Denne fredagsformiddagen vil jeg komme med en uforbeholden hyllest til Riksantikvaren og Byantikvaren i Norge. Det er flere ekspempler i den senere tid som har gjort at jeg er sjeleglad for at vi har denne institusjonen i Norge. I et tilsynelatende hett utbygningsmarked er det flust av byggekåte, hodeløse entreprenører som gladelig vil jevne alt med jorden av det som ikke passer inn i deres arkitekttegnede, arealeffektive maurtuer av leilighetsbygg.
Jeg jubler "YES!" hver gang jeg leser i avisen om at Riksantikvaren har vernet hus i områder hvor bolighaier allerede hadde begynt å ta inntekter på fremtidige nybygg. Jeg roper "HURRA!" hver gang jeg leser om at en planlagt revet gammel bygård i Oslo sentrum i stedet må vernes og at leilighetene som må restaureres/bygges etter arkitekturhistorisk hensyn.
Kritikere sier at det er en menneskerett å få kunne bo i Oslo sentrum. Derfor må man rive gammelt, bygge tett, stygt, høyt og ufornuftig for å få plass til alle som har lyst til dette. Jeg mener dette er feil taktikk. Ikke alle må bo i Oslo. Vi har et stort land og store deler av samfunnet i Norge er i dag plaget med fraflytting. Det er opp til myndighetene å hindre dette, og dermed legge til rette for at det kan opprettes interessante arbeidsplasser over hele landet. Jeg ser vi har en lang vei å gå, men jeg mener løsningen ikke er irreversibel rasering av kulturminner og arkitekturhistorie innenfor bygrensa.
I mellomtiden får vi heller bo tett og sosialt sammen i våre gamle, verneverdige leiligheter. Jeg flytter gladelig den dagen jeg etablerer familie og relevante jobber er flagget ut i distriktene. Ironisk nok flytter jeg da kanskje inn i et fredet hus hvor jeg i ettertid blir småirritert over hvor lite statlig hjelp man får for å holde disse gamle husene i hevd ;)
God helg!
(ps. Utbygging av marka er et ikke-tema her!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar