Joda, du ser riktig. Tjue meter fra inngangsdøra vår, er det en esperanto-sjappe, nærmere bestemt lokalene til Norsk Esperanto-Forbund (Norvega Esperantista Ligo)Mer om esperanto:
Språkets navn kommer fra pseudonymet «Doktoro Esperanto» («doktor håpefull»), som opphavsmannen dr. Ludwik Lejzer Zamenhof brukte da han publiserte sitt forslag til internasjonalt hjelpespråk i 1887. Tanken bak var at esperanto skulle fungere som et felles språk, på tvers av språk-, religion- og kulturbarrierene, og dermed også føre til økt kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker under krig og konflikt. Ingen land har adoptert esperanto som et offisielt språk.
Er esperanto kaldt og livløst -- eller varmt og livfullt?
En kan uttrykke det samme på esperanto som på andre språk, hvilket emne det enn måtte dreie seg om. En kan gi uttrykk for vitenskap og filosofi, men også for kjærlighet og hat. En kan banne og en kan rose folk, en kan uttrykke både glede og sorg. Som litteraturspråk står det slett ikke tilbake for andre språk. Men ingenting av dette er jo i og for seg esperantos egen fortjeneste. Det kommer jo av at det å uttrykke seg kaldt/varmt og livløst/livfullt henger mer sammen med den som uttrykker seg, enn det språket som benyttes. Hva som er kaldt og varmt språk, er noe som har mer å gjøre med språkbruk og språkbrukere enn med språket selv... Så svaret er vel: Verken esperanto eller noe annet språk er kaldt, varmt, livløst eller livfullt i seg selv. Alt avhenger av den som bruker det. (www.esperanto.no)
Greit å vite!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar