Mitt frekke liv for 12 år siden

Jeg blir flau på egne vegne. Kynisme og hovmod regjerte på disse tider. De innerste destruktive tanker blir som regel avslørt i dagbøker.

Onsdag 31. januar 1996
Fy, faen jeg er så dum. I går klarte jeg atter en gang å sovne fra dagboka. Så nå, når jeg skulle skrive, lå den midt på senga. Hvem har ikke lest i den, mon tro? I dag hadde jeg matteprøve. Jeg merka med en gang at jeg ikke hadde lest nok på den, men jeg tror jeg fikk sånn halvveis til den siste oppgave, som visstnok var den vanskeligste. Trude hadde den selvfølgelig feilfri. Hun får sikkert 6, den sure grisen. Jeg blir gal av Karin. Jeg orker ikke være med henne mer. Ingunn har overlatt henne til meg. Merra!Det eneste problemet er at da har jeg ingen andre å være med på skolen enn Cathrine, men det gjør ikke meg noe. Stakkars Karin, hun hadde hengt seg dersom hun leste dette.


Torsdag 1. februar 1996
I dag var Cathrine og jeg på kino. Vi så "Farinelli - kastraten". Handlet om en sanger som var kastrert. Bra, faktisk! Fikk igjen matteprøva som jeg hadde i går. Fikk 5+, yeah! Elin Hansen har begynt i klassa mi. Hun skal ta opp igjen norsk, matte og naturfag. Hun strøk i fjor. Det er bra gjort! (ironi). Cathrine fortalte at en gang hadde hun vært alene hjemme. En helg sikkert. Da hadde Øystein vært der og de hadde lagd pizza sammen. Heldige Cathrine som kjenner Øystein så godt. Siri flyttet for seg selv i dag. Hun skal sikkert ha innflytningsfest. Da blir nok ikke jeg bedt, hvorfor skulle jeg det?

Å være per kasse

Dette uttrykket bruker jeg titt og ofte uten helt å ha tenkt over bakgrunnen for det. Jeg bruker uttrykket de gangene jeg ikke er helt på topp, når jeg er surrete, og de gangene jeg gjør noe dumt uten å vite grunnen f.eks. Da sier jeg at jeg ikke var helt per kasse. Men er dette riktig bruk av uttrykket, og hvor kommer dette fra?

Jeg googlet i vei, og det var ikke enkelt. Kun ét sted fant jeg en forklaring på dette, og det var fra "Ordbog over det Danske Sprog - dansk i perioden 1700-1950".

være per kasse (sj. ved kasse. ADJørg.JE.139. S&B. ved kassen. D&H.), (nu ofte spøg.) være i besiddelse af (kontante) penge; have penge paa lommen. *Naar bare Fatter . . er tilstrækkeligt per Kasse, At skaffe hvert et Modens Stykke an. TBruun.I.312. Tode.S.21. jeg er just saaledes per Casse, at jeg kan flye Dem 40 Fredrichsd'orer. Blich.(1833).VI.117. Jeg er ikke per Kasse idag . . i Øjeblikket flyder mine Indtægtskilder svagt. EBrand. HH.2. være svagt pr. Kasse. Ludv.

Litt vanskelig å tolke alle gammeldanske forkortelser, men slik jeg forstår det, så er dette i utgangspuntket et økononmisk uttrykk og det å være per kasse vil si at en har det økonomisk gunstig, eller å være i besittelse av nok penger.

Hva skjedde med Stein?

Her om dagen drømte jeg om han som spilte Stein i Døden på Oslo S, du vet han som hang sammen med Filla. Jeg drømte at han hadde gjort en brakende karriere som skuespiller i Hollywood.

Litt forfjamset over å ha drømt om en fyr jeg knapt har sett eller tenkt på i livet mitt, fant jeg ut at jeg måtte jo sjekke ut denne personen nærmere. Google er mitt beste verktøy til slikt, så jeg søkte i vei. Og søkte....

Det var ikke mye jeg fant. Pepito Gutierrez, som skuespilleren heter, har kun vært med i èn film, og det er klassikeren nevnt ovenfor. Jeg prøver å finne ut mer om Pepito, men han står ikke en gang i telefonkatalogen (nå er det jo mange kjendiser som ikke gjør det, altså). Men ikke fant jeg noe bilde heller, så dere må nøye dere med heltene i stedet.

Jeg føler drømmen min var bare stor, stor ironi.

Stein, hvor er du når du forsvinner?

Tvilsomme signaler

Jeg hadde det ikke enkelt i dag tidlig.

Kroppen ville som vanlig ikke opp, men i dag ga den også noen andre signaler. Jeg tror den ikke var helt sikker på om den var syk eller ikke.

Lenge lå jeg og bare kjente. Var jeg litt sykere enn i går? I går kveld frøs jeg jo, og jeg hadde vondt i halsen og nøs annenhvert minutt. Hmm... Jeg måtte kjenne etter. Jeg frøs ikke lengre (jeg lå jo under en veldig varm dyne), jeg kjente jo at jeg fortsatt hadde vondt i halsen, men jeg hadde ennå ikke fått kaktushals. Vondt i kroppen har man jo om morgenen uansett, tenkte jeg.

Etter mye diskusjon innad, seiret den dårlige samvittigheten min som jeg hater så intenst noen ganger. Jeg bestemte meg altså for å dra på jobb. Jeg vet ikke om det var lurt. Jeg sitter på et varmt kontor i ullklær og fryser og har vondt i kroppen. Hva skjedde? Jeg fant ut at jeg hadde nok glemt testen.

Hvilken test, spør du?

Jo, de gangene jeg tviler på om jeg er syk, må jeg ta en test på meg selv. Jeg stiller meg følgende spørsmål: "Har du lyst på kaffe?" og "Har du lyst på vin?" Hvis jeg ikke vil ha noen av delene, er jeg som regel syk - og nå vil jeg ikke ha noen av delene, så da er jeg antageligvis litt syk.

Jeg vil kun ha varm melk med honning.

Bra helg

Var tilbake i gamle trakter i helga. Godt for helsa, psyken og humøret generelt :)

Radiogull

Jeg er ikke i mot NRK, dersom noen trodde det fra posten tidligere denne måneden. Langt derifra - jeg liker NRK veldig godt.

Noe av det som gjør jobbdagen fra kjedelig til mindre kjedelig, er nettradio. NRK har uttallige nettradiokanaler - alt fra NRK Klassisk, NRK folkemusikk, NRK Urørt og NRK Sami Radio, NRK nyheter, NRK feel og NRK flow. Men i dag oppdaget jeg en ny radiokanal, en kanal som jeg tror er min favoritt nå - nemlig NRK GULL .

Denne anbefales for de nostalgiske, og for de som mener alt var bedre før, både når det gjelder musikk og kultur, og dekningen av denne.

"Gull er en retrospektiv kanal som gir deg radiohistorien på nytt gjennom et variert sendeskjema der de fleste sjangre fra radiohistorien er representert. (NRK)"

I dag har jeg hørt på hva som skjedde denne uka i 1958, samt hørt på jazzprogram fra 1994. Hummer og kanari - artig for oss 50+:)

Selvangivelse og perlemor

Noe av det første jeg gjør etter et årsskifte, er å samle inn årsoppgaver, renteoppgaver, statustall, lønnslipper for året som har vært. Jeg graver meg ned i tall, regnestykker og rentekalkulatorer før jeg omsider finner ut hvor mye jeg får tilbake på skatten for året. Dette tallet har jeg stort sett klart før andre normale mennesker får sagt "godt nyttår".

Før var jeg litt flau over dette, for jeg vet jo at de fleste synes dette er et skikkelig ork og ikke minst uutholdelig kjedelig, men nå er jeg ikke lengre flau - for meg er dette artig, konstruktivt og jeg føler jeg får en slags kontroll på livet. Altså dette er en typisk 50+ aktivitet som passer flott inn i mitt liv og hverdag. Dessverre opplever jeg noen ganger at jeg gjør et slett arbeid som gjør at jeg ikke burde stole på meg selv. I fjor hadde jeg f.eks. regnet meg frem til at jeg skulle få igjen 2 000,- på skatten, men så da juni kom, viste det seg at dette beløpet var restskatt i stedet. Litt lang i maska ble jeg selvfølgelig, men det er vanskelig med pluss og minus og sånn.

Tallet var i allefall likt.

Bildet er fra marka ved Tonsenhagen fra Lilloseter. På søndag. Det var visst perlemorskyer på himmelen, men mobilkameraet var ikke helt i perlemorhumør.

Piskadausen

Jeg lå lenge i går kveld og fabulerte over uttrykket "piskadausen". Det tilsynelatende merkelige ordet måtte jo komme fra en eller annen situasjon eller hendelse, men fra hvor? Det å piske var jo naturlig, men hva med resten? Hjernen lekte med flere varianter bl. a. en tidlig forkasting av sauspisking. Til slutt fant jeg ut at uttrykket muligens kunne komme fra følgende setning: "Pisk han dau, sønn!".

Stor var min forventning da jeg i dag skulle finne ut hvor dette uttrykket virkelig kom fra. Her er resultatet, og sannelig var jeg ikke så langt unna.

piskadausen
piskadausen el. ~død interj (av '(Jesu) beske død') mild ed: nå skal du p- til pers!

Og hvordan bruker folk dette i dag?

• "Piskadausen, i kveld kommer jentene hjem. Det feires med pickup på Flesland etterfulgt av Pizza type nr.30 fra Peppes og film type Gangs of New York. Forøvrig så har jeg funnet ut at jeg må ordet "piskadausen" litt oftere, det er jo stjerne-lammt." (Blogg: www.romskip.net)
• "Jeg fikk piskadausen meg barne og gubbe fri i kveld. De drar på hytta sammen med svigers. Har kjøpt inn litt øl og rusbrus og skal kose meg forran pcn." (Spindis uttrykker stor glede på www.nettkafeen.no)
• "De tar piskadausen betaling for å ettersende eller oppbevare post nå!!!! I fare for å være sånn "jau, det va no bedre i gammeldagan ja!", så må jeg si at jeg spytter på Posten og rævkjørte politikken deres." (Bloggeren Frode Kommode er i harnisk)
• "Tamlin med superkuken ja. Og Vanja eller hva hun het, som piskadausen klarte å ligge med det monsteret av en manndom. Barn fikk de også, hjelpe meg. Lucifer hørtes litt snadder ut da." (Iset diskuterer Sagaen om Isfolket på foreldreportalen.no)

Januarlørdag

Dagen har gått til frokost med frokost-quiz og kokte egg. Så dro vi i bruktbutikker for å se etter et kjøkkenbord, noe som ikke resulterte i bord, men i bordskånere og en blomsterpotte...

Jeg vil ikke anbefale noen å gå på Vinmonopolet i Markveien mellom kl. 14.30 og 15.00 på lørdager. Det er bare et stort køhelvete.

Nå skal Bente og jeg om kort tid innkassere gaven vi fikk av Astrid Marie til jul. Et reataurantbesøk på følgende kinesiske restaurant med påfølgende bytur. Æ glæ mæ!

Kryssord

Her om dagen kjøpte jeg meg et kryssordblad. Det er første gang i mitt liv at jeg har gjort dette, tross min høye mentale alder. For meg har kryssordene i avisene vært mer en nok til å fylle ordinteressen min. Men da jeg sto i handlekøen på Kiwi denne skjebnedagen, lyste det ene kryssordbladet etter det andre opp min ellers beskjedne synsvinkel. Og ikke minst premiene man kunne vinne var særs lokkende. Tenk å vinne 50 flax-lodd? Eller en stavmikser? Dette var helt klart min dag.

Jeg kommer spent og ivrig hjem for så skuffende finne ut at det hele går jo ikke ut på å løse et kryssord i sinhelhet. Det går ut på å gjette/finne hva løsningsordet i kryssordet skal bli. Du vet de feltene som har fått en farge på seg og skal gi en dypere mening med kryssordet. Dette fant jeg fort ut var urovekkende lett.

Første kryssordet i bladet. Det var bilde av en nyttårsrakett og champange, løsningsordet var på 12 bokstaver. Jeg hadde allerede den siste bokstaven som var N. Jeg tippet "Nyttårsaften" - og sannelig, det var visst rett! Resten av kryssordet ble selvfølgelig ikke noe interessant lenger siden jeg hadde svaret. Jeg går til neste kryssord. Det er bilde av vår King to Be, han som kan mette Marit. Løsningssordet er todelt. 9 + 6 bokstaver. Jeg tar en råsjanse på "Kronprins Haakon". Det er ganske nervepirrende. Kan det være riktig? Jeg sjekker mot noen andre løsningord - og ja! Det er riktig! Jeg er et skritt nærmere et sett med kjøkkenhåndklær og 3 flax-lodd...

Førstemann i vasken!

Nabokatten Panzer har stor forkjærlighet for vasker og rennende vann.

Ikke bare tørr bak øra...

...neida, mine flotte Viking-langstøvler, som jeg fikk av Erik, holder meg også både tørr, varm og passe rural med tanke på at jeg er en landsens jente i byen.

Alla vil til himmelen....

I dag er det bare en trist dag på jobb. En god kollega døde i natt, og det er vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Vi er bare triste.

Drøm, drøm.....

Slaps, regn og januarmørke må kureres på en eller annen måte. Akkurat nå var det dette øynene mine falt på. Argentina må være en fin drøm i søla.

Ferdiland

Min niese, Live, på 4 1/2 år synes det er stor stas å lage egne historier for så å se at disse blir ord på datamaskinen. I julen lot lillejenta fantasien løpe løpsk, mens jeg tastet og dikterte. Her har vi noe av resultatet.

Ferdiland

Det var en gang en liten pike som het Ferdiland. Hun var så vakker og snill som ingen sak. En dag var det en konge med stygg hatt som er rar og dødde i koppen. Egentlig var han en frosk. Da ble Ferdiland redd. Hun så seg ikke helt for og satte seg på en bie. Da ble bien sur og sa ”Ferdiland, du er ikke noe snill!”. Da sa Ferdiland ”du er heller ikke noe snill”. Ferdiland fikk et nytt kjæledyr, padda Lille-padde. Og så levde de lykkelig alle sine dager.

Tann
Det var en gang en Ferdiland-tann som ikke likte å bli sukkersyk. Ferdiland var en prinsesse som likte å bli sukkersyk i tennene. Hver gang Ferdiland spiste sukker, mistet hun en tann og så måtte hun gå til tannlege Perde. Tannlege Perde ga Ferdiland en pose som hun kunne putte tanna i og som hun deretter kunne putte inn i albumet sitt.

Innramming, interiørforvirring og Munch

I dag gjorde jeg noe som jeg har tenkt på i mange år, men som jeg aldri har verken tatt meg råd eller tid til. Jeg dro til et rammeverksted med to litografier jeg har, for altså å få disse profesjonelt innrammet Et av Nina Due og et av Navitrolla som jeg kjøpte da jeg var i Tallin (føler de fleste som har vært i Tallin kommer hjem til Norge med et Navitrolla-bilde?).

- Hei!
- Hei!, sier jeg. Jeg har to bilder som jeg gjerne skulle hatt innrammet.
- Ja det må vi jo få til. Har du noen ideer på hvordan du vil ha de innrammet?, sier damen i rammeverkstedet.
- Nei, jeg ønsker vel egentlig noen råd til akkurat det, sa jeg.
Jeg var nemlig sluppet opp for innrammingsideer, og hadde derfor tenkt å få damen til å forslå noe.
- Hmmmm..... skal vi se, sier damen mens hun studerer bildene mine.
- Hvordan har du det hjemme, fortsetter hun.
- Ehh.. jeg?
- Ja? Sånn interiørmessig, altså?
- Ehh...
- Har du en spesiell stil, farger, følelser, feel and flow? Du skjønner, jeg er interiørkonsulent også. Og det kan ha mye å si hvordan en også vil ramme inn bildene sine.
- Ehh.. ok. Nei, jeg må si det ikke er så mye gjennomført stil hjemme hos meg, nei.
- Åhh... ok, sier damen.
-Du skjønner, jeg bor med min søster, fortsetter jeg - og det er litt på temperært basis, og vi har ikke bestemt oss for noen stil. Men vi har hvite vegger i alle fall.
- Ok, hvite vegger. Men hva slags farger er det på møblene?
- Nei, det er jo alt mulig rart. Som sagt, det er slengt i sammen - ingen spesiell stil.
- Ok, men hvordan vil du ha det når du flytter til et permanent sted?
- Det vet jeg ikke. Men såpass at jeg trives.
- Ok
- Men jeg vil vel egentlig bare ha en innramming som får ut det beste i bildet, så får jeg heller ta dette interiørproblemet en annen gang.
- Ja, men da sier vi det.

Så da ble det to fine innramminger som blir ferdige i løpet av en ukes tid. Jeg har ikke råd til dette, og det vil jeg antageligvis aldri ha, men jeg må jo få gjort det. Kan ikke ha kunst uten at det kan henge på veggen, og jeg vil jo få det ordentlig gjort.

I ren inspirasjon dro jeg så ned til Munch-museet på Tøyen og ruslet lenge uforstyrret rundt. Lite folk og gratis inngang. Slik vil jeg ha det når jeg er på museer og utstillinger. Er visst fri entrè frem til 31. mars. Anbefales. (men vær forberedt på en mer nøye sikkerhetssjekk enn de har på Gardermoen!)

Nå er det straks vorspiel hos Ellen på Kampen. Juhuu...!

Foto: Bølgeslag mot svaberg (ca 1916), olje på lerret, Munch-museet.

Morohjørnet

Dette er en morsom greie jeg fant på en eller annen blogg (husker ikke hvilken). Morsomheten går ut på å gå inn på Wikipedias norske side for så å trykke på knappen for "tilfeldig side" som står på venstresiden. Det første treffet ditt blir bandnavnet ditt. Du trykker så videre på "tilfeldig side" en gang til. Dette blir albumnavnet. Og så fortsetter du til du har 15 spor. Ganske artig, og bør helt klart prøves for ukreative artister (om det finnes noen...)

Her er mitt resultat:

Bandnavn: Vietnams historie
Album: Emas

Spor:

1. 28. juni
2. Shoreditch
3. Lønning og Staff
4. Gaspésie-Îles-de-la-Madeleine
5. Disneyland Resort Paris
6. Jesús Navas
7. Terra Alta
8. Mika Risbakken
9. Helsingfors Olympiastadion
10. Oslo T-banedrift
11. Inpoc
12. Marie av Edinburgh
13. Leikny Haga Indergaard
14. U 864
15. Skjold i Rogaland

Er ganske fornøyd med Lønning og Staff. Er også litt overrasket over den kreative blandingen av historiske personligheter, institusjoner og kommuner. U 864 må jo også være en slags hyllest til U96 og Das Boot.

Opptatt

Har vært litt opptatt i det siste. Kjæresten min har flyttet til byen, noe som gjør at den tiden jeg hadde for meg selv til navlebeskuenhet og rotehodetanker, er noe moderert. I går, etter å ha flyttet i pøsregnet, åpnet vi en Marcues de Riscal 2003 for å feire. Denne Rioja-vinen er den dyreste vinen jeg har kjøpt til meg selv. Fikk den anbefalt av en halvspanjol og den var absolutt nydelig.

Nattevandrer

Jeg liker å gå og titte på hus. Fine hus og gamle hus. Spesielt kommer denne lysten over meg når jeg skal gå hjem fra byen etter fest. Da jeg bodde i Trondheim for et par år siden, tok jeg laaaange omveier rundt Bakklandet og Singsaker for å se på hus, før jeg så ved morgenkvisten vendte nesen hjem til senga. Det er intet unntak i Oslo. Masse fine trehus rundt omkring, og Rodeløkka må være byens mest hemmelige og undervurderte sted sånn sett.

Når jeg går der i natten, blind as a bat, småsvevende og entusiastisk på en liten rus, pleier jeg også å ta bilder. Maaaange bilder. Når jeg så våkner opp til skallebank dagen derpå, har jeg i allefall noe morsomt og teit å se på. Rodeløkka kolonihage ble mitt offer i helga. Det var først da jeg fikk bildet inn på datamskinen at jeg så hvor rotete det var rundt i denne hagen. Det hadde jeg glatt oversett i min natterus. Men lyset var fint.

Akerselva var spesielt romantisk vakker denne vinternatten. Sto lenge på Hausmanns bro og bare nøt stillheten - før jeg fant ut at det var på tide å løpe hjem og spise opp pizzaen til søsteren min.

Rakafant

Fredag får jeg lønn. Imens får jeg spise matrestene til søster.

Champagnefin

Jeg var på vinmonopolet i lunsjen i dag. Det hender seg rett som det er at lunsjpausen brukes til dette. Mest fordi polet ligger så hendig til i forhold til jobben, men også fordi jeg er glad i vin. Vel, uansett trodde jeg at jeg hadde hele polet for meg selv. Det var tomt og den eneste synlige ansatte, satt i kassa og snakket i telefonen. Nok digresjoner, det viste seg nemlig at jeg likevel ikke var alene i der likevel. Rett før jeg ankommer kassen med min italienske, røde nyhet - løper et lite, gråhåret vesen med store, flaskeklingrende kurver foran meg og henvender seg mot kassamannen i telefonen.

-"Åhh... guuuud - denne økologiske champagnen her er jo bare helt nyyyyydelig", hviner damen mens hun lemper 8 stk store flasker på kassabeltet.
- "Et øyeblikk, jeg ringer deg senere", sier mannen i kassa og legger på røret. Så sier han videre til den champagneglade: "Vel, den er god, men det er nok ikke fordi den er økologisk. Du vil merke større forskjell på f.eks. biodynamisk champagne".
- "Men hvaaaa?? Er ikke det det samme?!? "
Kvinnen er tydelig svært forundret.
- "Nei, det er ikke det", sier mannen i kassa.
- "Men den økologiske champagnen har i alle fall ikke blitt behandlet med sprøytemidler", sier damen selvsikkert.
- "Joda, den er faktisk det. Den er sprøytet mot meldugg"
- "Men guuuuuuud!!! Det er jo helt forferdelig!" hviner damen ennå høyere.
- "De bruker en slags Bordeaux-mix, det eneste som fungerer på styggedommen. Derfor får de franske økologiske vinbøndene lov til det."
-"Gisp!" Damen gjør store øyne mens ansiktet mister farge. Så spør hun forsiktig, akkurat som om hun er redd for svaret som skal komme: "Hva i all verden er det i denne mixen da?
-"Det er en blanding av kobbersulfat og vann"
-"Iiiiiiiiik - kobbersulfat er jo absolutt ikke bra for meg! Oioioioi...... uff og uff..... Dette ante jeg virkelig ikke. Nei og nei. Ja, da lærte jeg noe nytt i dag også.
-"Ja, det er mye man ikke vet", sier den vel vitende kassamannen.
-"Jeg vet i allefall at jeg aldri kommer til å kjøpe denne Champagnen mer" sier damen mens hun hoderystende går ut av døren med fulle poser av djevelskapen.

Ny tid for bygderåneren

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nationen

Vanligvis er man ikke ordentlig råner før man er 18 år og kan kjøre bil. Men i noen bygder, som den jeg kommer fra, er det vanlig å være tidligere ute. Ikke med bil - neida, her tar man traktoren fatt.

Det fine med traktoren er at man kommer seg fra A til B på fire hjul. Problemet med traktoren er ikke bare at det oppstår problemer når man blir utfordret til børning og generell støyende, røykfull dekkaktivitet (å spinne rundt og svi traktordekk er nok ikke spesielt enkelt), men også kjørehastigheten på dette kjøretøyet, som vi helst ser ute på et jorde, kan på langt nær sammenlignes med bilenes fart.

I 2005 kom et EU-direktiv som senket maksfarten på traktorer ned til 40 km/t. Nå har samferdelsministeren gitt en generell dispensasjon til å øke farten til svimlende 50 km/t. Traktorrånerne som ikke allerede har trimmet motoren til favorittkjøretøyet sitt, kan nå juble. Årsaken til dispensasjonen er dog ikke råneintegrering av 16-åringer på bygda; nei som samferdelsministeren sier til Nationen: "Det er ikke lenger gitt at fôret ligger rett utenfor fjøsdøra".

Nei, vi må vel kanskje ta en harrytur over svenskegrensa med traktoren også?

The last victim of Lisensmannen

Aaaaargggghhhh!!
Så utroooolig irriterende. Faen.

Jeg tar ikke telefoner med skjult ID. Jeg har brent meg så mange ganger på tvilsomme telefonselgere og annet pakk at jeg har satt en regel at de som ikke er redelige med å vise hvem de er, de får heller ikke snakke med meg.

Jeg aner derfor ikke hvorfor jeg mistet hodet og dermed tok telefonen nå.

Det var skjult nummer.

Jeg skulle akkurat til å gå fra jobb.

Jeg var sulten som en hest.

Det var NRK.
Faen.

Og jeg som hadde tenkt på ærlig vis å betale lisensen i år slik at vi slapp dette året å sitte i mørket og be alle vennene våre om ringekoder på ringeklokka slik at vi sparte de pengene det koster for å ha tv i dag.Men nå ble jeg regelrett tatt på senga - det var som å snakke med en eldre, belærende lektor som visste alt du hadde gjort galt og jeg klarte ikke på noen som helst måte å lure meg ut av det nettet jeg var fanget i. Han klarte til og med på en eller annen finurlig måte å finne ut at jeg hadde hatt TV'n såpass lenge at jeg får regning for deler av 2007 også. Jeg følte meg regelrett avskrellet. Rått og brutalt høvlet over med en sløv potetkreller.

Det var vel kanskje til pass for meg. Men det passet overhodet ikke i dag.

Young Folks

Og når jeg er trist får blant annet denne låta meg til å bli i godt humør igjen :)
Forsov meg nesten to timer idag etter å ikke ha sovet et minutt den forrige natta. Sov mye i jula og det gir sine utslag.

Bleikliruggen 1987-2007

Ruggen og meg i Nybusjøen, fra rideleiren i 1993

I dag fikk jeg vite at gamlehesten min ikke lever lenger. Jeg har følgelig vært klar over at det er en tid for alle, men det kom mer følelser enn jeg hadde ventet da jeg først fikk vite det. For de som har lest dagboknotatene til Frikke 16 år, så kan jeg jo si at Ruggen var det eneste levende vesenet som fikk den samme informasjonen som dagboka mi fikk; om ikke mere. Altså var han en viktig støttespiller for en usikker sjel gjennom ungdommens herjinger. Vi fikk ham som føll i 1987 og han var hos oss til 2000. I 1994 fikk vi en bestekamerat til Ruggen, og han het Corniche og var varmblodshest i motsetning til Ruggen som var kaldblods. Ulikhetene til tross, så var disse to uatskillige fra første møte og veldig avhengige av hverandre. Det var derfor spesielt artig for meg og min søster, etter å ha fått papirene på sistehest, å finne ut at begge hestene våre var født på samme dag, 18. juni 1987.

I 2000 ble begge to, grunnet studier, solgt til en familie på en gård i nabobygda. Vi var veldig glad hestene fortsatt fikk være sammen. I dag er begge to borte, noe som er trist, men ganske naturlig. Vi vet de hadde det veldig bra der de var på slutten av livet sitt. Og når tiden var inne, slapp de slakteri, og ble i stedet avlivet i rolige omgivelser der de trivdes best, -på beite med hodet ivrig nede i en gresstust.

Jeg har savnet han mye, gamleruggen er fortsatt ironisk nok stadig en superhelt og livredder i drømmene mine. Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke besøkte ham mer de senere årene. Det er flere år siden sist nå, og akkurat det gnager meg langt inne i hjerterota. Men nå er det for seint. Så nå er jeg bare veldig, veldig trist.

Her er Corniche fremst, mens hodet til Ruggen skimtes helt til høyre.

Nytt år

Nudler ble årets første kveldsmat. Håper det ikke også blir årets siste kveldsmat. Tenkte bare å ønske de som stikker innom her av og til, et riktig godt nyttår. I morgen er det atter jobb og det er forsåvidt greit så lenge helgen kommer fortere enn vanlig.

Tenkte å dele denne dagen for akkurat 12 år siden med dere. Frikke 16 har feiret nyttårsaften, men er skuffet, både over seg selv og festen, og over den manglende kjærligheten.

Mandag 1. januar 1996

I går var det nyttårsaften og jeg var på festen til Siri, Maren og Lise. Jeg gledet meg til å drikke øl og dermed bli i godt humør, men plutselig følte jeg absolutt ikke for øl eller annen alkoholholdig drikke. Der satt jeg edru og så på de andre som hadde det gøy. Det var flest folk fra Elverum der. Sånne som jeg ikke kjente, altså de interesserte meg ikke. Det var heller ingen gutter der og og festen i seg selv var ikke så mye å skryte av. Jeg drømmer om Øystein. Kommer jeg noen gang til å prate med ham igjen? Lurer på om han noen gang tenker på meg? Jeg hater hun jenta som Øystein er sammen med. Skulle ønske jeg bare kunne dratt ned til ham, ringe på og bare spørre etter ham. Sitte på rommet hans, høre på musikk og prate. Kanskje kline litt hvis han ville. Fy faen, det hadde vært drømmesituasjonen min, og det mener jeg. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg ikke orket mer alkohol i går. Før var det jo mye lettere, jeg helte i meg fem øl om gangen. Denne gangen klarte jeg såvidt å presse ned to stk. Tragisk!