Frikkes frekke ungdom #4

Jeg fortsetter med å pinlig utlevere meg selv. Frikke 16 har nok en av sine bedre dager denne høstdagen i september. Hun er også antageligvis blitt forelsket, dog ulykkelig.

Tirsdag 12. september 1995

I dag skjedde noe helt fantastisk! Da jeg satt og venta på bussen på Stortorget, så kom "Anders"! Og han smilte og sa hei, og så satte han seg like ved meg (selv om det var mange andre ledige plasser). Så begynte han han å prate til meg. Herregud, jeg var i den 7. himmel. Først spurte han om jeg hadde sett han som hadde nettopp hadde kjørt på han. Jeg misforstod selvfølgelig og svarte "Nei, men jeg hørte den". Jeg misforstår alt. Han så litt rar ut da jeg svarte det. Så spurte han om hvilken buss jeg tok. Jeg svarte at jeg tok en eller annen buss mot Elverum. Så spurte han om når den gikk og hvor mye klokka var. Jeg visste ikke helt, men jeg sa at jeg trodde den var 14.40. Da gikk "Anders" inn på en buss og spurte en bussjåfør og den var visst 14.38! Da kom plutselig en bybuss og han sa at han heller tok den. Og han sa faktisk hadet til meg. Jeg var bare helt i den 7. himmel.
Da han satt på bussen sin og bussen kjørte forbi meg, smilte han også til meg. He made my day! Etterpå satt jeg og lo lykkelig i 10 min. Magen min spratt som ei loppe og jeg klarte ikke tenke på noen andre enn han. Tenk at den rådeilige og dødskjekke gutten gadd å gå bort til lille, stygge meg. På en måte gjør han det verre for meg. Jeg vet jeg aldri kan få ham, og hver gang han ser på meg blir jeg ennå mer forelska. Nå håper jeg egentlig at jeg ikke ser han i morgen, for jeg vet jeg blir skuffa.