Korttidsfremsynt

I natt våknet Erik og jeg samtidig. Merkelig.

Vi hadde begge mareritt. Merkelig.

Vi hadde begge mareritt om det samme.

Veldig merkelig.

Vi drømte visstnok begge at vi var korttidsfremsynte. Slik jeg husker drømmen min, så var det i allefall at jeg til en hver tid visste hva som skulle skje 5 sekunder frem i tid. Nå tenker du sikkert at slik er det jo hele tiden i drømmer, at man vet hva som skal skje. Men i denne drømmen så var det en egenskap jeg hadde som var sett på som helvete selv. Og det var bare fæle ting som skjedde, og jeg var låst inn i en kropp som visste hvilke forferdelige ting som skulle skje, men at vi ikke kunne gjøre noe med det. Jeg ser nå at denne drømmen egentlig høres dritkjip ut. Men jeg lå med skikkelig hjertebank lenge etterpå. Og jeg var veeeldig glad jeg ikke hadde denne egenskapen i virkeligheten. Men det som var rart, var jo at vi begge hadde drømt noe lignende.

Uansett kan jeg vel være glad jeg ikke drømmer slik som min søster gjør. Hun drømte her om dagen at hun parterte hodet til en kamerat i fine skiver med motorsag. Gale, gale menneske.

Legger ved et bilde fra søndagsturen vi hadde ute ved Huk. Ganske fint. Havkajakk ser gøy ut.