ikke helt over

Sommeren er ikke helt over. Mine sommerblomster, som jeg sådde i juni, blomstrer nå. Fint å se på. Like ved er dillen og gressløken min, men de ser dere ikke.

røkelse og ikke myrra

Jeg har de siste dager begynt med en seriøs opprydning av skap, esker, poser og mer. Da jeg var langt nede, innerst i et skap og rotet litt rundt, nådde plutselig en velkjent, nostalgisk duft meg.

Joda, jeg var en røkelsesperson i mine tidligere dager. Jeg kjøpte røkelse over alt. Til og med foreldrene mine kjøpte røkelse til meg når de var ute of reiste. Da jeg var 16 år og av og til var i Oslo, dro jeg til Shangrila ved Østbanetorget som det første jeg gjorde. Da jeg i studietiden min bodde en liten periode hos en gal enke (det er en annen historie!), så ble jeg avkrevd erstatning på en djevelsk stygg kommode fordi jeg hadde oppbevart røkelsen min i skuffen. Selv om damen var gal, hadde hun visstnok ikke ødelagt luktesansen - og hun syntes tydeligvis ikke lukten var like ok som jeg syntes.

Men til det jeg egentlig lurer på - er røkelsesvanen noe som fortsatt bedrives? Eller har duftlysene tatt helt over denne kunstige aromatiske måten å lage stemning på? Er det hipt blant ungdom lenger? Jeg vet denne aromabomben ble brukt til å dekke over smugrøyking og røyking av mer ulovlig stoffer (noe jeg selvfølglig ikke gjorde - bare litt det første). Jeg føler egentlig nå at røkelse var like 90-talls som islenderen var på Frederic var sen 80-talls. Eller er jeg på jordet?

Those were the days

Jeg er glad jeg studerte på et lite sted, nesten kjemisk fritt for vanlige mennesker da jeg for akkurat 10 år siden inntok min første fadderuke, eller faddermåned som det heller var. Vi var beskyttet mot oss selv, og den støyen og faenskapen vi lagde, var kun rettet mot oss selv og ingen andre fikk delskap i dette, verken direkte eller indirekte.

Men her i Oslo? En blir jo flau og smått irritert på de faddergjengene som flyr brølende rundt i byen igjennom og later som om de var russ igjen.

One weekend down, several to go...

Min Øya-rapportering gikk heller i vasken. Men jeg er enige med dere andre bloggere der ute som har vært flinkere enn meg til å rapportere. Lily Allen var absolutt ikke dårlig som mange anmeldere vil ha det til, bassisten i Hello Saferide kunne få meg til å ønske at jeg var lesbisk, Madness ga meg Blues Brothers-feeling, the Baddies var kule og konstant regn en hel dag samtidig som jeg er sliten og fyllesjuk er ingen god kombinasjon. Derfor droppet jeg lørdagen. Jeg burde skamme meg, men jeg gjør egentlig ikke det.

Resten av helga gikk til å henge med kjente og kjære. Vært på visning på Tøyen, og håper Magnus flytter østover snart. Fra det gourmetiske hjørnet bød helgen på curryretten fra Som Tam på Torshov, og den stekte ueren på Kampen Bistro. Begge anbefales.

begrenset øya-rapport dag 1

Da jeg gjorde min entrè på årets Øya-festival, var Bon Iver allerede godt i gang med sin konsert på Enga. Solen stekte, og livet var bra, og det viste seg at jeg skulle nynne på "Skinny Love" resten av kvelden. Gratisscenen ved skateparken er et kult sted, og bandet Fjorden Baby! er kule de også. Omgivelsene og stemning ga flashbacks langt tilbake, og livet var også bra her. Tross en haug med ungdom, så var jeg ikke eldst. Noen meter bortenfor sto halve dumdum og var tilskuere. Kanskje ikke overraskende når de har/har hatt samme produsent (Yngve Sætre) og har stilt opp for Juvenile Rock Club før.

Videre var det stykkevis og delt - vampire weekend (bra), donkeyboy (inspirert av cut copy? uansett de fleste gikk etter ambitions), captain credible (ikke helt min stil). Solen stekte fortsatt, og hverken yr.no eller Storm hadde sagt noe om regn denne kvelden. Derfor tok jeg sjansen.

Den sjansen skal jeg aldri mer ta. Det pøste ned. Regndråpene var store som vannballonger. Jeg tuller ikke. Søkk våt på 1-2-3. Dette var rett etter the Bronx hadde startet. Etterpå ble det sol igjen, men jeg tørket aldri opp. Jeg fikk med meg den vakre regnbuen og den like vakre musikken Band of Horses, og så måtte jeg hjem. Gjennomkald og våt. Jeg kunne ikke ta sjansen på å spolere resten av uka på dette. Derfor ofret jeg heller Mew.

Jive Bunny and the Mastermixers - THATS WHAT I LIKE

Oh my.

Jeg hadde helt glemt...
Det var ikke en klassefest, en bursdag, en høytid eller et swingkurs hvor denne ikke gikk på repeat i 1989 og ut 1991. Jeg kan alle låtene utenat, jeg får flashbacks til pinlige kjærestehistorier, og jeg får litt, og bare litt lyst til å danse swing igjen.

Bærplukk

Jeg fortsetter mine 50+ aktiviteter. Eller - jeg vil nærmere påstå at det er en 70+-aktivitet med tanke på de andre gråkrøllede bærplukkerne vi møtte i fjellet. Jaja - jeg gleder meg til å gjøre 20+ aktiviteter når jeg blir 70 år. Apropo - etter jobb skal jeg stikke og hente meg Øya-bånd. Hu hei!

svisj...

Der dukket solen opp.
Og da var jobben det siste stedet jeg ville befinne meg.

God helg til de som måtte slenge innom ;)

I disse valg og Lofoten-tider....

Aldri så galt...

Å bli 30 år var ikke så stort som jeg trodde, sånn biologisk og fysiologisk sett. Ingenting føles i grunn annerledes. Men en superduper ting skiller seg jo ut fra hverdagen, og det er jo det faktum at noen har lyst til å gi meg noe i gave. Og i år må jeg si mine nærmeste har overgått seg selv.

(hennings)vær og (s)vin

Tror dette bildet ble tatt sånn ca elleve om kvelden. Vi snakker fortsatt Nord-Norge, og dette er også i Henningsvær. Når jeg nå sitter på jobb, og det er mistenkelig mørkt ute og regnet spruter på vinduet - så er det greit å se på mer oppløftende ting enn den overfylte mailboksen og uendelige ubesvarte henvendelser.

Jeg drømmer om noen ledige augustdager som kan falle inn under den unorske beskrivelsen indian summer. Jeg drømmer om at svineinfluensaen rammer oss alle bare for en liten periode, men at det selvfølgelig vil gå bra med alle sammen, og at det til og med vil bli bedre for de fleste siden et slikt scenario vil føre til en unntakstilstand. Jeg tror jeg liker unntakstilstander så lenge det ikke er snakk om liv. Jeg tror også et slikt scenario kan være sunt for nordmenn. At vi blir tvunget til å bli opptatt av noe jordnært som ikke har noe med penger og forbruk å gjøre. Kanskje vi midt i virraken blir kjent med naboen også?

På hell

Jeg er halvveis tilbake på jobb. En rask titt på jobbmailen min i ferien førte til små samvittighetskvaler. Været gjorde også sitt, pluss at alle jeg kjenner er på ferie. I morgen tar jeg meg en siste feriedag, og på mandag er det full pupp igjen. Det som er fint med å komme på jobb når alle tror du er på ferie, er at jeg kan jobbe i ro og mak. Ingen ringer - for alle tror jeg ikke er tilstede på kontoret. Fraværsassistenten min sier fortsatt til alle som sender meg e-post at jeg ikke er tilbake før etter helga. Det føles godt å være litt frempå for en gangs skyld. Sommeren har vært bra! Backpacking rundt i Norge er noe jeg vil anbefale. Og da spesielt Nord-Norge. Jeg rakk også å bli 30 i sommer. Sukk. Det var ikke så stort som jeg trodde.

Bildet er fra oppkjørselen opp til gården. Prestekrageallé har vi.

I beredskap

Dersom det blir brann i Henningsvær, er det godt de har en egen brannstasjon.

Livstegn

Langt der nede er Henningsvær. Og på toppen av fjellet som jeg ikke husker navnet på, står jeg.
Lofoten og Vesterålen må da være noe av det vakreste på jord.

En bussjåfør..

Noe merkelig skjedde meg i dag. Jeg skal snart ut i ferie, derfor har jeg ikke kjøpt nytt månedskort. Jeg tenkte derfor at jeg skulle være flink å gå til jobb om morgenen i stedet for å ta buss. Haha... Jeg ler meg skakk. Selvfølgelig klarer jeg ikke å stå opp tidligere enn det jeg faktisk må, så jeg måtte jo da ta bussen likevel. For de som ikke kjenner billettprisene dersom du kjøper billett på bussen, så kan jeg si at det koster 36,- kr for å kjøre kollektivt i en time i Oslo akkurat nå.

Men det er her det rare skjer. Da jeg la alle myntene mine på dette myntbordet som alle busser har - så tar bussjåføren pengene og gir de bare tilbake til meg, smiler og hinter om at jeg skal gå bakover i bussen. Jeg forstår ingenting. Hva er greia? La meg kjøre gratis, men så sette meg i stikken dersom det kommer kontroll? Jeg vet det var fullstendig mulig å kjøpe billett på den bussen.

En grei bussjåfør lar deg få gå på bussen dersom du mangler et par kroner for å få kjøpt billett - han her var jo til sammensligning gal. Jeg mistenker solstikk.

Kald skulder

Neida, jeg har ikke fått avbestilt avisen, og jeg har ikke fått ringt legen. MEN - jeg har fått ordnet meg tur til Lofoten, og jeg har fått hengt opp tre bilder jeg rammet inn for snart et år siden, og som jeg til nå ikke har klart å få opp på veggen. Jeg er i siget. Kontoret mitt viser 37 grader, og jeg er uproduktiv som få. Det hjelper å se på bildet ovenfor som er fra Tyrifjorden. Der tilbragte jeg hele forrige uke. Liggende på brygga, liggende i vannet og liggende i skyggen. Herrlig. I morgen skal jeg på Oslo Live, og i dag skal jeg hjelpe søster (min tidligere samboer og deleier av leilighet) med å flytte inn i hennes nye kåk (som vel og merke kun er rett rundt hjørnet fra der jeg bor). Greit å ha tøffelavstand når det skulle trenges.

Nå tenker jeg kjølige tanker og ønsker å få en kald skulder fra hvem som helst.

I wish

Jeg håper det er varmen, og ikke noe annet som gjør at jeg er så vederstyggelig sløv og tiltaksløs for tiden. Dvs. jeg føler jeg har vært det det siste året. Jeg får ikke gjort noe av det jeg har tenkt til og burde gjort. Jeg har hatt plan om å vaske og rydde leiligheten i mange måneder. Men hver gang jeg får noe fritid, så gjør jeg noe helt annet, og stikker fra byen i en fei. I dag er målet mitt å få avbestilt avisene mine til ferien. Jeg skulle også (etter å ha utsatt i halvannet år) ringt legen for noen resepter til ditt og datt. Men nå prøver jeg å finne den mest behagelige og miljøvennlige reiseruten til Lofoten - og ikke minst rimeligste. Det er en vanskelig kombinasjon. Men jeg tar den utfordringen.

Ps. Bildet er fra Bois de Boulogne utenfor Paris, hvor vi var i slutten av mai.

Kardemommenavn

Hva skal barnet hete?
Jesper? Tobias? Kasper? Sofie?

Er det noen andre enn meg som har lagt merke til at eneste navnet fra Kardemomme By som ikke anses som populært i dag, er Tommy?

In need of a wider perspective

I ett år har vi drevet forhandlinger rundt en stor finansiering. Det så ut til å gå greit tidlig, så kom finanskrisen. Nå er det lysere tider, og kanskje i løpet av kvelden får vi dealen i havn. Vi snakker mye penger, vi snakker mange milliarder. Jeg er ikke vant til slikt. Så fort ting er avklart setter jeg meg på toget tilbake til barndommen, til hit:

Flymat?

... nix! Det er togmat! Med fri drikke og upåklagelig oppvartning.
Da kjæresten og jeg var i Paris for litt siden, skulle vi ta tog hjem igjen til Norge. Som vanlig var vi i siste liten når det gjaldt billettbestilling, noe som resulterte i 1.klasse på høyhastighetstoget mellom Paris og Köln. Vilken lyx. Og det var ny vinservering etter hver stopp. Me like. Hvem trenger fly nå? Og prisen var ikke ille heller.