Etter en lang dag med flytting av min mormor, tar Erik og jeg trikken hjem sent lørdag kveld. Det er relativt fullt og livat på trikken, mange som skal ut eller hjem for å ha det gøy. Midt blant disse sitter en mann. En mann som tydeligvis ikke vil synes. Mannen er høy og tynn med masse grått krusehår samt en lang grønn cordfløyelsfrakk. Sikkert 50+. Han sitter og holder febrilsk busstabellen sin tett foran ansiktet. Denne mannen tror han ikke synes, men han synes som bare det.Han er rastløs, han begynner å gå og småløpe frem og tilbake i trikken med denne busstabellen foran ansiktet og øynene. Han ser redd ut. Han ser ikke helt beregnelig ut - kall det lunefull. Alle på trikken har lagt merke til ham. Jeg får en følelse av et vilt dyr som er stengt inne. En ganske ekkel følelse. Da vi går av trikken merker jeg at jeg blir lettet av at han ikke går av på samme sted som oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar