Det er ikke ofte jeg sitter hjemme en lørdagskveld i leiligheten min. Jeg skjønner nå at det er noe jeg ikke bør gjøre for ofte. For det er på lørdager alle mine naboer har fest. Det er på lørdager hele borettslaget forvandles fra Tertitten til Rio. Alle andre dagene i uka er fritatt for musikk og moro, men på lørdager er det full pupp.
Hylende jentefest rett over meg. Trønderfest med Åge Aleksandersen i kåken ved siden av. Bråkete gutter på plassen utenfor, og generelt mye spetakkel og leven. Bassen durer gjennom flere etasjer noe den gjerne gjør til 5-6 om morgenen.
Og jeg sitter igjen med kun èn følelse. Følelsen av å ha gått glipp av noe.
Jeg vil ikke sitte hjemme på lørdager noe mer.
Det får jeg heller gjøre når jeg blir voksen.
2 kommentarer:
Hva var det du helst ville vært med på da? Den hylende jentefesten eller trønderne?
Essensen i det hele er vel at når jeg hører at andre har det gøy, og jeg selv på dette tidspunktet verken er tilstede der det høres gøy ut eller har det artig der jeg er, da ønsker jeg å være tilstede der "det skjer" uansett om det er jentehyling eller trøndere (som jeg forøvrig ikke har noe i mot, jeg er jo skaptrønder må vite ;)). Jeg tror jo selvfølgelig at de har det artigere enn meg, men det må kun en deltakelse til for å finne ut av dette. Forøvrig kan jeg lett sees på som en person som må ha i pose og sekk. Er usikker på om dette er en god egenskap eller ikke.
Legg inn en kommentar