Jeg sitter på t-banen, i en av disse nye vognene med seter langs sidene. Jeg oppdager en tikkende lyd som kommer nærmere - og plutselig står en kvinne med blindestokk rett foran meg. Så stikker hun mer eller mindre denne stokken rett inn i magen min.-Au!
-Oj - beklager. Sitter noen der?
- Ja
- Er det ledig ved siden av deg?
- Ja, det er det. Jeg kan ta ned setet for deg.
- Tusen takk!
Jeg hjelper kvinnen på plass og jeg tenker ikke noe mer over henne eller situasjonen inntil mitt skråblikk oppdager at hun har en mobiltelefon i hendene. Jeg tenker hun kanskje har en blindetelefon, og nysgjerrig som jeg er går skråblikket mitt over til et vanlig blikk og jeg tar meg selv i å se ned på dette elektroniske verktøyet hennes. Stor blir overraskelsen da det viser seg at mobilen er en helt vanlig en. og hun sitter og ser på bilder, altså mms, samt leser og skriver vanlige tekstmeldinger. Jeg undrer meg. Men før jeg får undret ferdig, skal hun av - tar frem blindestokken - og tikker videre med denne av sted.
Om hun ikke er svaksynt, så ser jeg klart fordelene med å late som - og dermed være garantert en sitteplass. Men jeg tror selvfølgelig ikke det. Hun må bare ha vært ekstremt nærsynt. Beyond colabunn-briller lizm.
1 kommentar:
Siden jeg mer eller mindre bor på blindeforbundet opplever jeg ofte interessante saker relatert til blinde. Denne gang tenkte jeg på den blinde damen jeg så som etter etter en kort strekning med konstant akselerasjon til slutt løp med staven i luften foran seg rundt et hjørne. Tøff blinding.
Legg inn en kommentar