To situasjoner i går gjorde at jeg jeg tenkte tanken ovenfor:1. Jeg hadde utsatt til absolutt siste liten med å kjøpe nytt månedskort. Noe jeg innså da jeg kom på bussen. Nå tror du sikkert jeg fikk bot på 950 kr osv - men det var ikke så ille. Det var bare at uten gyldig månedskort, måtte jeg i stedet betale 30 kr til sjåføren for å komme meg til jobb. Uansett var det unødvendige penger rett ut av vinduet siden jeg kunne ha planlagt dette bedre.
2. Jeg var på vei til konsert på kvelden. Så oppdager jeg at jeg har glemt å ta med lepomaden min. I stedet for å løpe tilbake, tenker jeg at jeg heller stikker innom rema, for der koster en lypsyl bare 5 kr. Det er ikke det at jeg er avhengig av lepomade - men når jeg først vet at jeg abolutt ikke har dette produktet, laget av fett og oljer for å gjør leppene myke, så føler jeg at disse automatisk blir rene ørkensletter. Altså - jeg måtte ha lepomade, og det fort. Så stikker jeg innom rema... Det var en kø som dette innlegget er langt og uvesesentlig, men jeg var allerede sent ute for å møte noen. Jeg løper derfor over til Narvesen - de har en lepomade, en blå Lypyl bak kassa.
Til 25 kr! .... Fem ganger så mye som på Rema...
Jeg betaler og løper ut.
Frustrert.
Over meg selv.
Dette er i grunn bare fillebeløp - 55 kr på en dag som var totalt unødvendige. Men dersom vi ser dette i perspektiv, så vil daglig latskap fra min side kunne koste meg... skal vi se........ ca i overkant av 20.000,- i løpet av et år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar