Jeg fortsetter denne serien. Antageligvis er denne morsommere for meg å lese enn for andre, men pytt. Jeg er fortsatt fjortis, dvs. 16 år. Og denne dagen setter jeg mitt første politiske standpunkt.Torsdag 7. september 1995
Nå spiller en eller annen radiokanal en 60-tallslåt som heter "Stand by me". Når jeg hører sånne melodier blir jeg helt sentimental. Helt nydelig, altså! Nå er Karen hos Kjersti og ser på video. Æsj, nå sender den drit-dårlige radiokanalen en dårlig 90-talls kliss. Blææh! Sånn! Det var bedre. P4 sender Voulez Vous med ABBA. Karen var på ridning i dag. Nasrin lånte nemlig hesta. I dag ble jeg heldigvis ferdig med norskstilen min. Den er dritdårlig. I dag har mor hatt bokmøte. Dødsinteressant. Jeg må se 2. episode av Stompa på tirsdag, selv om det er matteprøve på onsdag. I dag sa xxxx "hei" til meg. Men jeg så på ham at han tenkte, "Æsj, så stygg hun er". Det gjør meg jævlig glad. Jeg hater Frankrike fordi de har har sprengt en atombombe i Stillehavet. Hele verden er i mot, men Chirac gir seg ikke. Han skulle ha vært hengt. Jeg har tenkt å melde meg inn i "Nei til atomvåpen", men jeg vet ikke hvordan man gjør det. I dag var det folkemøte på TV. Alle partilederne var samlet til debatt. I dag handlet det om innvandrerpolitikken, og Carl I. Hagen var dum. Jeg har funnet ut at jeg er interessert i norsk politikk og sympatiserer med de på venstresida. Nå kom Karen hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar