt". Ikke mann, men en litt sprø type. Inga syntes vi passa bra sammen siden han var gal og jeg var sprø. Og fy faen som jeg angrer på at jeg ikke sa tlf. nummeret mitt. Han kunne jo husket det, selv om han ikke hadde noe å skrive på. Men det jeg tenkte på da var å komme meg fortest mulig inn å få vaska alt sammen. Da far kom, fortalte jeg en morsom løgn om at en eller annen hadde spydd på meg, og det tok han for god fisk heldigvis. Hvis de merka noe en eller annen gang hadde jeg sikkert ikke fått lov til å feste noe mer. Jeg lurer på om Siv så Christoffer i byen på lørdag. Det som jeg synes er så koselig å tenke på, var da Inga fortalte at hun trodde Christoffer var interessert i, og likte meg. Hun hadde visst merka det, at både han likte meg og jeg ham. Lurer på når jeg får se ham igjen. Håper det ikke er sent på en lørdagskveld, og han har drujjet seg sanseløs. Han var faktisk ikke særlig berusa på fredag. Jeg var desidert verre. Det var så deilig da han gikk bak meg med armene rundt livet mitt. Lurer på hva han synes om meg? En drikke-syk, guttegal rundbrenner som hopper på og flørter med alle gutta der. Jeg tror jeg må skjerpe meg, ellers så kan jeg få et forferdelig rykte om at jeg er lett på tråden. Nei, nå må jeg pugge matte. Fikk forresten 3 på tysken. Elendig, og det skal jeg liksom ha 5 i, og det er tentamen på onsdag og studieretningsfag til neste år. Jaja.... (pause) Nå er klokka 01.30 på natta og jeg har nettopp avsluttet "studyinga" mi. Det her går til helvete. Men fy faen så glad jeg er når onsdagen er over. Jeg klarer ikke la være å tenke på Christoffer.... Jeg er forelska, helt klart, jeg fantaserer meg langt oppi himmelen.... tenker alle mulige situasjoner han og jeg er i. Nå i stad, da jeg var på badet og pusset tennene, så sto jeg bare og gliste og smilte, for jeg syntes det var så herlig å tenkte på ham. Fy, faen. Uff, han må jo ha merka at jeg var dårlig på fredag? Æsj, han syntes sikkert jeg var ekkel og stygg. Og det at han spurte meg om tlf. nummeret var sikkert en vanlig refleks han gjør mot alle jenter. Han skulle visst alle tankene mine, lurer på hva han hadde gjort da? Blitt redd, kanskje? I bilen på vei hjem sa han "... jeg veit jo ikke en gang hva du heter". Faen , nå glemte jeg å se i tlf.katalogen, han har jo mobiltelefon. Lurer på om han har tenkt på meg i dag... Nei, jeg får vel legge meg. En stor dag står foran meg i morgen. Elsker deg, Prepple.... Brutter har forresten tatt disc-man'en, så jeg får ikke sovnet til DumDum.... God natt, Christoffer! Suss, klem.

I dag vil jeg gi en blomsterkvast...

...til Jørn Holme (riksantikvar) og Inger Lise Hansen (rebelsk kåerreffer)

Sånn.

Pausebildet...

...som legges ut i påvente av akutt inspirasjon og kreativitet! Det kommer, det kommer! Jeg kjenner det på gikta. Bildet viser Sinsen med snø nå i januar. Er glad jeg ikke har bil. Hihi.

Alt var bedre før

Jeg var tidligere fornøyd med at SATS hadde norske navn på treningstimene sine. De satset (ha!) på at folk kunne resonnere seg frem til SATS Styrke, SATS Sykkel, SATS Dans, SATS StramOpp.

Nå er det Power, Core, Cycling, StepPulse og Shape.

Jeg er egentlig ganske skuffa.

In the spot light

Det er lørdag ettermiddag og jeg sitter på jobb. Jeg må sitte her i morgen også. Men kanskje, kanskje er gulroten at jeg skal få dra til Brasil i februar. Jeg håper.

Jeg er kattepasser i helga, det vil si samboer er kattepasser siden jeg sitter her på kontoret. Pusen er veldig glad i oppmerksomhet, og er noe av det mest kosete jeg har opplevd av pelskledde skapninger. For at vi ikke skal glemme at hun er til stede, er hennes strategi følgende;

Nytt år og sånn

Yey!

Klarte å legge ut en post før det hadde gått en måned siden sist. Overraskende. Overrasket ble jeg også her en natt da jeg ruslet hjem fra Torshov. For hva fant jeg ikke midt i Torshovdalen? Nei, ikke en hundrelapp eller søstern i fylla, men derimot en dobbelt skiløype! Etter 23 kalde grader har det aldri vært så trygt å gå gjennom Torshovdalen. Alle voldtektsmenn har mest sannsynlig dratt til syden. Det var dog en liten fare for å bli kjørt over av sinnsyk skiløper med insomnia, men det gikk likevel bra.

Stompa

Dette er Stompa, en 2 år gammel bladingskatt som er omplassert og nå i Astrid Maries forvaring på Torshov. Stompa elsker å kjøre bil, på tross av hun som liten kattunge ble påkjørt av en med det sørgelige utfallet av haleamputasjon. Derav navnet.

Stompa løper rundt og herjer snilt, men ligger også stille og stirrer på deg. Sånn som på bildet. Jeg gleder meg til å være barnevakt allerede :)

Winter hymn

Tidligere, før jeg fikk jobb, sa jeg alltid til meg selv at min fremtidige jobb skal ikke dominere livet mitt, skal ikke forårsake negative endringer i mitt sosiale liv, ikke gå utover min fritid og heller ikke gå på helsa løs. Jeg føler jeg har blitt en klisjè på alle mine fordommer. Jeg ler av meg selv.

I dag prøvde jeg å finne ut når sist jeg var på konsert. Jeg skammet meg stort da jeg fant ut at det var Øyafestivalen. Jeg skulle jo være aktiv i høst, sjekke konsertkalenderen hver uke for å plukke ut de konsertene jeg vil på. For nå, i motsetning til før, så har jeg jo faktisk råd til å kunne frekventere disse arrangementene oftere enn før. På nytt ler jeg av meg selv.

Alt dreier seg jo om valg. Enkle, greie valg vil mange si. Jeg hadde lite valg da den utkledde kontrolløren spurte meg om gyldig billett her om dagen. I flere dager hadde jeg tenkt å kjøpe nytt månedskort, men like fort gått i glemmeboken. Rotehode. Da lo jeg godt av meg selv.

Et av mine nyttårsforsett; jeg skal le mer i 2010.

Og så kom snøen til Schouterrassen...

status

Lite å si på innsatsen fra min side her.
Den har jo ikke vært tilstede i det hele tatt.
Hva som har vært til stede er et stressnivå som jeg sjelden har vært borti, noe som har resultert i sykdom, som igjen har ført til at jeg er stemmeløs og dermed ganske ubrukelig. Nå er det jo snart jul også. Må se å få fikset disse gavene i en fei. Gleder meg til å komme hjem til mor og far og bare kunne se i veggen. Den vanlige veggen hjemme. Kanskje litt pyntet nå, men lell vanlig.
Gleder meg til snø, frisk luft og vedfyring. Men først disse gavene....
Åh. Sukk.

Hardanger og Marta

Jeg var i 30-årslag i Hardanger i helga. Vi bodde i et koselig naust nede ved fjorden med katten Marta som vaktkatt. Et überkoselig sted som tidligere var et handelsted hvor de reisende ankom sjøveien. I tillegg fikk jeg erfare at Hardanger er like nydelig i regn som i sol.

Sopp- og løksuppe

Sjampinjong, purre og rødløk freses med litt meierismør. Så tas noen spiseskjeer hvetemel over, før man så sper i med litt grønnsaksbuljong, melk og matfløte. Smak til med salt og pepper. Pynt med persille og sprøstekt spekeskinke.

Kan bli noe voldsom for de som ikke tåler sopp. F. eks min samboer.

Originale sjapper på Sinsen #9

Golden Dragon - potensmiddelet som virker.

Dette er en sjappe som selger mirakelkurer fra fjerne østen. Den dukket opp i nabolaget nå i høst. Jeg lurer selv på hvor mange måneder jeg skal gi denne sjappa.

Kanskje frem til jul?

For meg ser den allerede litt halvstengt ut.